Hopp til innhold

Bergdahl venter på dom: Dette er Bergdahl-saken

Saken har forvirret og delt det amerikanske samfunnet i flere år. Onsdag ventes endelig dom i saken mot den amerikanske soldaten Bowe Bergdahl som har erklært seg skyldig i desertering under tjenestegjøring i Afghanistan.

USA-DEFENSE/BERGDAHL

Sersjant Robert Bowdrie «Bowe» Bergdahl på vei inn til den militære domstolen ved Fort Bragg, mandag 23. oktober.

Foto: JONATHAN DRAKE / Reuters

Robert Bowdrie «Bowe» Bergdahl fra Sun Valley i delstaten Idaho forsvant fra sin post i Paktika-provinsen i Afghanistan i juni 2009, men omstendighetene rundt er aldri bekreftet.

Den da 23 år gamle mannen fra Sun Valley i Idaho la ikke igjen noen som helst antydninger om hvor han hadde tatt veien, og ingen i hans avdeling kunne finne ham.

I forkant hadde han skrevet brev til sine foreldre der han sa han skammet seg over å være amerikaner, og at krigsinnsatsen i Afghanistan var på feil spor.

AFGHANISTAN-PRISONER/US-VIDEO

Stillbilde fra video lagt ut av Haqqani-nettverket som skal vise Bow Bergdahl i fangenskap.

Foto: REUTERS TV / Reuters

Fanget

Senere på dagen plukket amerikanerne opp meldinger fra Talibans radiokommunikasjon:

«En amerikansk soldat med et kamera leter etter noen som snakker engelsk» lød en av de første meldingene. Senere ble det sagt at Bergdahl var tatt, ifølge CBS News.

Bergdahl havnet i klørne til det taliban-tilknyttede Haqqani-nettverket i Pakistan.

Byttet mot Guantánamo-fanger

Det skulle gå hele fem år før Bergdahl til slutt ble frigitt. Det skjedde etter at det var inngått en avtale om fangeutveksling med USA, som løslot fem Guantánamo-fanger.

Amerikaneren ble overlevert til amerikanske spesialsoldater nær byen Khost i Afghanistan, like ved den pakistanske grensen, den 31. mai 2014, skriver BBC.

US-AFGHANISTAN-MILITARY-HOSTAGE-THREATS-FILES

Foreldrene til Bowe Bergdahl, Bob og Jani Bergdahl, i Det hvite hus sammen med president Barack Obama i forbindelse med at sønnen var løslatt.

Foto: MANDEL NGAN / Afp

Bergdahl var den eneste amerikanske soldaten som til nå har blitt holdt fanget under krigen i Afghanistan.

Fangeutvekslingen ble kraftig kritisert i USA, både av republikanske politikere og av tidligere medsoldater av Bergdahl, som hevdet at han slett ikke ble tatt til fange av Taliban, men tvert imot deserterte.

– Rotten forræder

Flere soldater anklaget også Bergdahl for å ha ansvaret for at amerikanske soldater ble drept og såret mens de forsøkte å få ham fri.

Donald Trump var blant dem som gikk aller lengst, og som i valgkampen gjentatte ganger omtalte Bergdahl som «en skitten, råtten forræder» som fortjente å bli henrettet ved skyting eller kastet ut av et fly uten fallskjerm.

Bergdahl Trump

Presidentkandidat Donald Trump viser hva som burde gjøres med Bergdahl.

Foto: John Locher / AP

Ville varsle om dårlige forhold

En militæretterforskning rundt hans forsvinning startet etter disse påstandene, og slo etter hvert fast at soldaten forlot posten sin frivillig og uten tillatelse.

Den militære etterforskningen, ledet av generalmajor Kenneth R. Dahl, konkluderte med at Bergdahl ville skape en krise og sette søkelys på bekymringer han hadde rundt lederne i den militære avdelingen han var i.

Hans mål var ikke å forsvinne i den afghanske villmarken, bli forræder eller hoppe av til Taliban, skriver Vox.

Krigsrett

Bergdahl ble i desember 2015 stilt for krigsrett, tiltalt for desertering og «upassende oppførsel i møte med fienden».

Generalmajor Dahls rapport ga grunnlag for hærens tiltale, og der står det at ingen soldater døde som en konkret følge av søket etter Bergdahl.

Amerikansk media har også gått grundig gjennom dette, og stort sertt konkludert med at det ikke er mulig å si at soldater mistet livet som en direkte følge av at Berdahl forsvant.

Bowe Bergdahl

I hodet til publikum var han helten som hadde blitt bortført. Bildet er fra 2014. Nå har holdningen snudd.

Foto: JEFF GREEN / Reuters

Bare en dags tjuvperm

Bergdahls advokat Eugene R. Fidell har uttalt at det verste 29-åringen gjorde, var å dra på tjuvperm i én dag, siden han ble tatt til fange av Taliban kort tid etterpå.

Desertering straffes med opptil fem års fengsel, samt avskjed i unåde, tap av militær grad og all rett til lønn.

Det andre tiltalepunktet, som i praksis dreier seg om at han skal ha satt amerikanske soldater i fare, kan han straffes med livstid i fengsel.

I forrige uke møtte den nå 31 år gamle sersjanten for krigsrett ved Fort Bragg i North Carolina, og sa seg skyldig etter begge de to tiltalepunktene.

– Jeg innser at jeg brøt loven ved å forlate posten, sa han.

SISTE NYTT

Siste nytt