Libanesiske tenåringer marsjerer i Beiruts gater med bilder av den drepte Rafiq Hariri.(Foto:Reuters/Mohamed Azakir)
Hæren i Libanon er satt i beredskap,og lamslåtte innbyggere spør seg hvem som sto bak mandagens likvidasjon av tidligere statsminister Rafiq Hariri.
Den 60 år gamle milliardæren ledet gjenoppbyggingen av Libanon etter den blodige borgerkrigen fra 1975 til 1990, og den kraftige bombeeksplosjonen i sentrum av Beirut har utløst frykt for at landet kan bli kastet ut i en ny periode med kaos.
Alle holder stengt
Skoler, forretninger, bedrifter og offentlige institusjoner holdt stengt tirsdag for å hedre mannen som bygde opp igjen Beirut, og som selv ble drept der noen av de blodigste kampene fant sted for snart 30 år siden.
Soldater patruljerte gatene etter at politiet og hæren ble satt i høyeste beredskap for å sikre stabiliteten.
Spørsmålet alle libanesere stiller seg er hvem som var ansvarlig for aksjonen som drepte Hariri og 13 andre mennesker.
Syrias rolle
Både privatpersoner, kommentatorer og enkelte aviser i andre land i Midtøsten rettet en pekefinger mot Syria som har hatt tusenvis av soldater stående i Libanon helt siden de reddet den kristne militsen i landet fra total utslettelse i 1976.
Demonstranter, med sot på hender og ansikt, ropte anti-syriske slagord i Rafiq Hariris hjemby Sidon i Libanon.(Foto: AFP Haitam Mussawi)
Syrias ledende avis Al-Thawra betegnet Hariri som en av Syrias egne sønner og advarte utenlandske medier mot å fordreie sannheten ved å gi syrerne ansvaret for attentatet.
Det virkelige målet for dette attentatet var Libanon, den
nasjonale enheten og den sivile freden, påpekte Al-Thawra, uten å spekulere i hvem som sto bak mandagens aksjon.
Den syriske avisen Teshreen antydet at det ikke er andre enn Israel som har interesse av å lage nytt kaos i Libanon.
Men opposisjonsledere i Libanon, som har krevd at de syriske soldatene trekkes ut, rettet anklagene mot regimet i Damaskus og deres samarbeidspartnere i den libanesiske regjeringen.
Sint opposisjon
Hariri selv gikk av som statsminister i oktober i fjor etter en strid med president Emile Lahoud, som også omfattet spørsmålet om de 14.000 syriske soldatene i Libanon.
Han sluttet seg senere til opposisjonens krav om at soldatene må trekkes ut før det libanesiske valget i mai.
Hariris familie og tilhengere har gitt regjeringen beskjed om at den ikke er velkommen i begravelsen onsdag, og samtidig har opposisjonen stilt tre krav: Syria skal ut, den libanesiske regjeringen skal gå av og det skal holdes tre dagers streik i protest mot drapet.
Regjeringen har på sin side for første gang invitert
opposisjonen til et møte, men opposisjonen sier nei, fordi den mener det ikke er noe å diskutere.
FNs sikkerhetsråd vedtok i fjor resolusjon 1559, der det blir krevd at Syria skal trekke soldatene ut av Libanon og oppheve det politiske kvelertaket på det lille nabolandet.
Frykt i libanon
Libanesernes sinne er også blandet med en frykt for at landet nok en gang kan bli kastet ut i intern strid, ettersom ingen av de grunnleggende årsakene til borgerkrigen har fått noen politisk løsning.
Den største bekymringen i øyeblikket er hvordan man kan hindre at Libanon enda en gang bikker over kanten til katastrofen, skriver avisen Daily Star i Beirut.
