Møter Trump til atomprat på golfbanen

Donald Trump reiser på sitt første besøk til Asia inkludert Japan i begynnelsen av november, og en ny golfrunde mellom den amerikanske presidenten og den japanske statsministeren er allerede avtalt.

De to er begge sterke golfentusiaster, og den japanske golfproffen Hideki Matsuyama, som er en av verdens beste spillere, er invitert med, ifølge en japansk tjenestemann.

• Les: Golfdiplomati for Japans Abe og USAs Trump

Nord-Korea ble også hovedtema forrige gang Trump og Abe møttes, både ved middagsbordet og på golfbanen.

For midt under middagen på Trumps golfklubb Mar-a-Lago kom beskjeden om at Nord-Korea hadde avfyrt en rakett i retning Japan, og det vakte oppsikt at de to lederne fikk overlevert dokumenter og beskjeder og diskuterte hendelsen midt blant vanlige gjester.

Vant valget

Shinzo Abe forblir Japans statsminister etter at Abes liberaldemokratiske parti LDP og regjeringspartneren Komeito får et klart flertall i den japanske nasjonalforsamlingen.

Abe sier at Nord-Korea og provokasjonene fra Pyongyang står øverst på agendaen og den gjenvalgte statsministeren lover et «sterkt og bestemt» diplomati for å tvinge det nordkoreanske regimet til å skifte kurs.

Forlater pasifist-paragrafen?

Stemmeopptellingen viser at LDP og Komeito ligger an til å få 312 plasser i nasjonalforsamlingen, og med det to tredels flertall.

Det innebærer at statsministeren kan gå videre med å endre den japanske grunnloven, hvor striden står om paragraf 9.

Paragraf 9 begrenser sterkt Japans militære virksomhet. Landet kan ikke gå til krig eller ha væpnede styrker med «krigspotensial», og japanske soldater har ikke kunnet delta i krigføring i utlandet.

Grunnloven ble innført under oppsyn av den amerikanske okkupasjonsmakten etter 2. verdenskrig. Som motytelse lovet USA å forsvare Japan militært, selv om Japan i 1954 fikk opprette en såkalt selvforsvarsstyrke.

I de siste årene har USA tatt til orde for at grunnlovsbestemmelsen bør oppheves, slik at Japan kan ta større ansvar for sitt eget forsvar og delta i felles utenlandske militære operasjoner. USA har fra 1945 og til nå hatt en stor militær tilstedeværelse i landet.

Selv om statsminister Abe lenge har hatt grunnlovsendring som mål, er ikke det ukontroversielt i Japan. Flere av partiene er imot en endring, det har vært store demonstrasjoner for å forsvare artikkel 9 og allianser av organisasjoner og enkeltpersoner som også kjemper for dette har vært nominert Nobels fredspris flere ganger.

LDPs koalisjonspartner Komeito er i utgangspunkt et pasifistisk parti, men endte med å støtte at japanske soldater kan delta i krigføring i utlandet.

En oppmykning av «fredsartikkelen» kan føre til at Japan i fremtiden vil spille en langt mer aktiv militær rolle i regionen. Dette kan igjen påvirke hvordan landet kan svare på truslene fra Nord-Korea, som forsøker å skaffe seg både atomvåpen og langtrekkende raketter.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un har flere ganger direkte truet Japan, og har gjort det klart at noen av rakettene som har vært avfyrt er ment å ramme landet og ikke minst de amerikanske basene der.

Lengstsittende i Japan

Abe er med valgseieren i ferd med å bli Japans lengstsittende statsminister. Han ble første gang utnevnt til posten i 2006, men måtte gå av allerede året på grunn av skandaler innad i regjeringen. I 2012 kom han tilbake som regjeringssjef og har vært det siden, etter at LDP trakk det lengste valgstrået også i 2014.

Men heller ikke den siste perioden har vært skandalefri, hvor også statsministeren har blitt kraftig kritisert for uheldige og tvilsomme disposisjoner av statens midler.

Eksperter mener økonomisk og sikkerhetsmessig stabilitet, er årsakene til at LDP og Abe klarte å vinne valget. For opposisjonen har ikke klart å samle seg. To av partiene som har fremstått som de viktigste under valgkampen, ble stiftet bare uker før valget.