Kjærligheten brakte Arnstein til frontlinjen i Ukraina - med frukt og sjokolade

– Det er det symbolske som er det viktigste, det at vi kommer hit direkte til fronten med hjelp, sier Tranøy.

Det er ingen overdrivelse å si at han er godt over gjennomsnittet opptatt av det som skjer i Ukraina. Det er roligere i området nå, men det siste halvannet året har en borgerkrig krevd mellom sju og åtte tusen menneskeliv.

Krigen har ført forholdet mellom Russland, EU og USA tilbake til den kalde krigen. Likevel har Ukraina, stort sett, stått alene i den væpnede kampen mot de prorussiske separatistene.

Begynte med kjærlighet

– For meg personlig begynte dette med et forhold til en ukrainsk kvinne for mer enn 10 år siden. Men selv om dette tok slutt etter noen år, så har interessen for Ukraina blitt værende sier Arnstein Tranøy til NRK.

Da krigen mellom de prorussiske separatistene og de ukrainske regjeringsstyrkene brøt ut for fullt sommeren 2014, begynte han å gi hjelp til internasjonale organisasjoner, men følte at dette ikke var nok.

– Jeg ville at hjelpen heller skulle gå direkte til dem som trengte det mest, soldatene som sloss en kamp på liv og død ved fronten i øst, mot vel utrustede soldater støttet fra Russland, sier Tranøy om begrunnelsen for å engasjere seg.

Derfor startet Tranøy «Norsk ukrainastøtte», og ikke mange månedene senere hadde han sendt den første ambulansen nedover til Ukraina.

Nå har han og hans støttespillere kjøpt og fikset opp tre kondemnerte norske ambulanser. I tillegg til at de har hjulpet den ukrainske hæren med både medisiner, klær og mat.

• Les også: – Ho har annektert hjartet vårt

Ikke militær hjelp

– Vi driver ikke med militær hjelp sier Arnstein Tranøy, vel vitende om at dette kan komme i konflikt med norsk lov.

– Det lengste vi har gått er å skaffe et munnstykke til et spesialgevær.

Arnstein Tranøy fikk raskt kontakt med en gruppe ukrainere som sist sommer prøvde å stable på beina avdelinger som kunne forsvare landet mot det de så på som russisk aggresjon.

Da hadde Russland allerede annektert Krimhalvøyen i sør, samtidig som den russiske presidenten snakket om «Novorossija», eller «det nye Russland», som bestod av store deler av den østlige og sørlige delen av Ukraina.

Bare idioter som ikke er redde

– Den hjelpen som vi har fått fra Norge har vært veldig viktig sier Alexander Bazynjuk, som har vært Tranøys viktigste kontaktperson i Ukraina i forbindelse med hjelpeoperasjonen til den ukrainske hæren.

Selv ble han alvorlig såret sommeren 2014 i forbindelse med kamper utenfor byen Slavjansk nord i Donetsk fylke. Han viser hvor en kule gikk inn i ryggen og streifet den ene lungen før den kom ut igjen i brystet.

Nå har såret grodd og Aleksander skal inn i aktiv tjeneste igjen, i en spesialavdeling av politiet stasjonert i den regjeringskontrollerte byen Konstantinovka.

– Men er du ikke redd for å dra tilbake til konfliktområdet?

– Nei, jo, selvfølgelig er jeg redd. Det er bare idioter som ikke redd for å dra i krigen sier Aleksander med et skjevt smil.

– Men det er vår oppgave å forsvare fedrelandet.

• Les også: Våpenhvilen på bristepunktet i Ukraina
• Les også: Protesterer mot trening av ukrainske soldater

Sender gamle ambulanser

NRK møter Aleksander Bazynjuk og Arnstein Tranøy på et bilverksted i Kiev, der den ene av de «norske» ambulansene har vært inne til reparasjon.

– Tanken er at dette skal være en evakueringsbil, forteller Tranøy om bilen som var rød, men nå er malt grønn for å ikke være så iøyenfallende.

Med Aleksander og kameraten Andrej ved rattene kjører NRK sammen med Arnstein Tranøy de nærmere 600 kilometerne østover til Donbass og byen Popasna, der 3. tankbataljon i den ukrainske hæren er basert.

• Les også: Flere hundre tusen barn rammet av konflikten i Ukraina
• Les også: Krigsfanger innrømmer at de er russiske soldater

Ikke støtte til fascister

– Vi støtter bare regulære avdelinger i den ukrainske armeen, sier Arnstein Tranøy, når han får spørsmål om hva han mener om noen av de «frivillige bataljonene» som har slåss mot separatistene, og som er beskyldt for å ha nynazistiske trekk.

– Jeg vet at vi kunne bli utsatt for kritikk for å støtte dem. Derfor har vi vært nøye med å kontrollere hvor hjelpen går, selv om jeg vet at våre kontakter her nede har et noe annet syn på dette, og mener at omverdenen har overdrevet betydningen som de nasjonalistiske gruppene har, sier han.

Ute ved fronten i Popasna er det en relativt avslappet stemning nå. Etter at partene ble enige om en våpenhvile i forbindelse med skolestarten 1. september, har det stort sett vært rolig.

– Det virker jo veldig fredelig til å være nesten midt oppi en krigssone. Det er nesten absurd, sier Tranøy.

Men seinest den siste uken meldte 3. tankbataljon at en av deres soldater var blitt drept. Hvordan det skjedde er litt uklart. Soldaten hadde nettopp kommet til fronten i forbindelsene med en rotering av troppene.

• Les korrespondentbrevet: Den beinharde krigen om sannheten
• Les også: Russere i Norge: – Hvem skal vi stole på?

Frukt og sjokolade

Denne gangen har Arnstein Tranøy stort sett med seg frukt, sjokolade og kaffe, som det ellers er lite av. Vanlig mat er det nok av.

Tidligere har han levert store mengder klær og uniformer, som det har vært stor mangel på i den ukrainske armeen.

– Det er mange som viser verbal sympati med Ukraina, men her ved fronten har soldatene og offiserene sett lite konkret støtte. Derfor mener jeg at det som vi gjør i Norge er viktig. Vi kommer direkte hit med hjelpen og det blir lagt merke til, sier Arnstein Tranøy, president i «Norsk ukrainastøtte», mens han bære en kasse med druer inn i et av teltene til 3. tankbataljon – like ved frontlinjen i Popasna i Donbass, øst i Ukraina.

• Les også: NATO-sjefen: – Russisk retorikk skaper mer usikkerhet
• Les også: – Her brytes våpenhvilen hver eneste dag