I oldtiden var Libanon fønikernes land, og ble siden mer
eller mindre en del av Syria. Fredelig har dette hjørnet av verden bare vært de siste 15 årene. I 1989 undertegnet Syria og Libanon en samarbeidsavtale, som i praksis ga Syria politisk kontroll over Libanon.
Opposisjonen i Libanon er rettet mot regimet, ikke mot det syriske folket.(Foto:AFP/Ramzi Haidar)
- Når vi idag ser at opposisjonen mot syrisk innblanding er mer høylytt enn noen gang, er det viktig å understreke at den ikke rammer det syriske folket, men regimet, sier Kari Karamé,som er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt.
Tette bånd mellom naboer
-Syrere og libanesere er nesten som nordmenn og svensker, sier Karamé. De snakker det samme språket, ja nesten den samme dialekten.
Kari Karamé, forsker, Norsk Utenrikspolitisk institutt.
De driver grensehandel, fordi enkelte varer er langt billigere i Syria enn i Libanon. Mange har familie på begge
sider av grensen.
- Når libaneserne i disse dager demonstrerer i Beiruts gater, er det i protest mot syrisk infiltrasjon i libanesisk
politikk, sier Kari Karamé.
Krigen knekket økonomien
Før 1975 var Libanon et handels- og finanssenter for Midtøsten og et populært turistsentrum, men krig og uro knekket landets økonomi.
Fra midten av 1975 til november 1976 ble Libanon herjet av en blodig borgerkrig mellom kristne og muslimer. Store deler av Beirut ble bombet sønder og sammen.
En arabisk fredsstyrke, under syrisk ledelse, ble satt inn.
I 1978 rykket Israel inn i Sør-Libanon, og FN opprettet en fredsbevarende styrke som skulle se til at Israel trakk seg ut igjen. Norge deltok i denne styrken i de 20 årene den
var i Libanon.
Sommeren 1982 besatte Israel Sør-Libanon, i et forsøk på å knuse den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO. Israel trakk seg ut av mesteparten av området i 1985, men
gjennomførte en ny offensiv i 1996. Først i mai 2000 trakk
Israel seg helt ut av Libanon.
I mai 1991 undertegnet Libanon og Syria en samarbeidsavtale, som i praksis ga Syria politisk kontroll over landet.
Libanesiske kvinner studerer avisene i Beirut.(Foto:AP/Hussein Malla)
Det religiøse mangfoldet
-Det er mye samspill mellom religionene i Libanon, sier Kari Karamé.
Det er ikke sjelden å se kvinner med slør som ber til kristne helgener, eller for den saks skyld til Allah.
Libanon er den eneste arabiske staten hvor det er lov å konvertere, og det skjer at folk skifter religion. Det blir også stadig flere ekteskap mellom folk som tilhører forskjellige religioner.
Det er også helt vanlig at kristne og muslimer går på samme kafé.
- Det er aldri religion som har skapt forskjeller i Libanon, det er de sivile lovene, sier Karamé. Et eksempel er arverett. Kristne kvinner har samme arverett som menn,
mens sunnimuslimske menn arver dobbelt så mye som kvinnene.
En religiøs fordelingsnøkkel
Landets nasjonalforsamling har halvparten kristne og halvparten muslimske medlemmer.
- Makten i landet er imidlertid nesten likelig fordelt mellom tre grupper, de kristne, sunnimuslimene og shiamuslimene, sier Karamé. Landets gamle familier har stor makt på toppen.
Dette kan gi store utslag, foreksempel ved tildeling av statlige stillinger.- En viktig jobb blir foreksempel tildelt en sunnimuslim fordi stillingen ved forrige korsvei var besatt av en shia, sier hun.
Valg i mai
- Det er viktig at de syriske troppene trekker seg helt ut av Libanon, og at valget i mai blir et fritt valg, sier Karamé. Libanon har alltid levd under press fra andre makter, og det er dette den voksende opposisjonen reagerer på.