Likestillingsministeren i Danmark har også ansvar for fisk, matproduksjon og nordisk samarbeid

– Et signal om likestilling ikke prioriteres særlig høyt, sier kommentatorer om den danske statsrådens mange arbeidsoppgaver. De tror metoo-avsløringer kan sette likestilling høyere på dagsorden.

Likestillingeminister Mogens Jensen i en innspilt tale for FN om kvinners rettigheter.

Statsråd Mogens Jensen har mange og varierte oppgaver. Her fra en tale om likestilling han holdt for FN tidligere i høst.

Foto: Untv / AP

Det begynte med en programleder som fortalte om bøllete opptreden fra mannlige kolleger. Det hun sa startet et skred av metoo-saker i Danmark. Det har blant annet ført til en ordførers avgang og at en partileder trakk seg. Denne uka ble utenriksminister Jeppe Kofod anmeldt for voldtekt.

Programleder Sofie Linde påpekte også at hun fikk dårligere betalt enn sine mannlige kolleger. Sjefen sa at hun var usikker arbeidskraft. «Hør her lille venn (..) Deg kan man jo ikke regne med, du kan jo plutselig bli gravid», var beskjeden hun skal ha fått.

Vil man se nærmere på likestillingsarbeidet i Danmark kommer man raskt til Mogens Jensen. Han er statsråd for likestilling, fisk, matvarer og nordisk samarbeid.

– Ikke opptatt av likestilling

– For meg er det helt tydelig at politikerne ikke er så opptatt av likestilling når de putter så mye inn i et ansvarsområde. Jeg syns det bekrefter det jeg har opplevd, nemlig at man ikke har vært opptatt av likestilling i Danmark.

Det sier Tone Lunde Bakker til NRK. Hun har jobbet i flere tiår i forskjellige nordiske banker, både dansk, svensk og norsk. Bakker har i flere år sittet i ledergrupper der det store flertallet har vært menn.

Tone Lunde Bakker

Tone Lunde Bakker håper metoo-sakene kan bidra til å starte en likestillingsdebatt i Danmark på et høyere nivå enn det som har vært.

Foto: John Trygve Tollefsen

– Sverige har kommet langt lengre enn Norge når det gjelder likestilling, men Danmark er noe helt annet. Der har man ikke vært opptatt av temaet, hverken i medier eller i selskaper, sier hun.

– Har ikke vært tema på 20 år

Professor Birgitte Possing er helt enig. Hun er dansk historiker med spesiell kompetanse på kjønn. Hun forteller at det også i Danmark er mange som undrer seg over sammensetning av fagområdene til likestillingsministeren:

– Likestilling har ikke vært et politisk tema på 20 år. Det er vi selvfølgelig mange som er kritiske til. Likestilling burde ligget direkte under statsministeren, mener hun.

NRK har sendt e-post til departementet og statsråd Mogens Jensen spurt hvorfor fagfordelingen er slik. Han er på reise og har ikke hatt anledning til å svare.

Politisk kommentator i Danmarks Radio Jens Ringeberg begynner å le når NRK ringer og spør om hvorfor statsråden har et slikt ansvarsområde.

– Det er nok fordi forskjellige statsministre har ment at det ikke var behov for at man skulle ha bare likestilling som ansvarsområde. Likestilling er noe som skal ligge hos alle ministre, men det er klart at det gir et signal, og du er ikke den første som spør, sier han.

Jens Ringeberg, Danmarks Radio

Politisk kommentator Jens Ringeberg sier man også i Danmark ler litt av sammensetningen av fagområdene i fiskeri- miljø, fødevare- og likestillingsdepartementet.

Foto: DR

Han sier det ikke er uvanlig å ha ministre med flere ansvarsområder. Slik er det jo også i Norge. Her har vi nå kultur- og likestillingsminister Abid Raja. Tidligere har Barne- og familieministre også hatt ansvar for likestillingsarbeidet.

Ringeberg minner om at det viktigste tross alt er hvilken politikk regjeringen fører og ikke akkurat i hvilket departement likestillingen ligger.

FN: Danmark er dårligst i Norden

Danmark ligger på 14. plass i FNs rapport for 2020 om kjønnsforskjeller. På de fire første plassene finner vi Island, Norge, Finland og Sverige.

Når det gjelder likelønn er danskene på 52. plass og de er plass nummer 102 når man ser på kvinners andel av ledende stillinger i det private næringsliv.

En oversikt fra Berlingske Tidende viser at andelen kvinner i toppledelsen i næringslivet faller. Av 1000 bedrifter var det 75 med kvinnelig toppleder i 2019. I år er tallet 69.

84 av 98 danske kommuner har en mannlig borgermester, skriver Politiken.

– Danmark har hatt en annen tilnærming til likestilling enn Sverige, sier Esben Schjørring som er redaktør for den politiske nettavisen Altinget.dk.

– Ligger ikke i den politiske kultur

Han mener danskene har en mer liberal holdning med mindre tro på lovregulering og kvotering.

– Det ligger ikke i den danske politiske kultur. Man har hatt en tendens til å si at dette er noe folk må finne ut av på egen hånd.

Når det gjelder landets likestillingsminister sier han at danskene ikke ser på temaet som en egen sak, men heller noe som trenger inn i alle mulige emner. Han mener feminisme i Danmark ikke har vært dyrket ideologisk som i Sverige.

– Kvinner og menn skal ikke nødvendigvis gjøre de samme tingene, men det skal ha de samme mulighetene. Jeg tror det handler mer om å ha fri valg, sier Schjørring til NRK.

Satt i gang av metoo-avsløringer

Alle vi snakker med her understreker at det viktig å skille mellom trakassering og overgrep og et mer generelt likestillingsproblem. Men det fleste kommentatorer synes også å være enig i at tafsing og grenseoverskridende oppførsel er en del av en kultur og holdninger som bør fram i lyset.

– Jeg tror vi bare så vidt har begynt, sier Danmarks Radios politiske kommentator Jens Ringeberg.

Talen fra Sofie Linde satte i gang mye i Danmark.

Han sier de ikke har mange meningsmålinger som kan si noe om hvordan danskene bedømmer det som skjer. Men både han og Schjørring er enige i at man nå ser en generasjon yngre kvinner som mener at det er på tide med et oppgjør med grenseløs oppførsel.

Tone Lunde Bakker sier hun ikke har opplevd noen form for trakassering i sin karriere. Men hun håper avsløringene den siste tiden kan føre til ny debatt.

– Det sies jo at danskene har en mer liberal holdning, men det var på høy tid at dette kommer fram og får konsekvenser. Jeg håper dette er med på å starte en likestillingsdebatt i Danmark på et høyere nivå enn det som har vært.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt