NRK Meny
Urix forklarer

Hvorfor bry seg om delstatsvalget i Tyskland?

BERLIN (NRK): Søndagens delstatsvalg i Tyskland blir sett på som selve lakmustesten for forbundskanslers Merkel migrantpolitikk. Et høyrepopulistisk og innvandringskritisk parti kan få en betydelig stemme i politikken fremover.

Valgbanner for Alternativ for Tyskland 2016

Valgbanner for Alternativ for Tyskland under delstatsvalget i 2016. Budskapet er Stans Merkel! Sikr grensene! Velg vekk CDU!

Foto: Guri Norstrøm / NRK

1. Hvor er det valg?
Det er valg i tre av Tysklands 16 delstater: Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz som er velstående og ligger i vest og Sachsen-Anhalt som er en fattigere delstat og ligger i tidligere DDR. I Tyskland blir søndag 13. mars kalt for «supersøndagen».

2. Hva er spesielt med dette valget?
Som regel er dette et valg som dreier seg om lokalpolitiske forhold, men i år er den nasjonale migrantpolitikken det altoverskyggende temaet etter at 1,1 millioner mennesker søkte asyl i Tyskland i fjor. Det innvandringskritiske og høyrepopulistiske partiet Alternativ for Tyskland (AfD) fosser frem på meningsmålingene. Går det så bra for dem som det ser ut, så vil dette partiet sannsynligvis bli en stemme som de etablerte partiene må forholde seg til fremover, selv om alle sier at de ikke vil samarbeide med dem.

3. Hvor stor oppslutning har AfD?
AfD har allerede representanter i fem av Tysklands 16 delstatsforsamlinger: Brandenburg, Bremen, Hamburg, Sachsen og Thüringen. Under helgas delstatsvalg vil de sannsynligvis komme inn i ytterligere tre til. Partiet er fjerde størst i Baden-Württemberg (11 prosent) og tredje størst i Rheinland-Pfalz (9 prosent) og Sachsen-Anhalt (18 prosent), viser ZDFs siste partibarometer. Oppslutningen er en voldsom økning. Da AfD stilte til Forbundsdagsvalget i 2013 fikk de kun 4,7 prosent oppslutning og klarte dermed ikke å komme over sperregrensa på fem prosent.

Forrige helg var det kommunevalg i Hessen i vest og der fikk AfD totalt 13,2 prosent av stemmene, noe som satte en støkk i de etablerte partiene, blant annet Merkels parti CDU som gikk 5,5 prosent tilbake og endte opp med 28 prosent. I Büdingen, den eneste kommunen i Hessen der AfD ikke stilte liste, fikk det høyreekstreme Nasjonaldemokratiske partiet (NPD) 14 prosent av stemmene. AfD kalte det et valgskred forrige helg og det er ingen grunn til å tro at de ikke kan feire denne helga også.

Frauke Petry

Frauke Petry. Partileder Alternativ for Tyskland (AfD).

Foto: Guri Norstrøm / NRK

4. Hva står AfD for?
Partiet ble grunnlagt i 2013 av flere professorer som var skeptiske til eurosonen og til at Tyskland skulle redde søreuropeiske land fra finanskrisa. Etter at partiet tok en høyresving ved valget av Frauke Petry som partileder i juli 2015 og bestemte seg for å fokusere mer på spørsmål om innvandring, har mange av grunnleggerne tatt sterkt avstand. Partilederen som er firebarnsmor med doktorgrad i kjemi har av motstanderne blitt kalt både «hatpredikant» og «Tysklands mest forhatte kvinne». Valgparolene til AfD under delstatsvalget er å sikre grensene og stanse det de mener er asylkaos. I tillegg fokuserer de på kristenkonservative familieverdier.

5. Hvem stemmer på AfD?
AfD stjeler velgere fra alle partier, særlig de som er skuffa over CDUs politikk og mener partiet har blitt for sosialdemokratiske og ikke er konservative nok. Merkel har i roligere tider blitt sett på som en trygg havn, en landsmoder og såkalt «Mutti», men etter at hun tok et så klart standpunkt i flyktningpolitikken har mange følt seg mindre trygge. Overgrepene i Köln på nyttårsaften har ikke gjort situasjonen særlig bedre. AfD tiltrekker seg også generelle protestvelgere som er imot det etablerte systemet. I tillegg rekrutterer de mange hjemmesittere som føler seg truet av landets migrantpolitikk og de klassiske høyreekstreme velgerne som enkelte steder ikke har mulighet til å avgi stemme til det Nasjonaldemokratiske Partiet (NPD) der de ikke stiller til valg.

