Natt til fredag 22. mars våknet folk i Kharkiv av eksplosjoner. Byen som ligger bare noen få mil fra grensa til Russland, blir ofte angrepet.
Men denne natta var det spesielt ille. Eksplosjonene fortsatte. Det var intenst.
Da morgenlyset kom, var byen mørklagt.
Trikkene og T-banen fungerte ikke. Trafikklysene var ute av drift. Lyset, varmen og vannet var også borte over store deler av byen.
Snart to uker etter angrepet, sliter Ukrainas nest største by fortsatt med å gi alle innbyggerne strøm.
– Så å si hele kraftforsyninga er ødelagt, sa ordfører Ihor Terekhov.
Det russiske angrepet var det største på ukrainsk kraftforsyning så langt i krigen:
Flere regioner ble rammet.
I Zaporizjzja ble landets største vannkraftanlegg truffet.
– Det er ikke fare for demningen, men det vil ta år før anlegget er satt i stand, sa sjefen for det ukrainske statlige energiselskapet, Ukrhydroenergo, Ihor Syrota.
Så å si hver morgen den siste uka har ukrainerne våknet opp til meldinger om energianlegg som er truffet i nye russiske angrep.
Hvorfor skjer dette nå?
Hevn
I Russland hevder regjeringen at angrepene er hevn.
Det handler blant annet om å gjengjelde ukrainske droneangrep mot oljeanlegg inne i Russland.
Bare i løpet av mars har ni russiske oljeraffinerier blitt angrepet. Flere av dem ligger langt fra grensa til Ukraina.
Russlands tredje største raffineri var målet for en ukrainsk-produsert drone tirsdag.
Dronen gjorde betydelig skade, hevdet ukrainsk etterretning.
Angrepene har ført til at kapasiteten til russiske oljeraffinerier er redusert med 14 prosent, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Men ifølge Russland har det vært mer å hevne.
Soldater angrep russiske landsbyer
I midten av mars gikk tre russiske frivillige militære avdelinger, som slåss på ukrainsk side av krigen, til angrep inne på russisk jord:
Etter det voldsomme angrepet 22. mars kom Det russiske forsvarsdepartementet med følgende melding:
– Fra 16. til 22. mars, som svar på beskytningen av vårt territorium og forsøk på å bryte gjennom og ta kontroll over russiske bosettinger, har militæret utført 49 gjengjeldelsesangrep.
Russland hevder også at kraftforsyning er legitime mål fordi anleggene er med på å ramme den ukrainske forsvarsindustrien.
Men det kan også være andre grunner til at russerne har trappet opp angrepene.
Ukraina mangler luftvern
Angrepene mot kraftforsyning skjer samtidig med at Ukraina er i ferd med å gå tom for viktige våpen.
– Det er sannsynlig at Russland vil prøve å utnytte den ukrainske mangelen på luftvernmissiler, skrev den amerikanske tenketanken The Institute of the Study of War i slutten av mars.
Så langt har Ukraina prøvd å skyte ned 4 av 5 missiler.
Men som følge av mangel på ammunisjon, kan forsvaret komme i en situasjon der man bare kan sikte mot hver femte missil, ifølge Washington Post.
Ammunisjon til enkelte luftvernsystemer kan være nesten brukt opp i slutten av mars, hevdet anonyme amerikanske kilder til avisa.
Nå er det april.
Situasjonen begynner å bli kritisk, ifølge ukrainske politikere.
– Gi oss de forbanna Patriotene
Uttalelsene fra den ukrainske regjeringen har blitt mer desperate.
– Gi oss de forbanna Patriotene, sa utenriksminister Dmytro Kuleba i et intervju med Politico sist uke.
Det amerikanske luftvernsystemet Patriot regnes for å være det beste til å skyte ned såkalte ballistiske raketter.
Disse rakettene flyr høyt og raskt, og er vanskelig å oppdage i tide.
Men her har Patriot-systemet vist seg å være suverent. Gang på gang har ukrainerne klart å avverge at ballistiske raketter når målene sine.
Men den amerikanske våpenstøtten til Ukraina har stoppet opp.
Så lenge en hjelpepakke på 60 milliarder dollar blir blokkert av republikanerne i Kongressen, ligger det ikke an til at Ukraina får flere Patriot-raketter.
President Zelenskyj sa før helga at konsekvensen er at ukrainske styrker kan måtte trekke seg tilbake.
Kan energiforsyningen kollapse?
For Ukraina er angrepene katastrofale. Folk blir drept og skadet.
Når strømmen forsvinner går det også utover industri og arbeidsplasser. Den vaklende ukrainske økonomien, vakler enda mer.
Russland rettet også voldsomme angrep mot ukrainsk kraftforsyning den første krigsvinteren.
Gjennom høsten og vinteren 2022 måtte ukrainerne klare seg uten strøm i gjennomsnitt fem uker, ifølge FN.
Skadene var på til sammen over 10 milliarder dollar.
– En total kollaps er ikke sannsynlig, sier sjefen for landets nettselskap Ukrenergo, Volodymyr Kudrytskyj.
Mesteparten av Ukrainas elektrisitet kommer i dag fra tre atomkraftverk, men varme- og vannkraft er også viktige.
Enorme kraftverk, som ble bygd da landet var en del av Sovjetunionen, er veldig vanskelig å beskytte mot rakettangrep.
Kudrytskyj mener krigen viser at systemet må bygges om.
Dette er bare mulig dersom Ukraina bygger hundrevis av små kraftverk. Dette må man begynne med umiddelbart, mener han.