Denne gongen skal etterforskinga skje under oppsyn av ein såkalla sanningskommisjon. Den skal ha representantar for ofra, den nasjonale menneskerettskommisjonen og den føderale påtalemakta.
Avgjerda kjem etter mistanke om at tidlegare tilståingar i saka er tvungne fram gjennom tortur. Ein rapport utarbeidd av FN, konkluderer med at 43 av dei 129 som har blitt arresterte i samband med saka, er utsette for tortur under avhøyra.
Krass kritikk
Avgjerda frå den meksikanske domstolen rettar krass kritikk mot den tidlegare etterforskinga, som knapt har tatt for seg skuldingane om at den meksikanske hæren var blanda inn i forsvinninga.
Det uoppklara mysteriet rundt dei 43 studentane, som forsvann 26. september 2014, har blitt eit ope sår i Mexico. Det har jamleg vore demonstrasjonar mot måten styresmaktene har drive etterforskinga på.
Den siste sikre observasjonen av studentane var då dei blei arresterte av politiet i byen Iguala, etter å ha kapra fleire bussar for å køyre til ein demonstrasjon.
Tilbakeviste teori
Tidlegare har påtalemakta hevda at politiet overleverte lærarstudentane til drapsmenn frå narkokartellet Guerreros Unidos, som drap dei, brente lika og dumpa restane i ei elv. Det er berre funne leivningar etter éin av studentane.
Ei uavhengig gransking frå Den latinamerikanske menneskerettskommisjonen har derimot avvist denne versjonen.
Arresterte bandemedlem
I mars blei eit medlem av Guerreros Unidos arrestert i saka, noko påtalemakta omtalte som ein viktig arrestasjon. Mannen vert hevda å ha hatt direkte kontakt med studentane då dei forsvann.
Ei rekkje politifolk, bandemedlemmar og borgarmeisteren i Iguala og kona hans er blant dei som tidlegare er arresterte i saka.