Innvandringskritiske Dansk Folkeparti i fritt fall før valget

Kampen for en stram innvandringspolitikk førte til brakseier for Dansk Folkeparti i 2015. Nå er partiet i fritt fall før valget 5. juni. Statsminister Lars Løkke Rasmussen kan gå med i dragsuget.

Danmark

«Vi elsker Danmark» lyder slagordet til Dansk Folkeparti, men det ser ikke ut til å overbevise velgerne før årets valg.

Foto: Charlotte Bergløff / NRK

I Danmark er det nasjonalkonservative partiet Dansk Folkeparti i fritt fall før sommerens valg til Folketinget.

I dag kunngjorde statsminister Lars Løkke Rasmussen at valget blir 5. juni, på danskenes grunnlovsdag.

Kampen for en stram innvandringspolitikk førte til brakseier i 2015. Da fikk Dansk Folkeparti 21,6 prosents oppslutning og ble det største partiet på borgerlig side.

Partiet sikret at Lars Løkke Rasmussen (V) ble statsminister, men unnlot å gå i regjering.

Nå stuper oppslutningen, og hadde det vært valg i dag ville Dansk Folkeparti endt med 13,6 prosent.

Det viser et kvalitetsvektet snitt av meningsmålinger gjennomført i april for nettavisen Altinget.

Kristian Thulesen Dahl

Tommel opp fra partileder Kristian Thulesen Dahl etter brakseieren under valget 17. juni 2015. Nå er Dansk Folkeparti i fritt fall.

Foto: SCANPIX DENMARK / Reuters

Ytringsfrihetshøring slo tilbake

Danmarks justisminister Søren Pape Poulsen (K) måtte i forrige uke redegjøre for myndighetenes vern av ytringsfrihet ved demonstrasjoner under en åpen høring, etter initiativ fra Dansk Folkeparti.

Foranledningen var høyrenasjonalistiske Rasmus Paludans demonstrasjoner i påsken, som førte til uroligheter i København.

Det Dansk Folkeparti ikke hadde tatt høyde for ifølge analytikere, var at oppmerksomheten det ga Rasmus Paludan og hans islamfiendtlige mikroparti Stram Kurs, førte til at de fikk nok underskrifter til å kunne stille til Folketingsvalget. Og det innen høringen.

Rasmus Paludan

Rasmus Paludan fra Stram Kurs har gjort det til sitt varemerke å brenne koranen under sine demonstrasjoner.

Foto: Nikolai Linares / NTB scanpix

Stram Kurs endte således med all oppmerksomheten, mens Dansk Folkeparti satt igjen med den vanskelige oppgaven å skulle ta tydelig avstand fra Rasmus Paludans ekstreme holdninger, og samtidig høste tillit gjennom en høring om ytringsfrihet, forklarer redaktør Esben Schjørring i Altinget.

– Dansk Folkeparti fikk det svært vanskelig med å rent strategisk utnytte den åpne høringen de selv hadde tatt initiativ til. Blant annet fordi det lett kunne se ut som om partiet støttet Paludans holdninger, forklarer Schjørring.

Ga regjeringen anledning til å skryte

Redaktøren minner om at det er stor enighet om ytringsfrihet i Danmark etter karikaturstriden, og at den reelle frykten etter opptøyene i påsken snarere knyttet seg til faren for å fremprovosere en ny «Muhammedkrise».

– Her må man huske at Muhammedkrisen i 2006 var den største utenrikspolitiske krisen i Danmark siden krigen, sier Schjørring.

Den åpne høringen ga dessuten justisministeren og således regjeringen en gyllen anledning til å vise til det nye lovverket knyttet til «Et Danmark uten parallellsamfunn – ingen gettoer i 2030», som de mener vil rette opp i tidligere feilslått innvandringspolitikk.

Esben Schjørring

Redaktør Esben Schjørring i redaksjonslokalene til Altinget i København.

Foto: Charlotte Bergløff / NRK

Fullført sin misjon

– Det er ikke sånn at folk vender Dansk Folkeparti ryggen fordi de ikke vil ha deres innvandringspolitikk, men kanskje fordi Dansk Folkepartis misjon er utspilt, forklarer redaktør Esben Schjørring.

Altinget ligger et steinkast fra Christiansborg i hjertet av København og har dekket dansk politikk tett i snart 20 år.

I løpet av årene redaksjonen har eksistert, har svært mye skjedd i dansk politikk, forteller redaktøren som i fjor var aktuell med boken «Verdikjemperne – slaget om danskenes sjel».

– Det er nå en bred politisk enighet om en stram innvandringspolitikk i Danmark, sier Schjørring.

Kristian Thulesen Dahl

Kristian Thulesen Dahl unnlot å gå i regjering i 2015, men sikret at Lars Løkke Rasmussen ble statsminister. Her fotografert sammen med tidligere statsminister Helle Thorning-Schmidt på Christiansborg i juni 2015.

Foto: Casper Dalhoff / Ap

Paradigmeskifte i arbeiderpartiets favør

I februar stemte det danske arbeiderpartiet Socialdemokratiet, Dansk Folkeparti og regjeringen gjennom det såkalte «paradigmeskiftet» i innvandringspolitikken i Folketinget.

Danmarks fokus er nå endret fra integrasjon til hjemsendelse.

– Det gjør at vi får en stram innvandringspolitikk uansett om Danmarks statsminister heter Mette Frederiksen eller Lars Løkke Rasmussen. Det betyr at innvandring ikke lenger blir avgjørende, uansett hvor viktig det måtte være for mange velgere, sier Schjørring.

Pernille Vermund

Pernille Vermund leder Nye Borgerlige som blant annet går til valg på en total stans i asylsøkere til Danmark.

Foto: Nye Borgerlige

Utfordres av mer ekstreme partier

Dansk Folkeparti har i tillegg fått en ny utfordring i de nye og langt mer ekstreme partiene Nye Borgerlige og Stram Kurs.

Nye Borgerlige ble stiftet høsten 2015 og ledes av tidligere medlem i Det Konservative Folkeparti, Pernille Vermund. Partiet er et nasjonalkonservativt og markedsliberalistisk parti, som blant annet går til valg på en total stans i asylsøkere til Danmark.

Nye Borgerlige ligger på Altingets ferske snitt av målinger an til å få tre prosents oppslutning.

Rasmus Paludans Stram Kurs tar til orde for å forby islam i Danmark, utvise flyktninger og annullere dansk statsborgerskap for ikke-vestlige innvandrere.

Stram Kurs har nå en oppslutning på 2,4 prosent, viser en Voxmeter-måling. Sperregrensen for å komme inn i Folketinget er to prosent.

– De fleste av Paludans stemmer, fra de få målinger vi har sett, ser ut til å komme fra sofavelgere, påpeker Schjørring.

Esben Schjørring

Redaktør Esben Schjørring i Altinget ser at Rasmus Paludan og hans islamfiendtlige parti Stram Kurs allerede stikker kjepper i hjulene på Dansk Folkeparti.

Foto: Charlotte Bergløff / NRK

Kan koste dyrt å satse på innvandringsspørsmål nå

Men å trekke innvandringskortet i årets valgkamp kan koste dyrt nå som Paludan kommer på stemmeseddelen, forklarer redaktøren.

– Nettopp Paludans inntreden vil gjøre det desto vanskeligere for Dansk Folkeparti og Venstre å satse på innvandring som tema under valgkampen fordi det vil innebære at de må ta stilling til Paludan.

Det gir det danske arbeiderpartiet Socialdemokratiet nok en fordel.

– Plutselig høres Socialdemokratiets slagord om «å skape ro i innvandringspolitikken» tiltrekkende for mange velgere, sier Schjørring.

Helle Thorning-Schmidt og Mette Frederiksen

Mette Frederiksen (til venstre) var justisminister i Helle Thorning-Schmidts regjering, før hun overtok som partileder for Socialdemokratiet.

Foto: Keld Navntoft / NTB scanpix

Socialdemokratiet fosser frem

Socialdemokratiet med partileder Mette Frederiksen i spissen har i lang tid gjort det godt på meningsmålingene.

Analytikere forklarer deres suksess ved at partileder Mette Frederiksen har gått til høyre i innvandringspolitikken og til venstre i de klassiske velferdsspørsmålene.

– I det øyeblikket Socialdemokratiet flyttet seg, kunne velgerne partiet tapte til Dansk Folkeparti i 2015 vende hjem igjen, forklarer Schjørring.

Lars Løkke Rasmussen

Statsminister Lars Løkke Rasmussen i møte med pressen. Dansk Folkeparti ligger an til et historisk dårlig valg, og mange mener det vil spenne bena under statsministerens sjanser til gjenvalg.

Foto: Bax Lindhardt / Scanpix Denmark / NTB scanpix

Dansk Folkeparti overbeviser ikke

Dansk Folkeparti er nå nødt til å overbevise i klassiske velferdsemner som skole, helse og pensjon, skal de lykkes i årets valg. Det har vist seg vanskelig.

– Velgerne har ikke kjøpt forestillingen om at Dansk Folkeparti er et sterkt velferdsparti, slett ikke i samme grad som Socialdemokratiet i hvert fall, og på klima er partiet helt fraværende, forklarer Esben Schjørring.

Dansk Folkeparti har flørtet både med de konservative og Socialdemokratiet det siste året, og partiet lå lenge an til å bli en joker ved valget, men nå er selvtilliten svekket, påpeker Schjørring.

Redaktøren konkluderer derfor med at dersom Dansk Folkeparti vant statsministerposten for Lars Løkke Rasmussen i 2015, kan de nå komme til å tape den for ham.

SISTE NYTT

Siste nytt