Innrømmelsen kom i et intervju med amerikansk presse på Obamas rundtur i Asia, skriver CNN.
Ifølge CNN sier Obama at han ikke er skuffet, og at han visste det kom til å bli vanskelig å nå fristen.
- Vi hadde en spesifikk tidsfrist som vi bommet på. Fengselet er også teknisk vanskelig å stenge, sier han.
Tidsfristen var opprinnelig satt til januar 2010, og har lenge vært en av Obamas hjertesaker.
Problematisk Prosessen med å stenge Guantanamo har vist seg å være mer problematisk enn ventet. Obama har møtt stor motstand i Senatet, som ikke vil ha fangene til USA.
Les:
Tøff motstand fra venner og fiender
I forrige måned erkjente USAs justisminister Eric Holden at det ville bli vanskelig å stenge basen innen tidsfristen.
Les:
– Vanskelig å nå Guantanamo-fristen
Han kunngjorde samtidig at fem Guantanamo-fanger skal
stilles for retten i New York
, anklaget for å ha deltatt i planleggingen av de omfattende terrorangrepene mot USA.
Rettssaken skal foregå like i nærheten av Ground Zero, noe som ikke har falt i god jord hos New Yorks befolkning.
Dette er Guantanamo-leiren
Foto: ROBERTO SCHMIDT / Scanpix/AFP
USAs militærbase Guantanamo ble opprettet da USA erobret Cuba fra Spania i 1898. Da Cuba ble selvstendig i 1903, fikk USA rett til å leie basen til evig tid. Fidel Castro anså avtalen som ugyldig. USA setter fortsatt den symbolske leien på 4085 dollar i året inn på en konto som cubanerne nekter å røre.
I november 2001 introduserer president Bush et spesielt rettsregime for "terrorkrigen"s fanger. De kan stilles for en militærtribunal i stedet for å bli behandlet som regulære krigsfanger.
USA anser ikke fangene som krigsfanger, men som "fiendtlig stridende" og mener de derfor ikke er bundet av bestemmelsene i Genèvekonvensjonene.
Den første gruppen på 20 fanger ankom Guantanamo fra Afghanistan 11. januar 2002. Fangene ble holdt i den provisoriske Camp X-ray inntil den i 2003 ble erstattet av den permanente Camp Delta.
På det meste var det 750 fanger i Guantanamo-leiren, de fleste av dem tatt til fange under felttoget i Afghanistan. Flere hundre er senere satt fri, eller utlevert til sine hjemland.
Så sent som i september 2006 ankom 16 nye fanger til Guantanamo.
Det Internasjonale Røde Kors er den eneste uavhengige organisasjonen som har adgang til å besøke fangene og lage lister over deres navn.
Behandlingen av fangene er blitt kritisert av FN og internasjonale menneskerettsgrupper som Amnesty International, og også av USAs allierte Storbritannia.
I 2003 slo en domstol i California fast at fangene hadde krav på juridisk bistand. Året etter sa USAs høyesterett at fangene hadde rett til å prøve fengslingen for amerikanske domstoler. Men i desember 2005 vedtok Kongressen en lov som innskrenket fangenes rettigheter igjen.
Ny dom fra USAs høyesterett i 2006: Bush har gått ut over sine fullmakter og brutt Genevekonvensjonen. Militærtribunalene blir stengt, men det republikanske flertallet i Kongressen vedtar en lov som tillater dem igjen.
Australske David Hicks tilstår å ha støttet terrorisme og blir som første Guantanamo-fange dømt til 9 måneders fengsel 30. mars 2007.
19. januar 2009 åpner rettssaken mot fem fanger som alle risikerer dødsstraff.
20. januar blir Obama tatt i ed som president.
21. januar stanser han rettssakene og varsler om stenging av basen.
22. januar signerer han ordren om at fangeleiren skal stenges innen et år.
I november 2009 innrømmer Barack Obama at USA ikke ville klare å stenge fangeleiren på Guantanamo innen tidsfristen.
I mars 2011 gjenopptar USA militærrettssakene på Guantanamo etter at de ikke har blitt iverksatt siden Obama ble tatt i ed som president i januar 2009.
