Manning risikerer 136 år i fengsel

Bradley Manning frikjennes for å ha ytet bistand til fienden, den mest alvorlige anklagen mot ham. Likevel risikerer han nå opptil 136 år i fengsel. – Vi vant ett slag, nå må vi ut og vinne krigen, sier Mannings advokat.

Bradley Manning

Bradley Manning da han ankom rettssalen i Fort Meade i Maryland i morges amerikansk tid.

Foto: SAUL LOEB / Afp

Bradley Manning er frikjent for den mest alvorlige anklagen mot ham, nemlig å ha ytet bistand til fienden.

Han er likevel dømt for fem brudd på spionasjeloven, fem tilfeller av tyveri, ett tilfelle av datasvindel og flere brudd på militære regler.

Høringen rundt straffeutmåling vil begynne i morgen, onsdag.

Bradley Manning risikerer fremdeles å bli idømt så mye som 136 år i fengsel, ifølge Wikileaks, organisasjonen han lekket dokumentene til.

Dommer Denise Lind avsa fra klokken 19 norsk tid dommen mot 25 år gamle Manning i Fort Meade i Maryland, USA.

Manning smilte lett

Manning stod oppreist mens dommen mot han ble avsagt. Ifølge journalister på stedet lot han ikke til å vise noen reaksjon på dommen.

Men advokaten hans, David Coombs, smilte da han hørte at Manning ikke ble kjent skyldig i å ha bistått fienden.

Da dommeren hadde lest ferdig dommen satt Coombs hånden sin mot øret til Manning og hvisket noe som fikk 25-åringen til å smile lett.

Advokaten: – En bra dag

David Coombs

Mannings advokat David Coombs på vei ut av rettssalen fredag forrige uke.

Foto: JAMES LAWLER DUGGAN / Reuters

Coombs var tydelig lettet da han ga en kort kommentar til journalister etter domsavsigelsen.

– Vi vant ett slag, nå må vi ut og vinne krigen, sier Coombs med henvisning til straffeutmålingen, ifølge nyhetsbyrået AP.

– I dag er en bra dag, men Bradley er på ingen måte på trygg grunn.

Slipper dødsstraff, risikerer livstid

Manning har allerede sagt erklært seg skyldig eller delvis skyldig i ti av de 22 anklagene mot ham. Det betyr at han vil minst dømmes til 20 år i fengsel.

Punktet det knyttet seg mest spenning til var hvorvidt Manning ville bli dømt for å ha ytet bistand til fienden, som kunne gitt ham en livstidsdom.

Dette lovbruddet åpner etter amerikansk militærlov for dødsstraff, men aktor ba om livstid.

Setter farlig presedens

Organisasjoner som kjemper for åpenhet og varsleres rettigheter mener en dom for å ha bistått fienden kunne satt en farlig presendens for begresning av pressefriheten.

Manning har nemlig ikke direkte spredt klassifisert informasjon til al-Qaida, men gjort dette tilgjengelig for dem og resten av verden gjennom generell offentliggjøring.

Mannings forsvarere har sagt at dette kunne føre åpenhet og pressefrihet ut på glattisen, fordi enhver varsler eller journalistkilde kunne bli dømt til døden eller livstidsstraff.

Viste til borgerkrigssak fra 1863

Skulle Manning blitt dømt for dette måtte det ha blitt bevist at han har gitt potensielt skadelig etterretningsinformasjon til en fiende, og at han gjorde dette med overlegg og med «generelt onde intensjoner».

Mannings forsvarere har argumentert hardt mot at den unge soldaten hadde slike onde intensjoner. De hevder at intensjonen var å hjelpe mennesker som ble utsatt for USAs blodtørst og maktbruk.

Aktoratet har argumentert ved å henvise til en sak så langt tilbake i tid som i 1863.

Da ble unionssoldaten Henry Vanderwater dømt for å bistå fienden etter at han lekket en liste med navn på offiserer i en militærenhet til en avis i Virginia.

Manings advokat David Coombs svarte med at alle domsavsigelser for å bistå fienden i moderne tid hadde kommet mot tjenestemenn som ga informasjon direkte til fienden.

SISTE NYTT

Siste nytt