I Juba Central Prison venter Kenneth Kaunda på døden. Det gjør han fordi han fant et lik i veikanten for fire år siden og meldte ifra, sier han til nyhetsbyrået AFP.
I den summariske rettssaken som fulgte, fikk han lovens strengeste straff uten noen gang å ha sett snurten av en advokat.
– Om du har drept noen eller ikke, blir du dømt til døden. Sånn er situasjonen her i Sør-Sudan, sier han.
– Vi er veldig bekymret. En ting er at de fleste land går motsatt vei og avskaffer dødsstraffen. En annen er at rettssystemet i Sør-Sudan ikke tilfredsstiller helt
grunnleggende rettssikkerhetsgarantier som kreves for å idømme slike straffer, sier rådgiver Patricia Katee i Amnesty Norge til NTB.
- Les også:
Hemmelig
I Jubas nedslitte fengsel fra kolonitida sitter minst 200 dødsdømte fanger klemt sammen på et område som er beregnet til langt færre. Men nøyaktig hvor mange er det ingen som vet. Slike tall vil ikke sørsudanske myndigheter oppgi.
– Det finnes ikke offentlige tall over hvor mange som sitter på dødscelle. Eller om de finnes, så får i alle fall ikke vi vite om dem, sier Jehanne Henry fra organisasjonen Human Rights Watch (HRW) til FNs nyhetstjeneste IRIN.
– Det er en svært stor sjanse for at folk som er blitt henrettet, ikke har fått en rettferdig rettssak, sier Henry.
President Salva Kiirs juridiske rådgiver Talar Deng sier til IRIN at han ikke vet når den siste hengingen skjedde, trass i at det er presidenten selv som undertegner henrettelsesordrene.
Siden Sør-Sudan ble en egen stat i juli 2011, er minst åtte mennesker blitt hengt, ifølge HRW.
- Les også:
Bekymret
Verdens yngste nasjon har store huller i rettssystemet, blant annet en akutt mangel på kompetente advokater og dommere. De aller færreste har råd til å betale en advokat, og offentlige forsvarere finnes ikke.
– Dette betyr langt større fare for at uskyldige blir sendt til galgen, framholder David Deng i det sørsudanske advokatforbundet overfor IRIN.
HRW og en rekke andre menneskerettsorganisasjoner har gjentatte ganger bedt Sør-Sudan om å oppheve dødsstraffen - i det minste midlertidig. Men uten å bli hørt.
- Les:
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– Norge må presse
Norge bør presse hardere på et moratorium, mener Amnesty.
– Norge kan definitivt gjøre mer, særlig med tanke på den posisjonen vi har i Sør-Sudan, sier organisasjonskonsulent Helle Bjørnstad, som er ansvarlig for Amnestys kampanje mot dødsstraff.
Norge var en av den unge nasjonens fødselshjelpere, og var tungt inne fredsprosessen som gjorde slutt på den sudanske borgerkrigen fra 1983 til 2005.
De siste årene har Sør-Sudan vært blant landene som har mottatt mest norsk bistand.
Samtaler
Kampen mot dødsstraff er et av Utenriksdepartementets prioriterte områder globalt, og saken er tatt opp med sørsudanske myndigheter en rekke ganger, opplyser kommunikasjonsrådgiver Svein Svein Michelsen i UD.
Sist gang var da statssekretær Torgeir Larsen besøkte Juba i oktober.
– Men dette er ofte et langt lerret å bleke, medgir Mikkelsen.
I november, like etter Larsens besøk, fastslo Sør-Sudans justisminister John Luk Jok overfor Africa Review at det ikke ville komme på tale å oppheve dødsstraffen for forrædere og drapsmenn. Dersom dødsstraff oppheves, kan folk komme til å ta loven i egne hender, advarer han.
- Les:
- Les:
FN-moratorium
Sør-Sudan stemte likevel for et moratorium på dødsstraff som ble vedtatt i FNs hovedforsamling i desember. Men det trenger ikke bety noe, mener Helle Bjørndal i Amnesty.
– Det er ingen automatikk dette. Et ja til en uforpliktende FN-resolusjon betyr ikke at moratoriet innføres, påpeker hun.