Krever omkamp om Danmarks «getto-lover»

Kommuner og boligforeninger må ta gravemaskiner til hjelp for å innfri Danmarks nye «getto-lover». Beboere og fagfolk fortviler, mens et politisk parti ber om folkeavstemning.

Aarhus demonstrasjon

Beboere i Aarhus samlet seg på Rådhusplassen denne uken for å mane til kamp mot planene om å rive en rekke allmenne boliger og tvangsflytte familier i byen.

Foto: Mahmoud Halimah

– Lokalsamfunnet mitt blir revet opp med roten uten at vi som bor her har noe vi skulle ha sagt. Hele premisset for at de vil «avvikle» området er hull i hodet, sier Yahya Hirzi (19) til NRK.

Yahya Hirzi fortalte NRK i april om oppveksten i Bispehaven i Aarhus, et område som havnet på danskenes «gettoliste» da han var barn.

Onsdag deltok han i en demonstrasjon på Rådhusplassen i byen, etter at det ble kjent at Aarhus kommune legger opp til å rive flere hundre boliger for å kunne innfri de nye «getto-lovene» som ble vedtatt i fjor.

Formålet med lovene er å få flere i arbeid og utdannelse, og få bukt med kriminalitet. Kravet som fører til at boliger nå skal rives, er at antallet allmenne familieboliger må reduseres til maks 40 prosent.

De løser ikke integrering med gravemaskiner og ved å tvangsflytte familier, lød beskjeden fra demonstrantene onsdag.

Hver femte danske bor i en allmenn bolig

Tidligere i vår møtte NRK beboere og fagfolk i Aarhus som må forholde seg til den nye lovpakken «Et Danmark uten parallellsamfunn – ingen gettoer i 2030».

Den omstridte danske «gettolisten» ble opprettet i 2010, med utgangspunkt i Danmarks allmenne boligsystem.

Hver femte danske bor i en såkalt allmenn bolig, som er et unikt system i internasjonalt sammenheng. Denne delen av boligsektoren har sørget for adgang til en god og rimelig bolig, uavhengig av livssituasjon, i 100 år.

Myndighetene har dog vært bekymret for utviklingen i enkelte av områdene, der man har sett en opphopning av minoriteter og sosiale problemer over tid.

Almen Motstand

Onsdag manet beboere i Aarhus til omkamp mot riveplanene. Danmarks allmenne boligsektor har sørget for adgang til en god og rimelig bolig, uavhengig av livssituasjon, i over 100 år.

Foto: Mahmoud Halima

Da regjeringens nye «getto»-planer ble kjent i mars 2018, samlet beboere over hele Danmark seg under fanen Almen Motstand.

Almen Motstand mener at regjeringen overser de mange skreddersydde tiltakene som er med på å løse problemene i områdene, samt at de overkjører storstilte byggeprosjekter som helhetsplanen i Gellerup og trygghetsrenovasjonen i Bispehaven, som er utviklet i samarbeid mellom beboerdemokratiet og kommunen.

Beboerne i Almen Motstand mener myndighetenes kamp mot «gettoer» og «parallellsamfunn» er feilslått innvandringspolitikk, drevet frem også av et ønske om økt privatisering av det danske boligmarkedet.

Ole Birk Olesen

Transport-, Bygnings- og Boligdepartementet har siden 2010 årlig oppdatert og publisert den danske «gettolisten». Ole Birk Olesen fra partiet Liberal Alliance har ledet departementet i Lars Løkke Rasmussens regjering.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Det avviste boligminister Ole Birk Olesen fra partiet Liberal Alliance da NRK møtte ham i København tidligere i år.

Myndighetene mener en ny beboersammensetning er helt nødvendig dersom man skal kunne løse mange av problemene i Danmarks «gettoer».

Kommunene og boligforeningene har siden de nye lovene trådte i kraft ved nyttår, jobbet på spreng for å kunne legge frem planer for hvordan antallet allmenne familieboliger kan reduseres til maks 40 prosent i de «harde gettoene».

Med frist 1. juni begynner en del av skissene nå å bli kjent.

Flere familier må forberede seg på å måtte flytte til andre bydeler. Det vil til gjengjeld bli bygget nye private boliger i områdene.

Planene får flere til å reagere.

Almen Modstand

Hver femte danske bor i en såkalt allmenn bolig, som er et unikt system i internasjonal sammenheng.

Foto: Charlotte Bergløff / NRK

Enhetslisten vil ha folkeavstemning

Enhedslisten, Alternativet og Radikale Venstre stemte imot gettolovene i fjor. Partiene mener økte straffer og tvang vil stigmatisere store befolkningsgrupper ytterligere og føre til større problemer.

Nå tar Enhetslisten til orde for en folkeavstemning om nedrivingsplanen, som de mener bygger på tvilsomme påstander om såkalte «parallellsamfunn».

– Det er snakk om innholdsløse skjellsord, som flere eksperter igjen og igjen har forsøkt å fortelle de nedrivings-ivrige politikerne, skriver Lone Norlander, byrådsmedlem for Enhedslisten i en pressemelding.

Danmarks "harde ghettoer"

15 boligområder spredt over Danmark karakteriseres som «harde gettoer». I Finlandsparken i Vejle har de brukt over 433 millioner kroner på renoveringer de siste 12 år. Nå frykter de at nyrenoverte bygg må rives.

Foto: Synne Gjul / NRK

Kritiserer begrepet «parallellsamfunn»

Professor Hans Skifter Andersen ved Statens Byggeforskningsinstitut ved Aalborg Universitet er en av dem som har gått sterkt ut mot bruken av begreper som «parallellsamfunn».

Han mener regjeringen sprer fordommer om innvandrere i utsatte boligområder.

Professoren påpeker at man i forskningssammenheng snakker om multietniske bydeler fordi de består av mange ulike etniske grupper, enkelte steder opp mot 70 ulike, ikke ett homogent samfunn ved siden av det nasjonale.

– Det er grupper, som ofte ikke har noe til felles, og som noen steder har konflikter. Problemet i områdene er snarere at det mangler en bedre sosial sammenhengskraft, enn at den er for sterk, skriver Hans Skifter Andersen i en kronikk.

Gellerupparken

Gellerupparken har vært en byggeplass i flere år, etter at beboerdemokratiet i samarbeid med kommunen igangsatte en storstilt ny helhetsplan. Nå frykter flere av beboerne å måtte flytte før det nye, attraktive Gellerup står ferdig.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Beboerne sikres ny bolig

Aarhus kommune varslet denne måneden at de vil rive 600 boliger i bydelene Gellerup og Toveshøj, samt seks boligblokker i Bispehaven ikke langt unna, for å innfri «getto-lovene».

– Det er klart at dette er et stort inngrep i en rekke menneskers hverdag. Det krever stor omhu å påvirke boligsituasjonen deres slik, sier Jacob Bundsgaard til DR.

Jacob Bundsgaard er borgmester i Aarhus, og fra arbeiderpartiets danske søsterparti Socialdemokratiet som stemte for lovene.

Han forstår at det føles dramatisk for mange, men har stor tro på prosjektet.

– Virkeligheten i dag er at vi har et boligområde der det ikke skapes samme muligheter for å lykkes som barn og ung, som man har andre steder i Aarhus. Derfor må vi gjøre noen markante grep, sier Bundsgaard.

Almen Motstand

Selv om lovene er vedtatt og planene for nedriving nå klare, fortsetter beboere å kjempe videre for å bevare sine hjem. Onsdag demonstrerte de på Rådhusplassen i Aarhus.

Foto: Mahmoud Halima

Fagfolk som jobber med de boligsosiale tiltakene i området mener planene er uheldige, og har skapt et tillitsbrudd mellom kommune og beboerdemokrati, spesielt i Gellerupparken der den storstilte helhetsplanen allerede var under oppføring.

– Den store suksessen som Gellerup har hatt med byutvikling så langt er plutselig stoppet, og det er skapt en usikkerhet om mål og midler, sier Henning Winther i konsulentfirmaet Byrumklang.

Han tror den nye usikkerheten som rivningsplanene innebærer kan føre til at mulige tilflyttere og investorer nå revurderer.

– Det kan være katastrofalt for det som var planlagt og allerede oppnådd, sier Henning Winther.

Henning Winther

Henning Winther i konsulentfirmaet Byrumklang mener politikerne er på feil spor når de vil rive blokker og spre familier for å få flere i arbeid og utdannelse.

Foto: Charlotte Bergløff / NRK

Vet ikke hvilke blokker som skal rives

I Gellerup forsvinner 400 leiligheter når boligblokkene blir revet mellom 2021 og 2024. Hvilke blokker som skal rives der, blir først bestemt i 2023.

Borgermesteren forstår at det skaper usikkerhet, men mener beboerne har lite å frykte.

– Derfor har vi også sikret oss at alle de berørte vil få tilbud om ny bolig, tilpasset de behov de har.

Alle boligforeningene i Aarhus har trådt til for å kunne nå målet, forklarer Bundsgaard.

– Vi har omkring 47.000 almene boliger, som betyr, at de får bolig andre steder i byen.

Totalt 15 boligområder spredt over Danmark karakteriseres som «harde gettoer».

1. juni må alle kommuner og boligforeninger det gjelder ha planene klare for hvordan antallet allmenne familieboliger skal reduseres til 40 prosent.

SISTE NYTT

Siste nytt