«Norge har en spesiell plass i våre hjerter»

NRK-journalist Tomm Kristiansen har kalt diplomatene Knut Vollebæk og Bjarne Lindstrøm, samt Trond Bakkevig fra Mellomkirkelig råd, for «De tre musketerer». Bakgrunnen er deres noe utradisjonelle diplomati i Sør-Afrika.

– Vi hadde et svært aktivt engasjement mot apartheid, som også innbefattet å føre penger inn i Sør-Afrika, sier Knut Vollebæk til NRK.

Han var norsk diplomat i årene da Mandela satt i fangenskap, blant annet byråsjef i utenriksdepartementet fra 1986 til 1989 og statssekretær i samme departement fra 1989 til 1990.

Pengeinnføringen til frigjøringsbevegelser, som Mandelas ANC, ble gjort mulig ved hjelp av gode støttespillere i Mellomkirkelig råd og Kirkens Nødhjelp. Disse brukte igjen lokale kirkeledere og fagforeningsledere.

Magebelter og overføringer

– Når du reiser på interrail, har du noe rundt magen hvor du legger kredittkort og penger. Det gjorde vi også, og dro inn en drøye 100.000 kroner hver gang, forteller prost Trond Bakkevig.

Smugling med magebelter var likevel bare en del av operasjonen: Viktigere var de ordinære banktransaksjonene, som gikk til organisasjoner knyttet til opposisjonsbevegelsen internt og eksternt i Sør-Afrika, ifølge Bakkevig.

– Det var vanskelig fdor et regime som begrunnet din eksistens med bibelen, å nekte kirkene den virksomheten vi drev med, forklarer han. Til sammen smuglet nordmennene 1,5 milliarder kroner inn i Sør-Afrika.

(Saken fortsetter under videoen)

– Viktige bidrag

– Vi visste at dette var viktige bidrag, og at pengene kom frem. Da kunne vi tillate oss å bruke utradisjonelle midler, sier Vollebæk, og legger til:

– Det er jo ingen tvil om at dette har hatt en virkning og betydning.

Frigjøringsbevegelsene inne i Sør-Afrika kunne ikke motta penger fra det norske utenriksdepartementet, da dette ville gjøre dem til forrædere. Derfor måtte pengene trikses via Mellomkirkelig råd, slik at de ble kirkepenger.

– Helt greit var det vel ikke, men det gikk an på den måten, sier Vollebæk.

– Burde ha vært kastet ut

Tidligere toppdiplomat Bjarne Lindstrøm går enda lenger:

– Dette var ikke en regulær diplomatisk virksomhet, sier Bjarne Lindstrøm til NRK.

– Egentlig burde jeg ha vært kastet ut av Sør-Afrika, men det ble jeg ikke, legger han til.

Da Lindstrøm møtte Mandela etter at han ble satt fri, husket frigjøringshelten hjelpen fra nord.

– «Dere, Norge, har en spesiell plass i våre hjerter. Dere hjalp oss da andre land så en annen vei», sa Mandela til meg, husker Lindstrøm.

Vollebæk forsikrer likevel om at utenriksministrene han jobbet under visste hva han holdt på med. I tillegg viser han til debatten om støtte til ANC og anti-apartheidarbeidet. i Stortinget på slutten av 1970-tallet. Der kom det klarsignal til bruk av penger inne i Sør-Afrika.

Sterkt engasjement

Den tidligere utenriksministeren husker det sterke engasjementet mot apartheidregimet.

– Det er en av morsomste periodene jeg hadde i UD. Det var et engasjement, det var annerledes enn å bare være byråkrat. Vi følte at vi var med på noe. Når du er engasjert for noe, har du et håp. Hvis ikke gidder du ikke å være engasjert, forklarer Vollebæk.

Han hadde ikke trodd at overgangen fra apartheid til demokrati i Sør-Afrika skulle gå så fredelig for seg, uten et blodbad. Motsetningene opplevdes som for store.

Lindstrøm er trist etter å ha hørt om Mandelas død, og spent på fremtiden i Sør-Afrika. Selv om Mandela trakk seg tilbake fra politikken for flere år siden, har han hatt en viktig rolle i landet.

– Det Sør-Afrika vi ser i dag er mye hans verk, minner Lindstrøm om.