Le Monde mener å kunne bevise bruken av kjemiske våpen i Syria

I en detaljert artikkel fulgt av bilder og videoer publisert i avisens nettutgave, beskriver Le Mondes reporter og fotograf virkninger av angrep med kjemiske våpen som styrker lojale til president Bashar al-Assad skal ha utført.

Avisen har i to måneder fulgt en gruppe opprørere i Damaskus-området. Le Mondes medarbeidere mener de har vært vitne til bruk av kjemiske våpen og avviser bestemt at det kan dreie seg om tåregass, som i konflikten brukes mye og overalt.

– Dette var av en helt annen kategori, langt mer giftig, heter det i artikkelen.

For sent å flykte fra gassen

Ett av angrepene skal ha skjedd 13. april ved den såkalte Jobar-fronten, sentralt i Damaskus-området.

Her fulgte avisens fotograf opprørssoldater inn i et hus som lå i ruiner.

Mennene begynte raskt å hoste, og selv om de tok på seg gassmasker, var det likevel for sent. De fleste i følget fikk alvorlige pusteproblemer og måtte sette seg ned mens de hev etter pusten. Andre kastet opp. Også øynene ble påvirket.

Opprørssoldatene – og fotografen – skjønte raskt at de måtte komme seg ut derfra, for å unngå å bli kvalt.

Fotografen forteller i artikkelen at han hadde problemer med pusten og synet de neste fire dagene.

Trodde det var en granat

Le Monde har også intervjuet opprørssoldater om lignende hendelser, der avisen selv ikke har vært vitne.

– Vi trodde først det var en granat som ikke hadde eksplodert, forteller opprørssoldaten Omar Haidar til avisen.

Først kom det en lyd, et slags metallisk dunk, som om noen hadde kastet en brusboks i bakken. Deretter kom reaksjonene.

Haidar forteller at de verken kunne lukte eller se gassen, men at mennene begynte å hoste kraftig. Øynene brant og pupillene trakk seg så kraftig sammen at det ble vanskelig å se. Etter hvert ble det også vanskelig å puste, noen kastet opp, andre besvimte.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Har smuglet ut prøver

Leger og helsepersonell som har behandlet opprørssoldater skal også ha fått lignende fysiske reaksjoner som avisens fotograf forteller om. I tillegg kommer en rekke pasienthistorier.

På sykehuset Al-Fateh de Kafer Battna, som ligger i Ghouta-regionen, viste legene Le Mondes medarbeidere et videoopptak av en pasient.

De kan høre at en forferdelig skrapelyd kommer fra halsen på mannen. Legene forteller at mannen trolig ble utsatt for gassangrep i Otaiba, en by øst i regionen. Angrepet skal ha skjedd 14. mars.

Sykehuset har tatt imot flere med lignende symptomer.

– Flere av de vi får inn kaster opp. Pupillene deres er kraftig sammentrukket, de hører ingenting, de snakker ikke. Pusteorganene deres er fullstendig passive og uten en rask behandling ville de dødd, sier forteller en lege ved sykehuset til den franske avisen.

Ifølge Le Monde er dette bare en av flere beskrivelser de har mottatt fra helsepersonell i løpet av de ukene de var i Syria.

Har smuglet ut prøver

Le Monde skriver at de har smuglet ut prøver som nå er til analyse utenfor Syria.

De kjemiske stoffene – foreløpig ukjent hva – skal ha blitt spredd gjennom granater og mineliknende objekter.

Angrepene skal ha kommet mot områder hvor opprørerne har hatt kontroll og hvor regimestyrkene sliter med å beseire dem, ifølge avisens reporter, som mener å ha sett et mønster av taktisk bruk av slike våpen flere steder enn bare Jobar.

Uenig om bruk eller ikke bruk

Både israelsk, amerikansk og britisk etterretning hevdet for noen uker siden at kjemiske våpen var tatt i bruk i Syria, uten å kunne fastslå nøyaktig når, hvor og av hvem.

Det samme hevdet tyrkisk etterretning, som var langt mer skråsikre om at regimet har tydd til lagrene med kjemiske våpen, selv om de på det sterkeste benekter det selv.

Den tyriske statsministeren Tayyip Erdogan støttet seg blant annet til rapporter fra tyriske leger, som har behandlet skadde syrere på tyrkiske sykehus.

Legene forteller om de samme symptomene som de syriske legene beskriver til Le Monde: pusteproblemer, synsproblemer samt brannskader.

Det skapte internasjonal usikkerhet da Carla del Ponte, tidligere dommer ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag og medlem av FNs etterforskningsgruppe for Syria, hevdet at det trolig var opprørerne som hadde brukt gassen sarin som angrepsvåpen mot regimestyrker.

FN har senere moderert de Pontes uttalelse og generalsekretær Bank Ki-moon lovet at verdensorganisasjonen vil forsøke å finne ut om noen av partene bruker kjemiske våpen i krigføringen.

Både regimet og opprørerne har i lengre tid beskyldt hverandre for bruk av de internasjonalt ulovlige våpnene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Stort lager av gass

Syria skal ha ett av verdens største lager av kjemiske våpen, bygget opp gjennom flere tiår. Gassene det dreier seg om er sennepsgass, saringass, cyanid og muligens den ekstremt farlige nervegassen VX.

Landet har trolig også Scud-missiler som er designet for å skyte ut og spre dødelige kjemikalier.

Opprørerne selv hevder de ikke har utstyr til å benytte verken gassene eller utstyret som skal spre den.

– Vi har hverken midlene eller kunnskapen til å bruke disse våpnene, og jeg vet hva jeg snakker om siden jeg tidligere var leder for en avdeling oppsatt med kjemiske våpen i den syriske hæren. For å bruke disse våpnene trenger du langtrekkende artilleri, raketter eller fly. Ikke håndvåpen og granater slik som vi har, sa oberst Ahmed Abu Gazal på telefon til NRK.

Diskuterer våpen til opprørerne

De kjemiske våpnene har helt siden konflikten i landet startet for to år siden vært det internasjonale samfunnets største bekymring – at de kan havne hos miljøer tilknyttet terrornettverket Al Qaida.

EU diskuterer i dag om unionens våpenembargo, altså forbud mot å selge våpen til Syria, skal forlenges utover 31. mai.

Frankrike og Storbritannia, med støtte fra USA, mener at europeiske land må kunne forsyne de mer moderate og liberale opprørsgruppene med våpen, for å hindre at islamistene vinner frem skulle Assad-regimet falle.

De to landenes utenriksministre mener det er regimet som har brutalisert konflikten i en slik grad at opprørerne må få hjelp.

Sverige, Finland, Nederland, Østerrike, Tsjekkia og Luxembourg er blant landene som holder igjen, sammen med EUs utenrikssjef Cathrine Aston. De mener EU-land må være tilbakeholdne hvis den planlagte fredskonferansen om Syria, hvor Russland nå arbeider sammen med USA, skal lykkes.

Den britiske utenriksministeren mener EU i det minste må stille medlemslandene fritt, slik at Frankrike og Storbritannia kan true med våpenleveranser for å få president Bashar Al-Assad til å forhandle.

Den russiske og amerikanske utenriksministeren på sin side har i dag et eget møte i Paris hvor de planlegger den felles konferansen, som betegnes som diplomatiets siste sjanse i Syria-konflikten. Og den franske utenriksministeren deltar på planleggingen av det kommende Geneve-møtet.