Et Russland i endring – stor endring

Har Moskva forandret seg mye? Dette spørsmålet får jeg nesten hver dag fra folk jeg snakker med, både nordmenn og russere. Og svaret jeg gir er alltid det samme; ja, og det til det positive.

En stor flyplassforvandling

Dette kan kanskje høres litt merkelig ut i en tid da det stort sett er negative nyheter som kommer ut om situasjonen her i vårt østlige naboland. Men jeg har tenkt å fortellere dere litt om hvordan jeg har opplevd å komme tilbake til en by jeg bodde fire år i på slutten av 1990-tallet.

Den første forandringen som de fleste som kommer hit med fly merker, er de helt nye flyplassterminalene. Og hvor viktig er ikke førsteinntrykket når du kommer til et nytt land!

Og her har russerne virkelig gjort stormskritt framover i forhold til hvordan det var her på 1990-tallet. Den gangen kunne det være et sant mareritt å ankomme, og for så vidt også dra fra Sjeremetjevoflyplassen nord for Moskva.

Den gråbrune nitriste hovedbygningen, bygget i forbindelse med OL i 1980, var stygg utenpå, og mørk og dyster inn i. I tillegg var den preget av dårlig skilting, lange køer og ofte svært lite imøtekommende passkontrollører og tollbetjenter.

Mange ganger var man helt utslitt før man kom fram til selve utgangen, eller endelig kunne sette seg en drosje, etter å ha kverulert i lang tid om prisen for å kjøre inn til sentrum av den russiske hovedstaden.

(Saken fortsetter under bildet)

Metro og Aeroexpress

En korrespondentkollega fortalte meg at han alltid la inn ekstra tid for en øl på flyplassens irske pub, for å roe seg ned etter møte med det russiske flyplassbyråkratiet.

Nå har Sjeremetjevo, i likhet med de to andre hovedflyplassene i Moskva, Vnukovo og Domodedovo, fått helt nye terminaler. Turen gjennom pass og toll går stort sett helt greit, og bagasjen kommer også fort på båndet.

Unntak er det selvfølgelig, noen av mine nyttårsgjester fortalte meg at de fikk minner om gamle dager da den kvinnelige passkontrolløren plutselig begynte å spørre om alderen som stod i passet virkelig stemte.

Inn til byen reiser man nå med de nye flytogene, alle flyplassene har fått egne togterminaler som på vel en halv time frakter oss inn til sentrum av Moskva. Derfra er mulig å reise videre med metroen, undergrunnsbanen.

Aeroexpress, som flytoget kalles, er kanskje ikke verdens raskeste, men det er likevel en revolusjon i forhold til tilstandene for 10–15 år siden, da det å rekke et fly kunne være et sjansespill på grunn av de endeløse køene som ofte var helt uforutsigbare.

Gratis metrosurfing

En tur med bil ut til Sjeremetjevo-flyplassen kunne ta to til tre timer. Nå vet du nøyaktig hvor lang tid det tar å reise, og kan planlegge etter avgangene med flytoget. Og velger du en drosje inn til byen, så kan du bestille denne drosjen enkelt med et par tastetrykk over mobilen før du reiser.

Så står drosjen der og venter, regningene er allerede belastet kredittkortet, og det er slutt på pruting og krangling om prisen. Jo da, jeg vet at slik er det også mange andre steder i verden, men for meg som bor her i Moskva er dette en stor og positiv forandring i forhold til situasjonen på 1990-tallet.

Metroen har alltid vært Moskvas stolthet, og gjerne noe vi utlendinger som bor her viser fram når vi har gjester på besøk. Majakovskij og Kiev stasjonene er som et dykk ned i russisk og sovjetisk historie, i tillegg til at stasjonene ligger tett og gjør det trygt og sikkert å bevege seg rundt blant byens øvrige attraksjoner.

Like før nyttår kom så meldingen om at du nå kan surfe gratis på metroens eget trådløse internett. Riktignok må du da ha en mobiltelefon som registrert her i Russland. Gratis WiFi er ellers blitt en selvfølge nesten over alt her i den russisk hovedstaden.

Selv den minste kafe må reklamere med dette for å få gjester, og Russland har i løpet av svært kort tid tatt steget inn i de sosiale mediers verden med stormskritt. Da opposisjonspolitikeren Aleksey Navalnyj på lille nyttårsaften brøt husarresten for å delta på en støttedemonstrasjon for seg selv, tvitret han om det han gjorde, nettopp fra en vogn på metroen.

Fortsatt bilkaos

Biltrafikken er fremdeles et stort problem mange steder i Moskva, og jeg unngår så godt jeg kan å bruke bil når jeg skal bevege meg rundt i byen. Men også her har det skjedde forandringer de siste 10 årene. Da jeg bodde her første gang var det å kjøre bil i Moskva et sjokk og ofte nærmest en kamp for å overleve, der loven om den sterkes rett var den som rådde.

I løpet av få år hadde da bilparken økt dramatisk, uten at det var gater og parkeringsplasser til alle. Parkering skjedde der det var mulig, ofte inn på fortauet eller midt ute i veien. Nå er store deler av sentrum av Moskva blitt parkeringsavgiftssone der folk oppfordres til kun å bruke mobiltelefoner til betaling.

Myndighetene har utrustet en hær av små kranbiler som raskt fjerner kjøretøyer som står feilparkert. Ofte skjer dette så raskt at dette er blitt en stor politisk sak der regelverket nå rett før jul ble forandret slik at du har rett til å få bilen din tilbake der og da, mot å ha betalt en bot selvfølgelig, hvis den ikke er tjoret helt fast på kranbilen.

(Saken fortsetter under bildet)

Og kanskje enda mer overraskende og positivt; syklene er i ferd med å bli en del av gatebilde i Moskva. For en som bodde her på 1990-tallet høres det helt utrolig fordi myke trafikanter den gangen var mer eller mindre fritt vilt.

Nå har syklistene fått sine slagkraftige organisasjoner, og flere steder er det kommet sykkelveier, blant annet på Pjatnitskajagaten som går ikke langt fra her jeg bor inn mot Kremlborgen ved Moskvaelven. Gjennom den store Gorkijparken er det også laget en ny flott sykkelvei langs elvebredden, og flere steder er det muligheter for å leie sykler.

Restaurantbyen Moskva

Nå må jeg si at dette først og fremst er starten på noe som kanskje kan bli starten på en positiv utvikling, for en by som må ha vært en av de mest sykkel-fiendtlige storbyene i verden. Men det er rart hvordan noen sykkelveier og gågater kan forandre en by og gjøre den mer tiltalende og hyggeligere å ferdes i.

Pjatnitskajagaten har røtter tilbake til det 15 århundre, da Moskva ekspanderte sørover fra Kremlborgen. I dag er det en av de mest interessante gatene å ferdes på, med en rekke nyrestaurerte kirker og historiske bygninger, og masse spennende restauranter.

Selv nå i vinterkulden er det alltid masse folk som rusler rundt her, igjen har ombyggingen til myke trafikanter gjort underverker og skapt et nytt rom for oss som bor her i byen.

Allerede på slutten av 1990-tallet var Moskva i ferd med å etablere seg som en spennende restaurant-by, men tilbud som man ikke fant mange andre steder i Europa.

Tvilsomme sovjetrestauranter med en rett på menyen og kelnere som var mest interessert i å veksle penger eller selge svart kaviar var borte. Nye steder, ofte i halvferdige litt primitive lokaler åpnet hver uke. Jeg ble spesielt glad i de små kafeene med mat fra Kaukasus, da først og fremst fra Georgia.

I dag framstår Moskva som et mekka for dem ser er ute etter å prøve spennende mat, selv om jeg som oftest vender tilbake til min georgiske stamkafe fra slutten av 1990-tallet, Gurija i nærheten av Park Kultury-metrostasjonen. Her vet jeg alltid hva jeg får, småretter laget av grønnsaker og bønner, og selvfølgelig det uunngåelige ostebrødet Hatsjapuri.

Nordkoreansk restaurant

Og etter at forholdet mellom Russland og Georgia har normalisert seg så er det også mulig å få tak i god georgisk vin, gjerne tørr Mukuzani. Selvfølgelig finnes det et vel av kafeer med internasjonalt kjøkken i Moskva som server mat som du kan få i Berlin og Paris.

Men det er kjøkkenet fra forskjellige områder i det tidligere Sovjetunionen som gjør forskjellen for Moskva som matby, synes jeg i alle fall. Og er du ute etter det helt eksotiske så finnes er det som trolig er en av verdens få nordkoreanske restauranter, utenom Nord-Korea da.

«Koryo Pyongyang», som betyr noe sånn som Koreas Pyongyang, er selvfølgelig et sted for de spesielt interesserte, men da jeg var innom nå etter nyttår, så kunne jeg konstatere at de har både god og spennende mat, og usedvanlig hyggelige og vakre serveringsdamer.

(Brevet fortsetter under videoen)

Mat er i det hele tatt ikke noe problem her i Moskva, noe det i prinsippet heller ikke var for oss på slutten av 1990-tallet. Forskjellen er bare at vi den gangen ofte måtte kjøre lange veier for å finne butikker med et skikkelig utvalg, nå er det stort sett bare å gå til supermarkedet rundt hjørnet så finnes det meste der.

Døgnåpne butikker

Og mange av butikkene er åpne døgnet rundt. Riktignok har utvalget blitt litt dårligere etter at Russland satte i verk importforbud for matvarer fra EU og andre land som har innført sanksjoner mot Russland på grunn av landets politikk overfor Ukraina.

Dermed er også den svært populære norske laksen blitt borte fra butikkhyllene, eller er den det? Mange er overrasket over å finne pakker med røykelaks fra den til nå ukjente fiskerinasjonen Hviterussland, ryktene forteller at en del av den norske laksene nå går via det slaviske nabolandet i vest, som er i tollunion med Russland.

Uansett kan jeg som forbruker ikke merke noe stor forandring på grunn av sanksjonene, der ser ut til at russiske produsenter har klart å fylle hullene etter de europeiske produkter som er blitt borte, selv om prisene har steget noe.

Dette er altså Moskva ved starten av 2015, selvfølgelig ikke hele bilde og noen av dere vil kanskje si at jeg skjønnmaler situasjonen, i en hovedstad og et land der det demokratiet som vokste fram på 1990-tallet, er truet fra mange hold. Men akkurat den siden av Russland skal jeg nok komme tilbake til, en annen gang.