Hvem drepte «Mr. Libanon»?

En hel verden venter med spenning på hva en FN-oppnevnt spesialdomstol vil si om de skyldige i drapet på Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri i 2005. Spørsmålet er om Libanon tåler sannheten.

Video Drapet på Hariri

Drapet på Rafik al-Hariri rystet hele Midtøsten. Se reportasjen fra URIX 17. februar 2005.

Odd Karsten Tveit
Foto: NRK

Rafik Hariri og 22 andre ble drept på St. Valentins-dagen 14. februar 2005, av en bombe på 1,7 tonn. Bomben var plassert i en lastebil. Den eksploderte mens Hariris bilkortesje kjørte gjennom Beirut mest fasjonable hotelldistrikt.

Hvem som stod bak det kraftige bombeattentatet, har vært det store spørsmålet siden.

Den nåværende sjefanklageren for FNs spesialdomstol for Libnon , en pensjonert kanadisk jurist, tok over etter at flere av hans forgjengere hadde trukket seg. Alle hadde indikert at Syria var skyldige i drapet, i samarbeid med høystående libanesiske offiserer.

Rafik al-Hariri

Det siste bildet av Rafik al-Hariri, på vei ut av parlamentet, bare minutter før bilkortesjen ble sprengt i luften.

Foto: STR / REUTERS

Syrerne har hele tiden nektet for å ha noe med attentatet å gjøre.

I fjor rapporterte det tyske ukemagasinet Der Spiegel at det fantes beviser for at medlemmer av Hezbollah, det mektigste sjiamuslimske partiet i Libanon, også var involvert i drapet.

I juli i år fortalte Hezbollahs generalsekretær Hassan Nasrallah at han var blitt informert av statsminister Saad Hariri, Rafik Hariris sønn, om at domstolen sannsynligvis vil sikte medlemmer av Hezbollah for medvirking til drapet.

Nasrallah gjorde det klart at han ikke ville akseptere at noen i partiet ble siktet.

Israel ny teori

Deretter la Nasrallah fram opplysinger om at Hezbollah hadde bevis for at det var Israel som sto bak drapet.

På en pressekonferanse opplyste han at geriljaens e-tjeneste hadde tappet bilder sendt fra føreløse israelske spionfly.

Det var denne tappingen som gjorde geriljaen i stand til å gjennomføre bakholdsangrep mot israelske kommandosoldater - fordi spionflyene hadde tatt bilder av infiltrasjonsrutene.

Nasrallah viste så bilder fra ett av disse israelske spionflyene, bilder som kartla veien som Hariri tok under sin siste biltur.

Hizbollahs bevis på Hariri-drap

Her er Hezbollahs satelittbilder som skal bevise at Israel hadde noe med drapet på Hariri å gjøre.

Foto: Ap

I tillegg ble det hevdet at Hezbollah hadde tatt en spion som arbeidet for Israel. Spionen skulle i sin tid ha informert Rafik Hariri om at Hezbollah planla å drepe ham.

Dette var ifølge Nasrallah ledd i en plan for å legge skylden på de libanesiske sjiamuslimene, som er alliert med Syria og Iran.

Hezbollahs ledere vil imidlertid ikke samarbeide med den FN-oppnevnte domstolen. Tribunalet mangler «troverdighet» og er et «israelsk prosjekt», blir det sagt.

I stedet har Hezbollah denne uken overlevert materialet til libanesiske myndigheter.

- Hva de gjør med materialet som peker mot Israel, er deres sak, sa Hezbollahs offisielle talsmann Mohammed Fneish til nyhetsbyrået AFP.

Hezbollah vet godt at det bare er FN-domstolen som har mandat til å etterforske drapet på Hariri, og regner med at myndighetene leverer det de har fått i hende videre.

Uvenner med syrerne

Hizbollahs leder sjeik Hassan Nasrallah

Hezbollahs leder sjeik Hassan Nasrallah.

Foto: Ap

Hvorfor ble syrerne så sterkt mistenkt for å stå bak drapet?

Det var kjent at milliardæren Hariri, som sto bak en storstilt gjenoppbygging av Beiruts borgerkrigsrammede sentrum, var interessert i å gjøre et «comeback» i politikken.

Hariri hadde vært statsminister i flere perioder mellom 1992 og 2004.

Og det var ingen hemmelighet at Hariri var blitt uvenner med president Bashar al-Assad i Syia fordi han ønsket å bli kvitt de syriske styrkene i Libanon.

Titusen av syriske soldater hadde siden 1976 vært stasjonert i store deler av landet.

Syrerne rykket inn i Libanon i borgerkrigens andre år for å hindre at den palestinske geriljaen og deres libanesiske allierte vant over de kristne militsene i Øst-Beirut.

Syria fryktet at et Libanon styrt av den såkalte venstresiden, sammen med PLO, ville være en god nok unnskylding for en israelsk invasjon.

Det var allment kjent at israelske ledere, helt fra statens dannelse, hadde ambisjoner om å få kontroll over Sør-Libanon.

Men syrerne ble værende i Libanon, også etter at 100.000 israelske soldater i 1982 tok den sørlige delen av landet og gikk helt nord til Beirut.

Og selv etter at israelerne måtte trekke seg ut Sør-Libanon i 2000, ble syrerne stående nord og øst i landet.

Forening

Da Hariri ble drept og mistanken falt på den mektige syriske etterretnings- og sikkerhetstjenesten og syrernes libanesiske støttespillere, passet det USA godt.

Den daværende presidenten George W. Bush hadde satt Syria på listen over skurkestater og ønsket å isolere regimet internasjonalt.

I tillegg var Hariri en nær venn av den franske presidenten Jacques Chirac, og dermed kom Washington og Paris på samme lag etter tidligere kontroverser om den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003.

FN tar over

Syrias president Bashar al-Assad hadde aldri trodd at det skulle bli en FN-oppnevnt etterforsking etter drapet på Hariri, og han var like overrasket som andre arabiske ledere over beslutningen.

Det første FN-teamet som kom var ledet av en irsk politietterforsker.

Han oppdaget at vrakene fra de seks bilene i Hariris kortesje var fjernet fra åstedet ved midnatt attentatdagen. Det var lederen for den syriskkontrollerte libanesiske sikkerhetstjenesten som hadde tatt beslutningen.

Syrisk soldat ved tilbaketrekning Libanon 2005

En syrisk soldat gjør seierstegn til ære for president Bashar al-Assad på veien ut av Libanon i 2005.

Foto: JACK DABAGHIAN / REUTERS

Den irske etterforskningslederen ble deretter erstattet av en tysker - hvis mistanke kjapt gikk i samme retning som forgjengerens.

Gjennom Sikkerhetsrådet økte presset så mye at Syria valgte å gi seg.

Tirsdag 26. april 2005, 72 dager etter attentatet, kunne Syria meddele FNs generalsekretær at de siste uniformerte syriske soldatene var ute av Libanon.

Nordmannen Terje Rød-Larsen, som var FNs spydspiss i arbeidet for å få alle fremmede styrker ut av Libanon og å få alle libanesiske militsgrupper til å legge ned sine våpen, kunngjorde at dagen var historisk både for libaneserne og syrerne.

Syriske, libanesiske eller begge deler

På slutten av 2005 hevdet den tyske etterforskningslederen at det var syriske og libanesiske offiserer som var skyldige i mordet på Hariri.

Fire mistenkte libanesere ble arrestert. Den tyske etterforskningslederen trakk seg senere. Han ble erstattet av en belgier, som ikke kom særlig videre.

Den nåværende spesialdomstolen for Libanon begynte sitt arbeid i mars 2009. Med hovedkvarter i Nederland og med et årlig budsjett på 40 millioner euro, har domstolen fått et mandat for tre år.

Med seg har kanadieren Daniel Bellemare 10 andre dommere, fire av dem er libanesiske. Navnene deres holdes hemmelige av forståelige sikkerhetsgrunner.

Det første spesialdomstolen gjorde, var å gi ordre om at de fire høytstående libaneserne som var arrestert måtte settes fri på grunn av mangel på bevis. De hadde alle da sittet mer enn tre år i fengsel.

Nå har domstolen formelt bedt libanesiske myndigheter om det materialet som Hezbollah har gravd fram.

Frykter krise

Saad Hariri

Saad Hariri stod i spissen for å få svar på hvem som stod bak drapet på faren.

Foto: MOHAMED AZAKIR / REUTERS
Saad Hariri og Bashar al-Assad

Som statsminister har Hariri opprettet forbindelser med Syrias Bashar al-Assad - som kan ha godkjent drapsordren.

Foto: - / Afp

Ennå har ikke spesialdomstolen satt noen dato for tiltalebeslutninger. Men det er flere observatører i Libanon som frykter at landet skal bli kastet ut i en ny politisk krise hvis noen av Hezbollahs medlemmer blir siktet.

I Hariri-regjering sitter det ministre fra Hezbollah, og det er mye som tyder på at de går ut dersom Hezbollah får skylden for drapet.

Det vil i så fall bety total kollaps for regjeringen, ettersom også andre i den nasjonale samlingsregjeringen da vil trekke seg.

Statsminister Saad Hariri kan ikke skyve fra seg den FN-oppnevnte domstolen som skal finne ut hvem som myrdet hans far, ofte kalt «Mr. Libanon».

- Han kan heller ikke omfavne domstolen, sier Ousama Safa, lederen for Det libanesiske universitetets senter for politiske studier som konkluderer:

- Det beste han kan gjøre, er å se en annen vei.

I så fall er det ikke første gang at libanesiske politikere av praktiske hensyn ikke ønsker å oppklare et fadermord, hvis det ikke passer i dagens politiske klima.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt