Hopp til innhold

Arresterer unge, velkledde sør-sudanesere og sender dem på landet for å jobbe

For å hindre en humanitær katastrofe og bøte på landets enorme matmangel har politiet i Sør-Sudan gått til drastiske tiltak.

Konyo Konyo markedet i Juba i Sør Sudan

På Konyo Konyo markedet i Juba kan både menn og kvinner foreløpig sitte trygt å drikke sin te.

Foto: Pete Muller / Ap

Unge menn som drikker te og spiller kort på dagtid blir arrestert og sendt ut på landet for å hjelpe til med gårdsarbeidet.

– Alle som ikke ønsker å bidra vil bli tatt hånd om og sendt ut på gårdene. Det spiller ingen rolle om du er soldat, politimann eller fangevokter. Så lenge du velger å ta på deg finstasen og sette deg ned med en kopp te og spille kort i byen, vil vi arrestere deg og sette deg i arbeid. Enten du vil eller ikke, sier Akot Den Akot, en lokal politiinspektør til nyhetsbyrået IPS.

Nær humanitærkatastrofe

Over halvparten av Sør-Sudans 8 millioner innbyggere lever i dag på grensen til sult. Nær fire millioner ikke har råd til å spise mer enn ett måltid hver dag, mens en million bare spiser hver tredje dag, ifølge tall fra FN.

Etter at landet ble selvstendig stat i juli i fjor har de ligget i en mer eller mindre kontinuerlig konflikt med Sudan om oljeresursene i grenseområdet.

I april i år var de to landene farlig nær en ny krig. Siden da har spenningen avtatt, men striden har tært sterkt på begge landenes ressurser.

FN har i lang tid uttrykt bekymring for en stadig forverret humanitær situasjon i delstatene Sør-Kordofan og Blånilen i Sudan som følge av krigshandlingene der.

Verdensorganisasjonen uttrykker håp om at en nylig inngått avtale om bistand vil gi hjelpeorganisasjoner adgang til området etter flere måneder med restriksjoner.

Anslag tyder på at 520.000 mennesker er drevet på flukt eller alvorlig berørt av krigshandlingene i Sør-Kordofan, mens antallet i samme situasjon i Blånilen, er 145.000.

Barn utsatt

Mange har flyktet fra de to delstatene over grensen til Sør-Sudan. Men leveforholdene i flyktningleirene de bor i, er katastrofale, ifølge Leger Uten Grenser. Flyktningene, som ofte er utmattet etter uker på vandring, mangler mat.

Organisasjonen viser spesielt til leirene Yida og Batil, hvor det bor henholdsvis 55.000 og 34.000 flyktninger. I den første dør fem barn i snitt hver dag, mens i Batil-leiren er hvert tredje barn underernært.

Kø utenfor ernæringssenteret i Yidaleiren i Sør Sudan

Utenfor ernæringssenteret i Yidaleiren var det vær dag lang kø.

Foto: Leger uten grenser

– Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var å se familier som hadde kommet fra Sudan der alle barna var underernært, forteller Dina Hovland som nettopp har kommet tilbake fra Yidaleiren på oppdrag for Leger uten grenser.

Barn som er underernærte er ekstra utsatt for sykdommer som diaré, malaria og luftveisinfeksjoner, og i disse områdene dør 4 av 10.000 barn hver dag. Det er dobbelt så mange enn det som karakteriserer en krise.

– Det er viktig å huske på at Sør-Sudan har enorme utfordringer med å bygge opp landet fra mer eller mindre ingenting. Samtidig som de skal håndtere flyktningkrise og en begynnende humanitærkatastrofe, sier sykepleier Rakel Ludvigsen fra Leger uten grenser. Hun har besøkt landet jevnlig de siste årene.

Mange arrestasjoner

Med dette bakteppet ønsker nå myndighetene i de nordlige provinsene i Bahr al Gazal å innføre ganske drastiske tiltak for å dyrke jorden og distribuert matvareforsyningene før innhøstingen starter.

Politiet har allerede foretatt de første arrestasjonene. Ifølge den lokale journalistene Hou Akot Hou, arresterte politiet flere titalls ungdom tidligere i sommer etter ordre fra den lokale høvdingen.

Mange i området støtter de svært så spesielle tiltakene.

– Det skulle bare mangle at myndighetene sier klart fra til ungdom om at de må bidra til å dyrke jorda og ikke bare drive dank, sier Justin Ayuer til IPS, og han får støtte av en lokal tenåring.

– Vi er unge og har masse energi. Vi kan gjøre mye mer og det burde være en selvfølge at bidrar til fellesskapet, sier Titotiek Chour.

Flere provinser i Sør-Sudan har nå innført ulike tiltak for å legge til rette for mer jordbruk.

Blant annet får statsansatte to fridager i uka for å dyrke jorda. I Øst-Ekvatoria truer guvernøren nå sine ansatte med trekk i lønn hvis de ikke kommer seg hjem til gården og produserer mat.

– Vi var nødt til å gjøre dette siden mange bare drakk te, spilte kort og domino istedenfor å jobbe, sier guvernør Louis Lobong Lojore, som mener de allerede har sett forbedringer, men ikke alle er like fornøyd med tiltakene.

– Jeg forstår ikke hvilken lov de bruker som tiltater politiet og arrester folk bare fordi de ikke arbeider på en gård i arbeidstiden, sier Edmond Yakani, koordinator for en lokal menneskerettighets organisasjon opprørt til IPS, men han er i mindretall.

Klimatiskeforhold viktigere

Isaac Woja er agronom og naturressursforvaltningsekspert og ser et helt annet bilde.

– Jeg tror folk i mye større grad tar jordbruk på alvor. Reiser du rundt i landet nå, så ser du mange flere gårder og åkerlapper. Det betyr at flere mennesker dyrker jorda, sier han, som er spent på om innhøstingen vil gi klare svar på om tiltakene har virket.

Sør-Sudan er et veldig variert land der både tørke og oversvømmelser kan påvirke avlingene, og et regnskyll eller tørke kan ødelegge hele avlinger. Men det er også et land uten noe særlig infrastruktur.

– I det store bildet så tror jeg de klimatiske forholdene og tilgangen på frø er mer avgjørende enn flere hender i arbeid, men på kort sikt kan sikkert disse tiltakene hjelpe på distribusjonen, sier Rakel Ludvigsen.

SISTE NYTT

Siste nytt