Hopp til innhold

Fire nye klimarekorder på kloden i fjor

Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, havnivåstigning, havtemperaturer og havforsuring. Disse fire nådde rekordnivåer i 2021.

Sermeq isbreen på Grønland smelter

SMELTENDE IS: Isbreen Sermeq på Grønland smelter og bidrar til at havet stiger.

Foto: HANNIBAL HANSCHKE / Reuters

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Klimaet endres rett foran øynene våre, konkluderer en ny rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

De siste sju årene har vært de varmeste sju årene noen gang målt. Det kommer frem i den årlige rapporten fra WMO.

«Dette er nok et klart signal om at menneskelig aktivitet fører til endringer over hele verden. På land, i havet og i atmosfæren kommer det skadelige og langvarige konsekvenser for bærekraftig utvikling og økosystemer.»

Stigende havnivå, varmere hav og forsuring av havet vil fortsette i hundrevis av år om vi ikke finner måter å fjerne karbon fra atmosfæren på, advarer rapporten.

2021 var «bare» én av de sju varmeste på grunn av det atmosfæriske fenomenet La Niña. fenomenet har en kjølende effekt på kloden.

Likevel er den generelle trenden med stigende temperaturer tydelig. I 2021 var den global temperaturen i gjennomsnitt rundt 1,11 (± 0,13) grader over førindustrielt nivå.

Årlig avvik fra global normaltemperatur sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.

Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:

Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.

Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.

– Skremmende

Verdens naturfond (WWF) mener funnene i rapporten viser at alle pilene peker i feil retning.

Denne rapporten treffer oss midt i fleisen, sier generalsekretær Karoline Andaur.

Hun synes det skremmende å se hvordan havet nå endrer karakter, med forsuring og havnivåstigning, som betyr mye både for det som lever i havet og de som lever i strandsonen.

Vi mennesker er avhengig av et sunt og levende hav for luften vi puster, vannet vi drikker og maten vi spiser, sier Andaur.

At tilstanden i havet stadig blir verre bekrefter, ifølge generalsekretæren, det faktum at vi er helt avhengig av å minimere utslipp av klimagasser.

Les også: Aldri har alle hav i verden vært varmere, ifølge nye data

Jorda, hav
Jorda, hav

Fire rekorder

Rapporten fra FN-organisasjonen gir informasjon til politikere om hvordan klimaendringene rent praktisk har rammet verden i 2021.

Den skal brukes, sammen med klimapanelets sjette hovedrapport, som utgangspunkt for forhandlingene i FNs klimatoppmøte (COP27) i Egypt senere i år.

– Verdens energisystem er ødelagt og bringer oss stadig nærmere klimakatastrofe, sa FNs generalsekretær António Guterres da rapporten ble lagt fram.

Fire rekorder preger klimaåret 2021:

Varmere hav

I 2021 var temperaturene i havet de høyeste som er registrert. De oversteg 2020 med et sted mellom 9 og 14 zettajoule.

Ett halvt zettajoule tilsvarer omtrent det årlige forbruket av energi i hele verden.

Varmen trenger stadig dypere ned i havet. Store deler av verdens hav opplevde minst én sterk hetebølge i løpet av fjoråret.

Økende temperaturer øker risikoen for irreversible tap av økosystemer. Både i havet og langs kysten.

Korallrevene er spesielt sårbare. Det er ventet at 70–80 prosent av dem forsvinner ved en oppvarming på 1,5 grader. Ved 2 grader vil over 99 prosent forsvinne.

Korallrevene utenfor Queensland i Australia

SURERE HAV: Lavere pH-verdier i havet truer de gigantiske korallrevene utenfor Australia. Dette utgjør en av de største truslene mot økosystemene i havet og rammer både matsikkerhet og turisme.

Foto: AP

Havforsuring

Rapporten konkluderer med at pH-en i havoverflaten er det laveste på 26 000 år. Når pH-en i havet synker, synker også havets kapasiteten til å ta opp CO₂ fra atmosfæren.

Rundt 23 prosent av de årlige menneskeskapte utslippene av CO₂ absorberes av havet. Det gjør havet surere. Dermed trues dyrelivet og økosystemene.

Sammen med økte temperaturer truer det menneskenes matsikkerhet.

Havstigning

Havet stiger hurtigere enn noen gang. De siste åtte årene med 4,5 millimeter per år. Det er mer enn dobbelt så fort som de foregående åtte årene. Dette går ut over millioner av mennesker som får ødelagt sine hjem ved kysten.

Havstigningen skyldes hovedsakelig smeltevann fra is i Arktis og fra isbreer. Mange breer har smeltet så mye at det er for sent å snu utviklingen.

Mange mennesker vil miste sin tilgang til rent vann. Det er særlig alvorlig i en verden der 2 milliarder mennesker allerede mangler vann, advarer WMO.

Verdens isbreer har i gjennomsnitt blitt 33,5 meter lavere siden 1950. 76 prosent av denne isen har forsvunnet etter 1980. Hetebølger og branner gjorde at 2021 gikk særlig hardt ut over breene i Canada og det nordvestlige USA.

På Grønland ble det registrert regn for aller første gang over det høyeste punktet på innlandsisen. Punktet ligger 3216 meter over havet.

Forlatt hus i Sidogemah på Java i Indonesia.

HAVET STIGER: Havet har tatt et hus i Sidogemah på Java i Indonesia.

Foto: Dita Alangkara / AP

Klimagasser i atmosfæren

Drivhusgassene i atmosfæren steg i 2021 til rekordhøye 419,5 ppm i april. Og videre til 420,23 i april 2022.

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.

Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.

Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.

Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.

Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.

NRK forklarer

Hvilke konsekvenser ser vi allerede i dag?

Helsa til personer blir direkte påvirka

Over hele verden har den fysiske pg psykiske helsa til mennesker blitt påvirka negativt.

Det skjer blant annet fordi sykdommmer sprer seg, og ved at personer og infrastruktur blir ramma av ekstremvær.

Fortapte arter og vann

Ekstremvarme har ført til hundrevis av tilfeller der arter har forsvunnet helt fra et område. Noe av det er fortapt.

Økosystemer i havet har blitt forandra or godt. Tilgangen til ferskvann har også blitt borte noen steder.

Humanitære kriser er forverra

Humanitære kriser blir forverra av klimaendringene i områder som er sårbare fra før.

Ekstremvær og ekstremklima driver flere på flukt i hele verden.

Problemer knyttet til byliv

Hetebølger blir varmere i byene. Klimaendringene påvirker også luftforurensing og langsiktige problemer knyttet til vann, sanitet og energitilførsel.

Vanskeligere å lage mat

Det har blitt vanskeligere å produsere mat. Dette gjelder både jordbruksproduksjon og fiskeriproduksjon.

Mer ekstremvær

Hyppigere og mer intensivt vær har et utbredt og omfattende inngripen på økosystemer og infrastruktur.

Arter vandrer

Rundt halvparten av de undersøkte artene har flyttet på seg. Artene har vandret mot polene i havet og høyere på land.

Konsekvensene som nå blir fastslått er en del av FNs klimapanel sin siste rapport. Den tar for seg hvordan mennesker og natur blir påvirket av klimaendringene.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