Regjeringssjefen gir etter, innrømmer å ha undervurdert motstanden

Det er avisene South China Morning Post og Sing Tao som meldte at Hongkongs myndigheter var i ferd med å snu når det gjelder lovforslaget som har utløst så mye bråk.

Noen timer etter bekreftet Hongkongs administrative og politiske leder Carrie Lam at det politiske arbeidet med loven utsettes på ubestemt tid.

– Vi har lyttet til synspunktene, og vi har lyttet til samfunnet, sa Lam på pressekonferansen.

For få dager siden holdt hun fast på at lovforslaget skulle ut på sin andre høring og debatteres i den lovgivende forsamlingen, med plan om at det skulle vedtas i juli.

I dag gav hun altså enda mer etter.

Først endte den planlagte debatten i lovforsamlingen med utsettelse, som følge av de kraftige protestene som lammet byen på onsdag. I dag utsetter regjeringen lovforslaget.

Gir seg ikke

De sterke protestaksjonene har pågått siden det ble kjent at en ny lov vil gjøre det mulig å utlevere etterlyste personer til Kina.

Forrige søndag var en million ute i gatene, og en ny stordemonstrasjon var varslet i morgen. Den vil fortsatt holdes som planlagt.

– Vi står fast på det vi mener, og protestene fortsetter inntil lovforslaget fullt og helt er trukket tilbake, sier Jimmy Sham i menneskerettighetsgruppen Civil Human Rights Front til nasjonale og internasjonale medier.

De forlanger i tillegg at myndighetene ber om unnskyldning for bruken av makt mot demonstranter, og at de som ble arrestert blir løslatt.

Onsdag endte det med kraftige sammenstøt mellom politiet og folket, med bruk av tåregass, køller og gummikuler.

Carrie Lam forsvarte på pressekonferansen politiets håndtering av demonstrasjonene.

Hun tok ansvaret for at de styrende ikke har klart å forsikre befolkningen om at de vil folk vel med lovforslaget. Hun bad også om unnskyldning for måten de har håndtert saken på, og innrømmet at de har undervurdert motstanden mot forslaget fra innbyggere.

– Jeg er preget av dyp tristhet og sorg over at svikt i vårt arbeid, og ulike andre faktorer, har ført til omfattende strid og krangel i samfunnet etter de relativt rolige periodene de siste to årene, sa Lam.

Selv om arbeidet med lovforslaget nå utsettes på ubestemt tid, understreket Lam at arbeidet med loven fortsetter, men på en annen måte. Hun lover å lytte til alle synspunkter om lovinnholdet.

Finansnæringen, som er Hongkongs livsgrunnlag, og andre deler av storbyens næringsliv har stilt seg på lovmotstandernes side og har streiket i protest mot loven.

De frykter loven vil ramme den internasjonale viljen til å investere og etablere seg i det asiatiske finanssenteret. Også byens advokater og andre akademikergrupper har sluttet seg til protestene.

Demonstrantene har i tilllegg bred internasjonal støtte, blant annet fra EU og den tidligere kolonimakten Storbritannia.

Den nye loven vil gjelde faste Hongkong-borgere, men også utenlandske statsborgere, inkludert kinesiske, som er bosatt eller på besøk i byen.

Drapssaken som endte som politisk frykt

Bakgrunnen for lovforslaget var opprinnelig et drap på en ung Hongkong-kvinne. Drapet skjedde på Taiwan, der hun var på ferie med sin kjæreste. Kjæresten, som er den antatte drapsmannen, flyktet tilbake til Hongkong.

Fordi Hongkong ikke har noen utleveringsavtale med Taiwan, kommer ikke rettsprosessen mot ham videre.

Regjeringssjef Carrie Lam trakk frem dette, og løftene til jentas foreldre om å få gjerningsmannen straffet, under pressekonferansen i dag.

Det er imidlertid ikke mulige utleveringer av forbrytere til Taiwan som bekymrer motstanderne av loven. Det er at lovforslaget også inkluderer Kina og Macau, sistnevnte med tilsvarende selvstyrestatus som Hongkong.

Frem til nå har ikke Hongkong hatt noen formell utleveringsavtale med Kina.

De siste årene har det vært flere hendelser hvor demokratiaktivister og kritikere av det styrende kommunistpartiet i Kina har forsvunnet fra Hongkong og dukket opp igjen i Kina, fengslet og stilt for retten der.

Selv om Hongkong-regjeringen har forsikret at utleveringer kun skal brukes i situasjoner hvor alvorlige forbrytelser er begått, stoler mange ikke på disse løftene.

Regjeringen har som følge av kritikken hevet tersklene for når en utlevering skal kunne skje. Blant annet må strafferammen for forbrytelsen må være på sju år eller mer.

Dette har uansett ikke beroliget motstanderne. De frykter at politisk aktivitet og en kritisk holdning til Kina, kan føre til utlevering.

• Les: Hongkong: «De unge har mest å tape»

Sklir i Beijing-vennlig retning

Hongkong er en del av Kina, men har stor grad av selvstyre og eget rettsvesen. Ifølge avtalen som ble gjort mellom Storbritannia og Kina i 1997, da den britiske kolonien ble tilbakeført til Kina, skulle Hongkongs liberale styresett videreføres i 50 år under parolen «Ett land, to systemer».

De siste årene har styringen av byen likevel gått mer og mer i Beijing-vennlig retning. Det er kommet inn et flertall av Kina-venlige politikere i den lovgivende forsamlingen, ikke minst etter påvirkning fra ledelsen i Kina.

Carrie Lam, den politiske og administrative lederen av byen, regnes som svært Beijing-tro.

Motstanden mot loven spenner bredt blant Hongkongs innbyggere, hvor mange hegner om styresettet og lovene som garanterer dem langt større sivile og politiske rettigheter enn hva som er praksis i Kina.

Hongkongs rettsvesen er også uavhengig av det politiske systemet, til forskjell fra det kinesiske som har vist seg sterkt knyttet til det styrende kommunistpartiet.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: