Tapet av Meghan

Kong Charles har levd et privilegert liv. Det er litt av poenget med å være kongelig. At man skal glitre litt mer enn andre. Folket skal kunne se opp til ham.

Men de kongelige bør samtidig ikke heve seg over dem de skal tjene. Ikke fjerne seg for mye fra det livet vanlige mennesker lever. De bør være relevante.

Meghan Markle hadde potensial til å gjøre den britiske kongefamilien relevant for et bredere lag av folket.

Med sine afrikanskamerikanske røtter tok hun med seg en flerkulturell identitet inn i den hviteste og mest privilegerte familien i verden.

Hennes bakgrunn speiler i så måte en stadig større del av den britiske befolkningen.

Brudd og eksiltilværelse

Men så kom bruddet. Prins Harry og hertuginne Meghan brøt med kongefamilien og flyttet til USA. De er ikke lenger arbeidende medlemmer av kongefamilien.

Er dét et tap for kong Charles og hans forsøk på å modernisere det britiske kongehuset?

Jeg stilte spørsmålet til en gruppe akademikere bestående av jurister, historikere og statsvitere, som nylig ga ut rapporten The British Monarchy om det britiske monarkiet.

Svaret jeg fikk var enstemmig.

Et stort tap, og særlig Meghan. Nettopp på grunn av den nevnte bakgrunnen.

Meghan kommer ikke til kroningen av svigerfaren. Men Harry kommer. Han har omtalt kroningen som den viktigste dagen i farens liv.

Han ønsker altså å dele dagen med familien.

Harrys hemmeligheter

Samtidig har han nok en gang kommet med påstander om familien uten dennes viten og vilje.

I en pågående rettstvist med britisk tabloidpresse, hevder han at broren og tronarvingen William skal ha mottatt en stor slump penger i en hemmelig avtale med en aviseier.

Som med de mange angrepene og avsløringene i selvbiografien Spare, bidrar slike soloutspill neppe til den gjenforeningen mange håper på å se i kongefamilien.

Kroningen er en slik anledning. Det blir Harrys første møte med familien siden han ga ut boka si.

Men kan familiefeiden også være en fordel for kong Charles?

Kongen sliter med å skape begeistring for monarkiet. I en fersk meningsmåling sier et flertall at de ikke bryr seg om kroningen.

Det er registrert langt færre gatefester enn ved feiringen av dronning Elizabeths 70 år på tronen i juni i fjor.

Og det er varslet antimonarki-demonstrasjoner langs prosesjonsruta kroningsdagen.

Svekket oppslutning

Støtten til monarkiet er langt lavere nå enn for 50 år siden.

58 prosent svarte i YouGovs måling for BBC 14.-17. april at de ønsker et monarki fremover. I 1969 mente hele 88 prosent at monarkiet var bra for Storbritannia.

Nedgangen i støtten har pågått over tid. De yngste er mest skeptiske.

Men trøsten for kongehuset er at oppslutningen har holdt seg ganske stabil siden Charles ble konge i september i fjor.

Nå er det en offentlig sak at kongen sliter på familiefronten. Hans yngste sønn har avvist ham. Han har ikke kontakt med barnebarna.

Det er ikke bare et trist tap. Det er også gjenkjennelig for mange. Familietrøbbelet kan dermed være noe som binder kongefamilien og folk flest sammen.

Oppmerksomhetens betydning

Dessuten utspiller kongens familiedrama seg på verdens største scene.

Er det noe kongefamilien er avhengig av, så er det oppmerksomhet. Og er det noen som mestrer kunsten å skaffe seg det, så er det Harry og Meghan.

Og virkeligheten overgår fiksjonens The Crown til gagns, påpeker den tidligere BBC-redaktøren Roger Mosey i rapporten The British Monarchy:

«De mest fengslende episodene om den britiske kongefamilien fikk vi i virkelighetens drama, da hertugen og hertuginnen av Sussex (Harry og Meghan) forlot Storbritannia til fordel for et liv i Nord-Amerika, via Oprah Winfrey og Netflix.»

Der Charles tidligere kan ha blitt oppfattet som den svevende, fjerne drømmeren, den rike og skruppelløse overklassemannen eller den kyniske, utro ektemannen, er det kanskje faren, bestefaren og den ansvarlige bedriftslederen som nå trer frem.

Med alle de utfordringer som hører med.