6. Hvorfor har AfD større oppslutning i øst enn i vest?
Selv om Alternativ for Tyskland har økt oppslutning i vest, har de flest tilhengere i det gamle øst. Her er det større grad av misnøye med systemet, noe som henger sammen med at det har vært større arbeidsledighet og sosioøkonomiske problemer her etter at landet ble gjenforent i 1990. I Sachsen-Anhalt er arbeidsledigheten på 10,9 prosent, mens Tyskland på landsbasis har en ledighet på 6,7 prosent. Et annet generelt trekk ved velgerne i øst er at de er mindre partilojale enn velgerne i vest, noe som også henger sammen med ettpartistaten i nær fortid.

7. Er AfD bare et midlertidig protestparti som vil forsvinne etter hvert?
Selv om asyltilstrømningen skulle avta etter hvert vil saker om integrering fortsatt være en del av det politiske bildet i Tyskland i mange år fremover. Sånn sett vil AfD kunne være en stemme videre og også et parti som de etablerte partiene må forholde seg til ved forbundsdagsvalget i 2017. Hvis de kommer inn i de tre delstatsforsamlingene søndag, slik det ser ut til at de gjør, har de representanter i halvparten av alle delstatsforsamlingene i Tyskland. Det kan bety økt støtte og større mulighet til å dyrke frem profiler i tida som kommer. Samtidig er AfD et ungt parti, kun tre år gammelt, og hvorvidt deres kjernevelgere er lojale, finnes det ikke gode data på ennå.

8. Selv om AfD ligger an til å gjøre det godt, kan de ikke få delstatsministeren i noen av delstatene?
Nei, i Sachsen-Anhalt er det CDU som ligger an til å beholde posten. Her har delstatsminister Reiner Haseloff kritisert sin egen partifelle Merkels migrantpolitikk offentlig og han tjener nok noen stemmer på det, ettersom nesten halvparten av velgerne her sier at de er misfornøyde med den.

Tradisjonelt sett har konservative CDU stått sterkt i hele øst fordi de har blitt sett på som et frigjøringsparti etter gjenforeningen, helt fra forbundskansler Helmut Kohl (1982–98) gikk inn for at man skulle kunne veksle gamle østtyske mark inn i forholdet 1:1 i den nye økonomien. Dessuten har Sosialdemokratene stått svakere her, noe som henger sammen med en splittet venstreside.

I Rheinland-Pfalz står duellen mellom to kvinner: Julia Klöckner fra CDU og Malu Dreyer fra SPD. Dreyer har vært delstatsminister siden 2013 og er mest populær. Hvis det hadde vært direktevalg av minister hadde hun fått 50 prosent oppslutning, mens Klöckner hadde fått 34 prosent, viser ZDFs partibarometer.

Klöckner er spesielt interessant fordi hun blir nevnt som en mulig arvtaker etter Angela Merkel. Sosialdemokratene har hatt makta i Rheinland-Pfalz i 25 år og hvis Klöckner klarer å ta over denne posten, så kan det gi karrieren hennes et viktig ekstra push nettopp i den retningen.

Hun er 43 år gammel, har studert teologi og jobbet som religionslærer. Hun blir betegnet som både konservativ og kvinnesaksforkjemper. Samtidig som en av kampsakene hennes har vært kjønnskvotering i offentlige selskaper er hun også mot abort. Hun har fordømt diskriminering av homofile, samtidig som hun er imot at homofile skal kunne adoptere og gifte seg, skriver Deutsche Welle.

I 1995–96 så var hun såkalt «vindronning» i Tyskland, en oppgave som går ut på være ambassadør for tyske viner. Der fikk hun mye medietrening og det sies at hun har profittert på det med tanke på sitt medietekke i dag. Hun blir av tilhengerne sine kalt for «Vår Julia».

I Baden-Württemberg kommer den karismatiske lederen Winfried Kretschmann til å fortsette i jobben. Han er den eneste tyske delstatsministeren for partiet De Grønne og har vært ekstremt populær også blant velgere fra andre partier. Han blir sett på som en landsfader og kom til makten i 2011 kort tid etter kjernekraftulykken i Fukushima i Japan.

Motkandidaten hans er Guido Wolf fra CDU. Wolf har i valgkampen gått sammen med sin kollega Klöckner i Rheinland-Pfalz og åpent kritisert partifelle Merkels asylpolitikk i flere tyske medier. Dette understreker hvor viktig migrantsaken er, ettersom de neppe hadde gjort det dersom de ikke hadde trodd at det ville tjene valgkampen for dem begge.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt