Kina erkjenner svakheter ved egne koronavaksiner

Lederen for det kinesiske smittevernbyrået sier de kinesiske vaksinene ikke er effektive nok, og at det kan bli aktuelt å ta i bruk vaksiner fra andre produsenter.

Gao Fu

SNUR: Kinas smittevernsjef Gao Fu har tidligere uttalt seg kritisk mot vestlige vaksiner, men har nå gjort helomvending.

Foto: AP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Kina har utviklet fire vaksiner basert på den tradisjonelle vektorteknologien i kampen mot koronaviruset.

Men tester har vist at disse vaksinene ikke gir like høy grad av beskyttelse som de mer moderne mRNA-variantene fra Pfizer og Moderna.

Brasilianske forskere fant at Sinovac-vaksinen hadde så lite som 50,4 prosent effekt mot viruset. Til sammenligning har Pfizer og Moderna mer enn 95 prosent effekt.

Sinopharms vaksine har en effektivitet på 79 og 72 prosent, og CanSinos vaksine ligger på 65 prosent etter 28 dager.

Kina har så langt ikke godkjent vaksiner fra andre produsenter.

– Ikke veldig høy effekt

Nå erkjenner også den øverste lederen for kinesiske smittevernmyndigheter at vaksinene ikke holder tilstrekkelig mål.

– Kinesiske vaksiner har ikke en veldig høy effekt av beskyttelse, sa leder for smittevernbyrået Gao Fu på en konferanse i den kinesiske byen Chengdu lørdag.

Kina har eksportert vaksinene sine til en rekke land, og har også uttalt seg kritisk til de vestlige konkurrenten.

SE VIDEO: NRK-korrespondent ble vaksinert med Sinopharm for to uker siden.

Så sent som i desember uttalte Gao skepsis til mRNA-vaksinene, og antydet at de kunne ha negative effekter på mennesker siden dette var en helt ny teknologi.

Den kinesiske partiavisa Global Times slo stort opp de første meldingene om mistenkte bivirkninger i Norge, og brukte dette som et eksempel på at Pfizer-vaksinen ikke var trygg.

Vurderer å kombinere vaksiner

Nå sier Gao at de vil vurdere å kombinere ulike koronavaksiner for å øke effektiviteten til de kinesiske.

– Alle bør vurdere fordelene som mRNA kan gi til menneskeheten. Vi må følge nøye med og ikke avvise det selv om vi allerede har flere typer vaksiner, sier Gao.

Også vestlige eksperter er i ferd med å studere om det å kombinere ulike vaksiner kan øke effektiviteten.

Per 2. april hadde rundt 34 millioner mennesker i Kina mottatt begge vaksinedosene, mens 65 millioner hadde fått én dose, ifølge Gao. Myndighetene tar sikte på at 40 prosent av befolkningen er vaksinert innen juni.

Først neste år regner Kina med å ha vaksinert hele befolkningen.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. 11. mars ble vaksinasjonen stanset i Norge og flere andre land på grunn av mistanker om alvorlige bivirkninger. 25. mars endret selskapet navnet på vaksinen til Vaxzevria. Innen 10. mai skal Norge avgjøre om man fortsatt skal bruke vaksinen.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars. 13. april stanset USA bruken etter varsel om alvorlige bivirkninger. Norge skal ta stilling til vaksinen innen 10. mai.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax forventer resultater tidlig i 2021.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 18.05.2021
2 091
Smittede siste 7 dager
114
Innlagte
774
Døde
1 576 732
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt