Ukrainas president: – Fienden har pekt på meg som mål nummer en

– Fienden har pekt på meg som mål nummer en og min familie er nummer to, aa den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, i en TV-sendt tale torsdag kveld. Det melder nyhetsbyrået Reuters.

Påstanden om at målet til de russiske styrker er å kapre og drepe Ukrainas president gjentas fra flere hold.

– Han personifiserer det demokratiske Ukraina, så selvfølgelig er han hovedmålet for russerne, sa talsmann for det amerikanske utenriksdepartement Ned Price i natt, ifølge CNN.

Selv om han ser på seg selv som et mål, tilbakeviser Zelenskyj påstander om at han har flyktet fra landet. Han sier at han vil forbli i Kyiv, ifølge Reuters

– Jeg kommer til å bli i hovedstaden. Jeg vil bli med mitt folk. Mine barn er også i Ukraina. Min familie er ikke forrædere. De er borgere av Ukraina, sa Zelenskyj.

Russiske styrker har angrepet mål i nærheten av landets hovedstad.

Kartet under viser plasseringen til russiske styrker fredag 25. februar:

Komikeren som ble president

Mannen som nå leder Ukraina under angrep, har en kort politisk karriere.

Før han ble president i 2019 hadde ikke Zelenskyj noe politisk erfaring. Partiet hans «Folkets Tjener» ble dannet i forbindelse med valget og fikk samme navn som TV-showet han hadde hovedrollen i.

I TV-showet «Folkets tjener» spilte han historielæreren som ble president etter å ha lagt ut en video av seg selv der han langer ut mot korrupsjon.

Komiker Zelenskyj slo så godt an at han like godt ble president i Ukraina også i virkeligheten. Partiets hovedbudskap var å rydde opp i landets korrupsjon og skape fred øst i landet. Mange hadde nok ikke sett for seg at han skulle bli president i 2019.

– Han hadde suksess som komiker, men var veldig uerfaren med politikk, sier forsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt.

I andre valgomgang stod det mellom Zelenskyj og den sittende presidenten Petro Porosjenko. Med 73 prosent av stemmene til Zelenskyj, ble presidentvalget til en folkelig protest mot de sittende myndighetene.

Men hvem er Volodymyr Zelenskyj?

Zelenskyj er utdannet jurist fra Universitetet i Kyiv, men det var komiker han ønsket å bli. I 2003 startet han et eget selskap som lagde komedier for Ukrainsk TV. Zelenskyj spilte og i flere filmer.

Men det var i 2014 han begynte å slå gjennom politisk. Det var året da Viktor Janukovitsj ble kastet som president, Russland annekterer Krim-halvøya og russisktalende separatister tar kontroll med deler av Øst-Ukraina.

Zelenskyj blir omtalt som en slags useriøs Trump-figur, men vinner valget.

– Det var en optimisme i starten, og Russland trodde at han skulle bli enkel å samarbeide med, sier Åtland til NRK.

Slik gikk det ikke. Ukraina fortsatte sitt nasjonsbyggings-prosjekt og ønsket å knytte seg nærme vesten ved både EU- og Nato-medlemskap.

Dialogen med russerne gikk i vranglås på grunn av det som ble en krig mellom ukrainske soldater og prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina med russisk militærhjelp. Begge parter anklaget hverandre for å bryte våpenhvileavtaler og de såkalte Minsk-avtalene. Både Putin og Medvedev uttrykte at det ikke gikk an å snakke med ukrainske ledere.

– Men Zelenskyj vokste med oppgaven, sier Åtland.

Den nybakte presidenten besøkte soldatene ved fronten og viste sin sympati med de tusenvis av menneskene som har blitt drept i konflikten de siste åtte årene.

Hva vil skje med ham nå?

Russlands president Putin har uttrykt at han ønsker å fjerne «juntaen i Ukraina», dette blir av mange fortsatt som at Zelenskyj må fjernes fra makten. Kilder i både Ukraina og USA hevder han vil bli kapret og drept, men hva har skjedd tidligere når Russland har invadert land?

Ifølge Nupi-forsker Helge Blakkisrud har Russland ikke tidligere grepet inn i et naboland militært, for å avsette landets statsleder.

– Det mest sammenlignbare eksemplet med hva vi ser i dag er krigen i Georgia i 2008. Da rykket russiske inn for å forsvare utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia, men fortsatte deretter angrepet i retning hovedstaden Tbilisi.

Blakkisrud forteller at målet den gang ikke var et regimeskifte i Georgia, og den georgiske presidenten ble sittende ved makten.

I 1999 rykket russiske styrker inn Tsjetsjenia. Utbryterrepublikken var på den tiden ledet av president og opprørsleder Aslan Maskhadov. Selv om valget av Maskhadov i 1997, var godkjent av russiske myndigheter, ble han drept under den russiske militære operasjonen

– Det er imidlertid viktig å minne om at Tsjetsjenia-konflikten var en løsrivelseskonflikt internt i Russland, mens det vi snakker om her er en folkevalgt leder i en suveren og internasjonalt anerkjent stat, sier Blakkisrud.