Dødelige terrorangrep og treningsleirer for jihadister i Indonesia er blitt finansiert gjennom en svindel som har gitt terrorgrupper økonomiske muskler.
Khairul Ghazali, en tidligere radikal som nå er avhopper, forteller hvordan svindelen ble utført. Han dro rundt på restauranter, butikker og kjøpesentre med bøsser som tilsynelatende samlet inn penger til veldedighet.
Terroristene hadde på seg uniformer som ga inntrykk av at de var offisielle pengeinnsamlere.
Og folk donerte villig penger. Penger de trodde gikk til for eksempel barnehjelp eller nødhjelp til palestinerne. Veldedighet er en viktig dyd for muslimer, som utgjør over 80 prosent av Indonesias befolkning.
Dødelig nettverk
Bøssene Ghazali satte ut, tilhørte ikke veldedige organisasjoner, men Jeemaah Islamiyah (JI), det islamistiske nettverket som har stått bak noen av Indonesias mest dødelige terrorangrep, som nattklubbombene på Bali i 2002.
- Les:
- Les:
– Folk kan ikke se forskjell på disse og offisielle veldedighetsbøsser. Pengene som samles inn, brukes normalt til å betale for terrorisme, sier Ghazali.
56-åringen driver nå en muslimsk kostskole og forsøker å avradikalisere tidligere ekstremister.
Veldedighetssvindelen er en svært viktig inntektskilde for de indonesiske terroristene, som i liten grad støttes av økonomiske bidragsytere i utlandet.
Politiet i Nord-Sumatra opplyste tidligere i år at de hadde konfiskert mer enn 500 bøsser de tror ble brukt til å samle inn penger til terroristene.
Det utgjør trolig bare toppen av isfjellet.
Bøsser i hver by
En JI-terrorist som ble pågrepet i fjor, erkjente at en stiftelse som er knyttet til terrorgruppa hadde satt ut mer enn 20.000 bøsser rundt om i Indonesia.
Eksperter tror slike bøsser er utplassert i alle byer i hver region i det sørasiatiske landet.
– Dette er ikke noe nytt, men omfanget av det, som nå er massivt, er nytt, sier sikkerhetsanalytikeren Sidney Jones i Jakarta.
– De fleste indonesiske terrorgrupper er nå i overveldende grad avhengig av den fordekte pengeinnsamlingen, sier hun.
Andre inntektskilder er reelle donasjoner fra sympatisører, pengeinnsamling på nett og hvitvasking gjennom legitime forretninger.
– Men angrepene som har skjedd etter Bali-bombene, er i stor grad finansiert gjennom veldedighetsbøsser, sier Ghazali.
Trygg inntekt
Bøssene har vist seg å være en sikker inntektskilde som går under radaren til sikkerhetstjenestene. En bøsse kan tjene inn rundt 3000 kroner i halvåret, sier Ghazali.
– Det er en beleilig og risikofri måte å gjøre det på. Det er ikke fare for blodbad som i et ran, sier han.
Han har selv sittet inne i fem år for et bankran, som tidligere var islamistenes foretrukne inntektskilde.
De falske veldedighetsbøssene er stort sett knyttet til stiftelser som kontrolleres av terrorgruppene eller sympatisører, og de er som oftest registrert hos myndighetene.
Organisasjonene må levere regnskap, og ofte brukes en andel av pengene faktisk på veldedige formål for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet.
– Så det er faktisk barnehjem og fattige som blir tatt vare på gjennom disse bøssene, men det er en dekkoperasjon, sier terrorekspert Ridlwan Habib ved University of Indonesia.
Fikk sjokk
Siden alt skjer i kontanter, er det vanskelig for myndighetene å holde oversikt.
– Derfor kan de overleve i flere år ved å samle inn penger på denne måten uten å bli oppdaget, sier Ghazali.
En annen tidligere ekstremist, Sofyan Tsauri, sier godhjertede indonesiere blir utnyttet.
– Indonesiere liker å gi til veldedighet og gir gjerne et par kroner uten å tenke seg om, sier Tsauri.
Da svindelen i Nord-Sumatra ble kjent tidligere i år, fikk flere innbyggere sjokk over at de hadde vært med på å finansiere terror.
– Min intensjon var bare å hjelpe andre da jeg donerte. Jeg hadde aldri trodd at det skulle brukes på terrorisme, sier Sri Mulyani i Medan.