Iraner dømt til livstid for drap under «den mørke sommeren» i Iran

I november 2019 lander den iranske byråkraten Hamid Noury på Arlanda i Stockholm - lokket dit av løfter om luksuscruise, kvinner og alkohol. Minutter senere blir han pågrepet av svensk politi.

I dag ble 61-åringen dømt til fengsel på livstid i Stockholm tingrett – for drap og krigsforbrytelser.

Utenfor gråt og jublet eksil-iranere av glede og lettelse.

Det som skjedde mellom juli og september 1988 regnes som ett av de mørkeste kapitlene i Irans moderne historie, som makthaverne ikke vil røre ved eller snakke om. Og hvor ingen – inntil i dag – er blitt stilt til ansvar.

Gikk etter fiender av regimet

– Jeg ble vitne til hundrevis av mord. Det er et mirakel at jeg overlevde, har Iraj Mesdaghi fortalt til SVT. I 10 år var han inn og ut av Irans mest beryktede fengsler.

Iraj Mesdaghi er en av rundt 70 personer fra ulike deler av verden som har vitnet i Stockholm tingrett. Rettsaken, som varte i 92 dager, er en av de største i svensk historie.

Eks-fanger og etterlatte har sterkt preget fortalt om hva som skjedde under de brutale månedene i 1988.

Flere tusen politiske fanger ble stilt for såkalte dødskommisjoner.

Gjennom avhør skulle kommisjonene teste fangenes lojalitet til det religiøse presteregimet. De som «strøk» ble hengt.

Ifølge vitner ble fangene hengt fem og seks i bredden på midlertidige oppsatte galger. Både heisekraner og lyktestoler ble tatt i bruk. I fengselstak ble kroker montert på rad og rekke.

Likene ble dumpet i umerkede massegraver. Mange familier fikk aldri beskjed.

Ingen vet helt hvor mange som ble drept, men anslaget til Amnesty International er rundt 5000 personer.

Ordren om henrettelsene kom fra høyeste hold, fra Irans øverste leder, ayatolla Ruhollah Khomeini.

De drepte var svært unge

Mange av dem som ble henrettet var unge og tilhørte motstandsgruppen Folkets Mujahedin eller andre venstreorienterte grupper.

Den marxistinspirerte bevegelsen hadde arbeidet sammen med de ultrareligiøse, i forsøket på å styrte landets mangeårige hersker, sjahen Muhammed Reza Sjah Pahlavi. Men allerede året etter at det lyktes i 1979, røk de to miljøene uklar.

Under krigen mot nabolandet Irak valgte Folkets Mujahedin å kjempe på Iraks side, for å undergrave prestestyret.

Da den åtte år lange krigen gikk mot slutten, gav Khomeini ordren om at alle fanger som var medlemmer av Folkets Mujahedin eller som var sympatisk innstilt til bevegelsen skulle henrettes. Det samme med andre sekulære fanger som ikke var tro mot den islamske republikken.

Hørte vennene ble ropt inn til døden

– Vi trodde alle vi skulle dø, fortalte Nasrullah Marandi til det svenske nyhetsbyrået TT.

I likhet med Iraj Mesdaghi satt han i Gohardasht-fengselet utenfor Teheran.

Han sier at 10–12 navn ble ropt opp i grupper og tatt med til en sal som lå vegg i vegg med korridoren. Der møtte fangene døden.

Han husker fortsatt hvordan venner ble hentet ut midt på natten. Han visste at han mest sannsynlig aldri ville få se dem igjen.

Mannen som i dag ble dømt i Stockholm tingrett skal ha vært jurist i Gohardasht-fengselet.

Ifølge Marandi og de andre var han med på å plukke ut fanger som skulle stilles for dødskommisjonen i hovedstaden Teheran.

Han skal også ha ropt fangene opp når deres skjebne var beseglet og ført dem til «dødsrommet».

De som kom levende fra det har fortalt hvordan fangevoktere og fengselsledelse feiret henrettelsene med å spise kake foran øynene deres.

Hevder de har tatt feil mann

110 navn var listet opp som drapsofre i de mange tusen sidene med rettsdokumenter som ble lagt frem under rettssaken.

De 110 drapene er hva svenske etterforskere mener de direkte kan knytte til den iranske byråkraten. Drapene skal ha skjedd mellom 30. juli og 16. august 1988.

Selv hevder Hamid Noury at svensk politi har tatt feil mann. Han hevdet i retten at han jobbet i et annet fengsel og at han dessuten hadde permisjon den sommeren.

Da vitnene kom med sine beskrivelser om Gohardasht-fengselet og tilværelsen i «dødens korridor», smilte han og ristet kraftig på hodet.

Han kalte rettssaken «et komplott mot den iranske staten» og anklaget vitnene for å «selge hjemlandet sitt»

– Jeg håper disse hendene vil bli renvasket – ved hjelp av Gud, sa iraneren etter sitt vitnemål i tingretten og holdt rundt koranen.

Han ble ikke bønnhørt, og Hamid Nourys forsvarer sier dommen kommer til å bli anket.

Kjente igjen stemmen

Iraj Mesdaghi er ikke i tvil. Han mener det er rett mann som har sittet på tiltalebenken.

– Jeg satt selv i «dødskorridoren» og så ham der mange, mange ganger, har han sagt til SVT.

Til sammen 50 personer pekte ut Hamid Noury i retten. Noen fortalte at de kjente ham igjen på stemmen og sa de aldri ville glemme stemmen som kalte inn deres venner til døden. Andre husket ansiktet som gav ordre om tortur av medfanger og dem selv.

Ett av vitnene beskriver den tiltalte som «svært brutal».

Lokket til Sverige med kvinner og alkohol

Da Iraj Mesdaghi i 2019 fikk nyss om at den tidligere fengselsjuristen vurderte å komme til Sverige, allierte han seg med andre eksiliranere og familiemedlemmer av mannen.

Den svenske dokumentarfilmskaperen Nina Sarvestani fortalte til SVT at de lokket ham med mulighetene for fest, ferie, kvinner og alkohol. De bestilte fly og hotell og dokumenterte alt på film.

Nina Sarvestanis bror var en av dem som døde sommeren 1988.

Sendte bevisene til svensk politi

Iraj Mesdaghi har i årevis samlet inn dokumentasjon om henrettelsene, som skjedde i 32 fengsler. Han har fått hjelp av andre eksfanger, etterlatte og eksil-iranere.

Målet har vært å bevise hva som skjedde, hvem som deltok i henrettelsene og hvem som var dommere i de såkalte dødskommisjonene.

Dokumentasjonen ble sendt til svensk politi og påtalemyndighet, sammen med tipset om at den iranske mannen var på vei til Sverige og hvilken dag han ankom.

De svenske justismyndighetene mente dokumentasjonen holdt til en pågripelse.

Så snart den tidligere fengselsjuristen hadde satt sine føtter på svensk jord, ble han arrestert.

Dommeren sa i forbindelse med dommen at dokumentasjonen er solid og bevisene sterke.

Svenskene har brukt universell juridistriksjon. Det betyr at en person som har begått krigsforbrytelser kan arresteres og dømmes i et annet land.

Presidenten med i hemmelig dødskommisjon

Saken i Stockholm har blitt fulgt med argusøyne i Iran. Iranske myndigheter har protestert og den svenske ambassadøren i Teheran har vært inne på teppet.

I dag kom det iranske utenriksdepartementet med en sterk fordømmelse. De mener dommen mot Hamid Noury er politisk motivert og uten legitimitet.

Det som skjedde i 1988 kaster fortsatt skygge over Ebrahim Raisi, mannen som i fjor ble Irans president.

Raisi har i mange år blitt anklaget for å ha vært en av dommerne i den hemmelige dødskommisjonen i hovedstaden. I fjor sommer ble han for første gang tvunget til å svare.

Han sa han kun forsvarte republikken og menneskerettighetene.

• Les også: – Blir det ikke bedre her, vil mange dra

«Den mørke sommeren» er fortsatt en omstridt hendelse innad i Iran.

Hossein Ali Montazeri var en av revolusjonslederne fra 1979 og opprinnelig utpekt som arvtaker til ayatolla Khomeini. Han var kritisk til ordren om fangehenrettelsene, men da han ytret seg om dette ble han raskt avsatt og skjøvet ut i kulden.

Montazeri har beskrevet det som skjedde i 1988 «som den største forbrytelsen i historien til den islamske republikken».

• Les korrespondentbrevet: Hva synes jeg om å måtte dekke håret?

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: