Han blir båret til feltsykehuset i en rød kurv. Et bein mangler. Det andre er hardt skadet.
Det venstre beinet til Madyan Abulsamed (7) ble revet bort i en eksplosjon. Han følges til feltsykehuset av en mor og en tante, som ser på at militærleger løfter gutten ut av kurven, over på en sykeseng.
– Amputasjon, sier en lege.
En uke uten hjelp
Madyans bein ble revet av for én uke siden. I én uke har han ventet på legehjelp, fanget i Mosuls gamleby.
– IS lagde en felle for oss da vi forsøkte å flykte. En bombe eksploderte for å forhindre oss i å dra. Vi dro tilbake og sønnen min mistet et bein. Han fikk ikke medisinsk hjelp, sier mor Marwa Hamad (25).
Sønnen er tapper. Han skriker innimellom, mens legene renser sårene, men ikke mye. Ikke mye for en gutt som har mistet et bein. Han har allerede skreket mye, i én hel uke, forteller moren.
– Spesielt i begynnelsen hadde han store smerter. Vi spurte mange ganger om tillatelse til å ta ham med til et sykehus, men de nektet. Så vi ble værende hjemme, der vi ventet på at hæren skulle komme, sier Hamad.
Dårlig forfatning
Utenfor feltsykehuset venter medtatte mennesker på hjelp. De er ikke nødvendigvis alle skadet i kamper; mange er syke etter lang tids beleiring. En mor kommer med en syv måneder gammel baby med feber, han har ikke fått melk på mange dager.
Flere mennesker klarer å rømme fra det stadig krympende IS-kontrollerte området av Mosuls gamleby. FN anslår at det nå er rundt 50.000 mennesker igjen der inne – de er i livsfare, og de mangler mat og vann.
Feltsykehuset er like utenfor gamlebyen, og de fordrevne passerer det på veien ut. De siste dagene er antallet pasienter økt: Nå kommer cirka 200 sivile hver dag, sier helsepersonell.
De har ikke lenger nødvendigvis ferske skader, slik som tidligere i krigen. En del har vært skadede eller syke en stund, uten å få hjelpen de trenger, fanget i gamlebyen; av IS, og av krigen som raser der.
Mistenkt IS-far
Etterretningsoffiserer på feltsykehuset spør Marwa Hamad om Madyans fars navn. De sjekker navnet i sine registre, og sier at han er en drept IS-kriger.
Kanskje er det derfor familien ikke har kommet ut, undrer de. Ikke fordi IS nødvendigvis har holdt dem som levende skjold, slik de gjør med sivile i Mosuls gamleby, men like gjerne fordi de ikke ville, eller turte.
Ingen som har kommet ut til denne siden, den seirende siden, innrømmer lenger at de støtter IS, eller har IS-medlemmer i sin familie. Derfor er det ikke lett å vite. Men Madyans mor sier hæren reddet dem:
– De rykket frem til vårt nabolag og reddet oss, sier hun.
Uansett er Madyan taperen. 7 år, uten en far – IS-kriger eller ei – og uten et bein.