NRK Meny
Normal

Guantanamo - Obamas løftebrudd

Her er grunnene til at president Barack Obama ikke greier å holde valgløftet sitt om å få stengt Guantanamo-leiren.

President Barack Obama signerer ordren om å stenge fangeleiren Guantanamo 22. januar 2009

President Barack Obama signerer instruksen om å stenge fangeleiren på Guantanamo - 22. januar 2009.

Foto: Charles Dharapak / Scanpix/AP

Fangene, klassifisert som «ulovlig stridende», har vært holdt i et rettslig ingenmannsland. Fodi de har betegnelsen «ulovlig stridende», ble de lenge ikke ansett som krigsfanger med rettigheter etter Genèvekonvensjonene.

Leiren, som går under navnet Gitmo blant de militære, ligger på en amerikansk militærbase på Cuba innenfor et område som USA fikk en evigvarende leieavtale på - før Fidel Castros revolusjon. Det er tre leire på basen; Camp Delta, Camp Iguana og Camp X-Ray - som er den eneste som er helt stengt.

22. januar i fjor – to dager etter innsettelsen, kom USAs nye president med løftet om at fangeleiren Guantanamo skulle stenges om ett år.

I dag er det året omme. Men fangene er der fortsatt – uten dom.

Hvorfor gikk det slik?

Video nsps_upload_2010_1_22_8_48_4_99.jpg

Video: Vakttårnene i Guantanamo holder fortsatt oppsikt over fangeleiren - som skulle vært nedlagt.

12 måneder ikke nok

Ambisjonen om å stenge fangeleiren innen 12 måneder var svært ambisiøs. Obama-administrasjonen ble av eksperter rådet til å sette tidsfristen til 18 måneder, men ville gjerne vise at valgløftene skulle innfris. Derfor ble det ambisiøse målet satt.

Allerede i november i fjor måtte Obama innrømme at januar-fristen ikke ville holde.

USAs minister for indre nasjonal sikkerhet Janet Napolitano forsikret i dag at målet om å bli kvitt Guantanamo fortsatt står ved lag, men innrømmer at hun ikke vet når det blir.

Hvilke fanger kan frigis?

På det meste var 750 personer fra mer enn 40 land internert i fangeleiren. De fleste av dem ble pågrepet under den USA-ledede invasjonen i Afghanistan.

Nå sitter det 196 fanger igjen. Antallet er kun 44 færre enn da Obama overtok makten.

USA har vært innstilt på å løslate 116 av de 196.

Men dilemmaet som rir beslutningstakerne i Washington, er å vite hva man gjør med de fangene som det ikke finnes tilstrekkelige bevis mot, bevis som vil holde i en rettssak, men hvor personene vurderes som for farlig til å bli satt fri.

Rundt 50 av fangene vil derfor trolig forbli internert på ubestemt tid. Det anbefaler en regjeringsoppnevnt kommisjon som har vurdert saken til hver og en fange.

Kommisjonen anbefaler å gruppere fangene i tre grupper: De som bør stilles for retten (35 personer), de som bør holdes internert (rundt 50 personer) og de som kan løslates (mellom 110 og 120 personer).

Les om kommisjonens anbefaling i Washington Post

Skepsisen til å frigi enkelte av terrorfangene ble ikke mindre da det ble kjent at to tidligere og løslatte Guantanamo-fanger nå er ledere av gruppen Al Qaida på den arabiske halvøy. Gruppen var innblandet i opplæringen av den nigerianske studenten som forsøkte å sprenge passasjerflyet på vei til Detroit 1. juledag.

Said Ali al-Shihri og Mohammed Atiq al-Harbi var først overført til Jemen, hvor regjeringen sendte dem på et rehabiliteringsprogram, som skal få tidligere jidahister til å gå fra sin ekstreme islamskeideologi. Men allerede etter kort tid stakk de to av, og stod i stedet for etableringen av en ny Al Qaida-gruppe.

Samtidig er det personer som har vært internert i flere år som menneskerettighetseksperter mener det finnes svært vage indisier mot.

Hvor skal fangene sendes?

FBI-direktør Robert Mueller har uttalt at det er risikabelt å hente Guantanmo-fangene til USA, selv om de havner i strengt bevoktede fengsler.

En meningsmåling gjennomført i november 2009 viste også at to tredjedeler av de spurte amerikanerne var i mot å stenge leiren og bringe fangene fra Cuba til USA.

Mange politikere - inkludert demokrater - er og skeptiske . De ønsker ikke å risikere plassen sin i Kongressen ved det kommende valget til høsten på beskyldninger om at de tillot terrorister å etablere seg på amerikansk jord.

USA har vært innstilt på å løslate 116 av de 196 gjenværende fangene.

USAs allierte i Europa har heller ikke vist seg særlig entusiastiske til å motta fanger fra Guantanamo - selv om de har kritisert leiren.

Kun 11 er tatt imot i Europa. Spania sa denne uken ja til å motta to personer, blant annet en palestiner som ble arrestert av pakistansk etterretning og overlevert til amerikanerne.

I går ble også ytterligere to personer sendt tilbake til Algerie.

Ifølge regjeringen skal de ha fått løfter fra andre land om at de vil ta imot enda 25 av fangene som er «klarert for løslatelse». Ytterligere 20 skal være klar til å kunne forlate leiren til sommeren.

Men hos de landene som faktisk har sagt ja, henger velviljen sammen med at USA tar sin del. Dermed er ballen tilbake hos amerikanske politikere igjen.

De som er bestemt skal stilles for retten i USA, vil bli flyttet til høysikkerhetsfengselet Thomson Correctional Center i byen Thomson i Obamas hjemstat Illinois. Men delen av fengselet Guantamo-fangene skal inn, vil ikke være ferdig før i 2011. Det er ennå ett år til.

98 av de 196 fangene er fra Jemen, og sikkerhetssituasjonen der har lenge bekymret amerikanske myndigheter. Landet har vært sett på som et nytt fristed for Al Qaida, og overføring av de jemenittiske fangene er innstilt etter flydramaet i romjulen.

Hvor skal rettsakene holdes?

I 2004 gav amerikansk høyesterett Guantanmo-fangene rettigheter etter Genèvekonvensjonene.

Bush-regjeringen opprettet da Combatant Status Review Tribunals, som gjennomgikk fangenes status.

Men også tribunalene ble kritisert. Juridiske eksperter mente at tribunalene kun var dannet for å omgå loven.

Obama har lovet å gi fangene deres lovmessige rettigheter og gjennomføre rettsprosesser etter USAs lover og regler. Men heller ikke det har vært så enkelt å gjennomføre.

Fem rettssaker har gått for retten i New York, blant annet mot Khalid Sheikh Mohammed som knyttes direkte til 11. september-angrepet.

Flere av Kongressens medlemmer protesterte mot sivile rettsaker ført for amerikansk sivil rett, etter å ha loddet stemningen blant sine velgere.

- Noen av de Al Qaida-mistenkte fangene kunne bli frikjent og ende opp i våre nabolag, som en av de republikanske senatorene sa.

Der står saken. Og til høsten er det valg på store deler av Kongressen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt