Hopp til innhold

Et speilbilde av Vestens engasjement

Kabul-konferansen er en krass konfrontasjon mellom politiske løfter og en afghansk virkelighet som følger sin egen vei.

Jonas Gahr Støre i Kabul

Utenriksministeren Jonas Gahr Støre karakteriserte seg som langsiktig optimist med tanke på den vanskelige prosessen Afghanistan er inne i under den store Kabul-konferansen tirsdag.

Foto: Schjetne, Steinar / SCANPIX

Sigurd Falkenberg Mikkelsen

Det er tid for tall og løfter i Kabul. Det flyter over med årstall, pengebeløp
og fagre ord på den store konferansen som holdes i Afghanistans hovedstad. Det er så en kan se Powerpoint-planene fra embetsverket tvers gjennom talene som holdes, det være seg av president Hamid Karzai eller de utenlandske utsendingene, inkludert vår egen utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Her er en liten smakebit: Afghanistan skal ta hånd om sin egen sikkerhet innen 2014. Det skal jobbes for at 50 prosent av utenlandsk bistand skal gå gjennom den afghanske staten innen to år. 36.000 opprørssoldater skal fristes til å legge ned våpnene.

En kommisjon skal settes ned innen seks måneder for å samstemme Afghanistans korrupsjonslovgivning med FNs korrupsjonskonvensjoner.

Listen er lang. Vesten vil ut, spørsmålet er hvordan. Nøkkelordet på konferansen er afghanisering.

- Det har kostet, men er et viktig signal

Først et lite positivt tegn: Det at konferansen finner sted i Kabul, på afghansk jord, gjør den annerledes enn alle de andre som er holdt, det være seg i Tokyo, Bonn, Paris eller London.

Det er den største ansamlingen av internasjonale notabiliteter i manns minne i Kabul. Det har kostet, men det er et viktig signal, til egne innbyggere, til Taliban og til omverdenen. Det skulle naturligvis vært gjort fra begynnelsen av, men det er en annen historie.

Bortsett fra det skal en lete godt etter lyspunkter i Afghanistan i dag, og løftene som er gitt innenfor murene i Kabul har liten verdi så snart man setter føttene sine i den afghanske hverdagen.

En kommisjon for å samstemme antikorrupsjonslovverket er luftige ord for den jevne afghaner som betaler penger så snart han møter øvrigheten, som for eksempel rørleggeren jeg traff utenfor tinghuset i Kabul i vinter.

Han begynte å betale penger allerede før han var kommet inn døra. Rørleggeren måtte bestikke teservitøren for at han skulle varsle sine overordnede om at han satt på venterommet.

Skal fristes til å skifte side

Afghanerne skal ta over egen sikkerhet innen 2014, ja vel, men hvilket Afghanistan er det vi snakker om da? Det pågår en krig som sprer seg rundt om i hele landet, og den mye omtalte offensiven i sør holder i beste fall på med å renne ut i sanden.

Og det betyr ikke at de utenlandske soldatene skal ut, de må påregne å være der lenger, som Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen allerede har påpekt.

36.000 opprørssoldater skal fristes til å skifte side. I en ny rapport fra International Council on Security and Development (ICOS) sier sju av ti menn i Sør-Afghanistan at de utenlandske styrkene forverrer situasjonen og tre av fire mener det er galt å samarbeide med dem. Legg til at Taliban for tiden tror de vinner, så hvorfor skifte side?

Kabul-konferansen er et speilbilde av Vestens engasjement i Afghanistan: En krass konfrontasjon mellom politiske løfter og planer og en afghansk virkelighet som følger sin egen vei.

SISTE NYTT

Siste nytt