NRK Meny
Normal

Mørket over Moskva

Ukens korrespondentbrev er postlagt i Moskva, etter drapet på Boris Nemtsov. Et drap som har fått frem pessimismen hos mange russere.

Blomster for Boris Nemtsov

SISRE HILSEN: Mange valgte å legge ned blomster for å minnes Boris Nemtsov, som ble skutt og drept 28. februar.

Foto: Morten Jentoft / NRK

I mitt siste korrespondentbrev, skrevet like etter nyttår, tok jeg dere med nedover den nyrenoverte Pjatnitskajagaten ikke lang herfra hvor jeg bor, litt sør i sentrum av Moskva. Det var mange som satte pris på å høre noe litt annerledes og positivt her østfra, i en tid som er preget av krig og isfront mellom øst og vest.

Noen uker seinere hadde jeg noen venner fra Norge på besøk, og selvfølgelig ville jeg vise dem nettopp dette hyggelige område av den russiske hovedstaden, med gågater og kafeer og restauranter.

Dessuten er Pjatnitskaja en direkte innfallsport til det sentrale Moskva. Gaten fortsetter nesten direkte over Moskva-elven til den Røde plass, over den store Moskvoretskbroen, der du har fantastisk utsikt mot Kremlborgen med alle sine løkkupler.

Drap i nabolaget

Men neste gang jeg gikk over denne broen var det ikke for å vise gjester det imponerende sentrum av Moskva. Det virker som selv mine forsøk på å løfte opp en positiv side med livet her i øst brutalt blir skutt ned.

Morten Jentoft i Moskva

DEKKET DRAPET: Russland-korrespondent Morten Jentoft på stedet hvor Boris Nemtsov ble drept.

Foto: Morten Jentoft / NRK

Som Boris Nemtsov ble det nettopp her på Moskvoretskbroen klokken 23.31 natt til 28. februar. Alle slike brutale drap på kjente personer gjør noe med en. Men det blir likevel helt annerledes når det skjer så nært, ja nesten i nabolaget.

Selv fikk jeg høre om drapet da jeg skulle gå å legge meg denne fredagskvelden, og som vanlig slo på radioen for å få med de siste nyhetene fra radiostasjonen Ekho Moskvy, eller på norsk Moskvas ekko. Og et raskt søk på internett gjorde at jeg noen minutter seinere kunne rapportere på direkten i Kveldsnytt at den kjente opposisjonspolitikeren virkelig var skutt, på åpen gate i sentrum av Moskva.

Da jeg under tolv timer seinere kom til drapsstedet, var det en underlig stemning som møtte meg. Det var som om mange av dem som kom med sine blomster ikke helt hadde tatt inn over seg at en av landets mest kjente opposisjonspolitikere var drept, rett utenfor murene til Kreml, maktens midte i det veldige Russland.

God bevoktet område

Var det virkelig planlagt at drapet skulle skje akkurat her, og ikke i en mørk bakgård eller i en heis, noe som ofte er vanlig med bestilte drap utført av leiemordere? Sammen med fotograf Jurij Linkevitsj så jeg meg rundt for å se hvor de nærmeste overvåkingskameraene var.

Dette området må være et av de mest bevoktede i Russland, med politi på hvert gatehjørnet og representanter for de hemmelige tjenester i sivil, som raskt griper inn hvis du viser det minste tegn på å foreta deg noe ulovlig. Men vi fikk snart vite at de store kameraene som er montert oppe på murene av Kreml var ute av drift på grunn av vedlikehold og at det hadde tatt hele 12 minutter før den første politibilen hadde kommet fram til drapsstedet.

Da hadde selvfølgelig morderen og hans medhjelpere hatt et hav av tid å stikke seg vekk i storbyjungelen i Moskva.

Overvåkningsvideo viser Boris Nemtsov rett før han blir drept. En søppelbil skjuler drapshandlingen og videoen viser en mann som flykter fra stedet og inn i en ventende bil.

Hvor går veien videre?

Mange av dem som jeg traff denne lørdagen på Moskvoretskbroen sa de heller ikke trodde at dette drapet kom til å bli oppklart. Jeg så at mange av dem hadde et slags resignert uttrykk i ansiktet. Hvor går Russland videre nå?

Boris Nemtsov hadde mange fiender. Frittalende og ofte arrogant som han var, helt fra han trådde inn på den politiske arena på begynnelsen av 1990-tallet.

Den talentfulle fysikeren fra Gorkij, byen som blant annet takket være ham fikk tilbake sitt gamle russiske navn Nizjnij Novgorod. For utenlandske korrespondenter ble han en yndling.

Boris Nemtsov i 1998

INN I POLITIKKEN: Boris Nemtsov, her fra 1998, da den russiske økonomien kollapset.

Foto: MAXIM MARMUR / AP

Et symbol på at et nytt og moderne vestvendt Russland var under oppseiling. Intelligent, vittig og flytende i engelsk valfartet vi til Nizjnij for å se hva Nemtsov kunne få til som guvernør i den tidligere lukkede byen hvor nobelprisvinneren Andrej Sakharov hadde sittet innesperret, forvist av sovjetmyndighetene for sin kamp for demokrati og frihet.

Så trådde Boris Nemtsov inn på den sentrale politiske arena i Russland, som visestatsminister under den da allerede sykelige og svake president Boris Jeltsin. Det lignet på et politisk selvmord, og Nemtsov forsvant hodestups ut av maktens korridorer samtidig som den russiske økonomien kollapset i august 1998.

Ga seg aldri

For mange russere ble han et symbol på alt som gikk galt i det nye og demokratiske Russland, selv om alle visste at det knapt var mange veier utenom en smertefull omforming av et samfunn som var fullstendig skakkjørt under tiår med militarisert plan-styrt sovjetøkonomi.

Etter noen år som markant opposisjonspolitiker i det russiske parlamentet Dumaen, havnet Nemtsov ut på sidelinjen av russisk politikk. Folk var lei Nemtsov og liberalernes eksperimenter, og Vladimir Putins «suverene demokrati» tok fullstendig kontroll over russisk samfunnsliv, også de store TV-kanalene. Men Boris Nemtsov var der hele tiden og ga aldri opp, selv om det i perioder nok var slik at han var mer å se i utenlandske TV-kanaler enn russisk.

President Putin

PROBLEM FOR PUTIN: Russlands president har lovet å komme til bunns i hvem som drepte Boris Nemtsov, en av Putins mest kjente kritikere.

Foto: RIA NOVOSTI / Reuters

Han fortsatte sin kritikk mot det han kalte et stadig mer udemokratisk styre fra president Vladimir Putin, ofte med en gammeldags megafon i hånden, og de seinere år også i direkte sammenstøt med politiet.

Bildene av Nemtsov som blir forsøkt revet ned fra en talerstol, er blitt et slags symbol for hans og den russiske opposisjonens kamp mot et stadig mer overlegent og autoritært maktapparat.

Sto på til det siste

Jeg møtte Boris Nemtsov noen ganger, og han utstrålte alltid en slags optimistisk urkraft, som om ingen ting kunne stoppe ham. Jeg visste at han var kjent som en damenes venn, og at han hadde barn med flere kvinner, noe som stadig ble trukket fram av den stadig mer ensrettede og statskontrollerte russiske pressen.

«Selv ikke hans kone vil lenger stemme på Nemtsov» ble det sagt i en periode, i et forsøk på diskreditere en mann som politisk lå nede. Men han var der likevel helt til det siste. Som et friskt pust som bare timer før han ble skutt ga et lengre intervju til en av de få uavhengige mediene som finnes her i Russland, den før nevnte radiostasjonen Ekho Moskvy.

Boris Nemtsov ble i 2013 valgt inn i bystyre i industribyen Jaroslavl nordøst for Moskva, der han i kjent stil stilte spørsmål til hvordan byens midler ble disponert, og om de folkevalgtes integritet i forhold til finanskreftene i byen.

Han jobbet også med en sak der leger forfalsket diagnoser for å tjene penger. Også var det selvfølgelig konflikten i Ukraina, der Nemtsov like før han ble skutt skulle ha gjort ferdig en rapport om det som hele verden bortsatt fra Putin og fremdeles et knapt flertall av alle russere innrømmer; at regulære russiske styrker har vært involvert i konflikten i Donbass.

Hadde mange fiender

Helt fra starten har også russiske etterforskningsmyndigheter sagt at Nemtsovs uforbeholdne støtte til det franske satiretidsskriftet Charlie Hebdo og kritikk av unnfallenhet blant russiske muslimer i forhold til ytringsfrihet, kan være et motiv for å ta ham av dage.

Boris Nemtsov hadde altså mange fiender, men likevel er det et steg å gå fra å kritisere og delvis true en politisk motstander til å ta livet av vedkommende.

«Men slik er klimaet her i Russland nå at det blir nesten akseptabelt å ta livet av politiske motstandere» sa en av dem som jeg møtte på Moskvoretskbroen denne sure lørdagen den siste dagen i februar.

 Nemtsov under demonstrasjon mot Putins styre

OMRINGET: Opprørspoliti følger nøye med på Boris Nemtsov under en demonstrasjon mot Putins styre i 2011.

Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / Afp

Viserektor trakk seg

Ikke mange dagene tidligere hadde president Vladimir Putins tilhengere arrangert sin anti-Maidan demonstrasjon der personer som Boris Nemtsov ble betegnet som femtekolonister, altså undergravere av det russiske samfunnet. Men kanskje begynner nå folk å få nok av den nasjonalistiske retorikken.

Da Vladimir Talismanov, viserektor ved Moskvas institutt for fysikk og teknologi etter mordet gikk ut på den populære russiske internettportalen VKontakte og skrev at Nemtsov var finansiert av amerikanerne og at de var de som nå hadde tatt dette avskummet av dage, så fikk studentene og ansatte ved instituttet nok.

«Det som har skjedd er en tragedie og skal ikke bli sett på som noe annet» skrev de, og beklaget også over for Anton Nemtsov, Boris Nemtsov sønn, som er student ved instituttet. Talismanov har seinere beklaget det han skrev og har også trukket seg som viserektor ved instituttet.

Tilståelse – men under tortur?

Nå mener russiske etterforskere at de er kommet et langt stykke på vei i å oppklare drapet på Boris Nemtsov, og som så ofte før når det snakkes om politiske drap og kriminalitet i Russland, leder sporene til Tsjetsjenia og det urolige Kaukasus.

Først fikk vi høre at Zaur Dadajev, en tidligere offiser i den tsjetsjenske militsstyrken under republikkens president Ramzan Kadyrov, var siktet for medvirkning til drapet sammen med en annen mann fra Kaukasus, Anzor Gubasjev.

Dadajev skulle under avhør ha kommet med en tilståelse om sin medvirkning. Seinere hadde Dadajev sagt til en menneskerettighetsaktivist at han hadde innrømmet sin medvirkning under tortur, og dermed var spekulasjonene i gang.

Er tsjetsjenerne igjen gjort til syndebukker, eller er de blitt brukt i et større spill, der kanskje selv ikke den mektige russiske presidenten Vladimir Putin har full styring?

Zaur Dadajev

TILSTO: Zaur Dadajev innrømmet drapet på Boris Nemtsov, men har siden fortalt at han tilsto etter tortur

Foto: PHILIPP KIREEV / Afp

Drømte om eget sted

Konflikten i Tsjetsjenia har jeg hatt med meg fra min første tid som korrespondent for NRK i Moskva. Min første reportasjereise i 1996 gikk nettopp til denne lille republikken ved foten av Kaukasus-fjellene, og seinere har jeg besøkt området en rekke ganger, og hatt mye kontakt også med tsjetsjenere i Norge.

En av disse traff jeg på flyet fra Oslo til Moskva for noen uker siden, og vi ble sittende og snakke sammen om felles kjente og om framtiden for dette stolte, men dessverre også ganske traumatiserte folket.

Selv har han bodd lenge i Norge og er for lengst norsk statsborger, men holder kontakten med hjemlandet. «Jeg drømmer om å bygge meg et lite sted oppe i fjelldalen der min slekt kommer fra. Da må du komme å besøke meg», sa han, og jeg vet at han mener det. Gjestfrihet er en hellig dyd for tsjetsjenerne, selv den verste fiende blir på et vis fredet hvis han klarer å bli invitert innenfor husveggene til en tsjetsjener.

Hvem er det som styrer?

Men utenfor husveggen er det ofte krig, og spørsmålet er hva som nå kommer til å skje med de tsjetsjenerne som er anklaget for å ha drept Boris Nemtsov.

Hvem er det som styrer det som nå skjer og som igjen har skapt uro for oss som bor i den russiske hovedstaden. Kan det komme nye politiske drap og hvilke krefter er det som er interessert i å destabilisere den politiske situasjonen?

Det blir neppe en kjedelig vår for oss som prøver å følge begivenheten utover våren her i verdens største land.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt