Skutt på vei hjem fra kino: Palme-drapet fortsatt uoppklart

Krysset mellom Sveavägen og Tunnelgatan, midt i Stockholm, 28. februar 1986 klokken 23.21. Olof Palme og hans kone Lisbet er på vei hjem etter å ha sett «Brødrene Mozart» sammen med sin sønn på Grand kino.

Paret er alene da en ukjent gjerningsmann dukker opp bakfra og skyter statsministeren i ryggen.

En drøy halvtime senere, klokka 00.06 erklæres Olof Palme død på Sabbatsberg sykehus.

– Jeg ble så lei meg. Jeg forstår ikke hvorfor det skjedde. Hvorfor måtte de skyte dem? Hvorfor akkurat her? Jeg forstår ikke – i Sverige. Hvordan det kan være slik? snufset en svensk kvinne som ble intervjuet etter drapet.

Artikkelen fortsetter under klippet.

På 30-årsdagen for Palme-drapet, søndag 28. februar, sender NRK 1 første del den nye, svenske dokumentaren Olof Palme – de siste timene.

– En tragedie for verden

Drapet fikk stor oppmerksomhet over hele verden. Mange nordmenn husker fortsatt i dag hvor de var og hva de gjorde da den sjokkerende nyheten nådde oss over grensen.

I Sverige utviklet drapsmysteriet seg til å bli et nasjonalt traume for Sverige. Til tross for verden mest omfattende etterforskning, vet man fremdeles den dag i dag ikke hvem som drepte statsministeren.

– Det er en tragedie som har rammet Sverige, Norge – jeg vil si hele verden, sa daværende statsminister i Norge Kåre Willoch (H) til NRK etter drapet.

Willoch omtalte Palme som en leder av «internasjonalt format», som arbeidet for fred og nedrustning. De to møttes flere ganger som statsministre.

Etter drapet ble sikkerhetstiltakene skjerpet rundt Willoch.

– Jeg er redd for at vi må se i øynene for at det vi ser av terror og vold i verden rundt oss, også kan trenge inn i Norden. Vi har jo sett at det har trengt inn i Sverige, svarte Willoch på spørsmål fra NRK den gang.

Omstridt politiker

Olof Palme var overklassegutten som valgte å bli arbeidernes forkjemper. Han ble valgt til sosialdemokratisk partileder i 1969, og var det fram til sin død.

Palme var den yngste politikeren i den svenske Riksdagen første gang han ble valgt inn. Sosialdemokraten markerte seg som en internasjonal politiker, kjent blant annet som sin rolle som fredsmekler og leder for ulike internasjonale kommisjoner.

Palme ble beskrevet som snartenkt, kunnskapsrik og en framstående taler. Hans brennende engasjement mot blant annet Vietnamkrigen gjorde ham også til en sterkt omstridt leder.

Med årene ble han mer og mer radikal, og hadde god kontakt med både PLO-leder Yasir Arafat og Cubas Fidel Castro.

Hans tre sønner stod nylig fram på Skavlan og fortalte om hatet de opplevde mot sin far da han levde.

Palme levde i mange år med trusler for sine radikale meninger.

Utpekt av Palmes enke

Ifølge etterforskere var den siste, sikre observasjonen av morderen at en mann løp fra

åstedet og opp noen trapper. Da politiet kom til stedet var gjerningsmannen forsvunnet.

Etterforskningen tok en avgjørende vending i 1988 da svensken Christer Petterson ble siktet som drapsmann etter at Palmes enke pekte ham ut under en videokonfrontasjon hos politiet.

Den småkriminelle rusmiddelmisbrukeren ble senere dømt for drapet i Stockholm tingrett den 27. juli 1989. Palmes enke Lisbet var det viktigste vitnet.

Petterson, som av mange ble ansett som en beleilig syndebukk for politiet, ble senere frikjent for drapet i høyesterett den 29. september 2004, for manglende bevis og feil begått i etterforskningen.

Han døde 29. september 2004 og fastholdt sin uskyld i Palme-drapet til sin død. Han skal imidlertid også ha tilstått drapet, blant annet i et brev til sin kjæreste og for et annet vitne.

Mange teorier

Det har vært lansert en rekke teorier om drapet, som omfatter alt fra enkeltpersoner, kriminelle grupper, politiske fanatikere og utenlandske terrorgrupper.

Noen av teoriene er:

• Den kurdiske organisasjonen PKK skal ifølge politiet hatt motiv fordi Palmes regjering stemplet dem som en terrorister, noe som førte til at deres medlemmer kunne deporteres fra Sverige eller arresteres.
• Sør-Afrikas etterretningstjeneste Bureau of State Security var også lansert som teori. Motivet skal ha vært at Palme var en kjent skikkelse

  

  internasjonalt i kampen mot apartheid, og at Sverige støttet ANC. Palmes skarpe kritikk skal ifølge teorien ha fått regimet til å sende en agent til Sverige for å ta livet av statsministeren.
• 33-åringen ble etter tips dratt inn i etterforskningen som en mann som hatet Palme, og ifølge kilder skulle eie et våpen som minnet om drapsvåpenet. Drapskvelden befant han seg i området Sveavägen/Tunnelgatan. Han ble aldri dømt. Mannen ble senere myrdet i et sjalusidrama i USA.
• Stay Behind var en hemmelig gruppe som skulle forsvare Sverige mot en eventuell sovjetisk okkupasjon. Drapskvelden skal to personer fra denne gruppa ha oppholdt seg i området rundt åstedet med walkietalkies. Politiets Palme-gruppe uttalte nylig at dette er et spor de fremdeles holder varmt: – Vi er oppe i over 80 observasjoner av personer med walkietalkies. Det er aldeles for mange etter min mening for at man ikke skal ta det på største alvor, sa spaningsleder Dag Andersson under en pressekonferanse denne uka.
• Balkan-teorien går ut på at sikkerhetstjenesten i daværende Jugoslavia skal ha gjennomført mordet for å legge skylda på kroatiske grupper. Teorien fikk ny giv da et tidligere medlem i sikkerhetstjenesten navnga en person som skulle ha drept Palme.
• Politiet selv er også blitt lansert som mulige drapsmenn. En konspirasjon som skulle hatt politiske motiver, ifølge blant annet politiprofessoren Leif GW Persson. Perssons argument er blant annet at drapet virker godt organisert.

​

133 har «tilstått»

På tross av utlyst dusør på 50 millioner kroner for tips som kan føre til oppklaring, er Palme-drapet fortsatt uoppklart i dag.

Mordetterforskningen har i løpet av tre tiår blitt en av verdens dyreste. Ifølge Aftonbladet har politiarbeidet kostet svenske skattebetalere 550 millioner svenske kroner. Dette uten at regningen fra domstolen er regnet med.

– Dette er Sveriges, og kanskje også verdens, mest omfattende etterforskning, innrømmet svensk politi under en pressekonferanse i anledning 30-årsmarkeringen.

Palme-gruppas dokumenter opptar 250 hyllemeter. 87 318 personer er knyttet til utredningen. over 10 000 personer er avhørt, og 133 personer har «tilstått» drapet.

Etterforskningen sammenliknes i størrelse med etterforskningen av Lockerbieattentatet og mordet på John F. Kennedy, ifølge politiet.

Fortsatt arbeider fire polititjenestemenn daglig med saken. Deres oppgave er å granske etterforskningsmaterialet og følge opp de tre, fire tipsene som ukentlig kommer inn til Palme-gruppa.

Mordvåpenet høyt på ønskelista

De eneste sporene gjerningsmannen etterlot seg var to kuler av typen Winchester-Western .357 Magnum. Begge kulene stemmer overens med de blyfragmentene som ble funnet i paret Palmes klær.

I etterforskningens gang har politiet prøveskutt 500 magnumrevolvere. Etterforskningen har lagt særskilt vekt på å spore opp de ti magnumrevolverne som var meldt stjålet i tiden før mordet, skriver Wikipedia.

Drapsvåpenet har per i dag ikke blitt identifisert, selv om over 8000 våpen er undersøkt.

Senest i januar i år avviste politiet at et våpen, som var levert inn av politiprofessoren Leif GW Persson, kan kobles til Palme-drapet.

Ifølge politiet selv, står mordvåpenet høyt på ønskelista. Et slikt funn ville være et stort gjennombrudd i saken.

Fremdeles overbevist om at Pettersson var morderen

Ulf Dahlsten, som var statssekretær under Olof Palme da han ble drept, snakket denne uka ut etter flere års stillhet. Han mener drapssaken i praksis er oppklart.

Dahlsten peker ut Christer Pettersson som mannen som drepte den svenske statsministeren i 1986, og han hevder å ha troverdige kilder som bygger opp om dette.

Petterson ble dømt for drapet i 1989, men senere samme år ble han frifunnet. Han døde i 2004.

– Drapet er etter min oppfatning oppklart på alle andre vis enn de rent juridiske, og det siste kan det dessverre aldri bli siden den mistenkte ikke lenger finnes i livet, skriver Dahlsten i et innlegg i den svenske avisen Dagens Nyheter.

Dahlsten skriver blant annet at Pettersson besøkte statsministerens kontorer et par år før drapet for å forhøre seg om Palmes vaner. Den tidligere statssekretæren mener at motivet for drapet var et sterkt hat mot Palme.

– Hatet drepte ham

– Til tross for sin sterke empati ble Olof Palme utsatt for en av de verste hatkampanjene en svensk statsborger er blitt utsatt for, og det var til sist det hatet som drepte ham. Det er den ubehagelige sannheten, skriver den tidligere statssekretæren.

Olof Palmes kone, Lisbet Palme, og hennes sønner har også vært tydelig på at de mener Pettersson står bak drapet.