Til tross for stort militært nærvær fra EU utenfor Somalia, er det ingen nedgang i sjørøveriet.
Piratene har bare flyttet virksomheten lenger ut i det indiske hav- der det blir umulig for krigsskipene å finne dem.
100 skip er angrept så langt i år, og i 30 prosent av tilfellene har angriperne lykkes.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
De kaprede skipene fraktes til kysten av Somalia og piratene fremsetter et krav om løsepenger til rederiene.
For den tidligere tyske spesialsoldaten Jan Kestner er det nå jobben begynner.
– Vi megler mellom skipseierne og piratene. Det vil si at vi gir råd til beslutningstakerne i beslutningsprosessen. Vi kommer med alternativer og gir dem informasjon om piratene. Det overordnede målet for oss er at gislene skal slippes fri uskadd så fort som mulig, forteller Kestner til NRK.
Penger fra oven
Han har så langt klart å få frigitt sju skip fra piratene. Han er med fra forhandlingsprosessen begynner til pengene overleveres til piratene.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Løsepengene hentes på rederiets kontor og fraktes deretter videre til Kenya. Kestner og hans kolleger flyr så over de kaprede skipene utenfor kysten av Somalia for å se om alt er i orden med mannskapet.
– Hvis vi ser at alle er der og at de er i god form, slippes pengekofferten i fallskjerm ned i vannet like ved skipet, forteller Kestner.
Tidligere måtte han komme seg fram til skipene via båt langs kysten, og endte til slutt opp ansikt til ansikt med piratene.
– Turen kunne fort ta to uker, men i dag gjør vi det ikke sånn. Vi slipper pengene fra fly, og det gjør det lettere for alle.
Presser opp prisen
Selve forhandlingsprosessen er forskjellig fra gruppe til gruppe, og Kestner skolerer rederiene i hvordan de forskjellige piratene opererer.
– En gylden regel innen forhandling er at hvis man betaler for mye for raskt, vil de be om mer penger. Det vil til slutt bety lengre forhandlinger og en tøffere avtale, sier Kestner som forteller om utspekulerte forhandlingsknep hos piratene.
– En populær metode er å legge psykisk press på mannskapets familier og få dem igjen til å presse rederiet. Det er som på film. De gir mannskapet lov å ringe hjem til familiene sine, forteller Kestner.
Piratene fremstiller også lydopptak av angivelig mishandling av gislene som de spiller for familiemedlemmene, men Kestner bedyrer at piratene ikke skader gislene sine.
– Det er ikke noe bevis for at piratene noensinne skader mannskapet. Noen har endt opp døde, men det har vært av medisinske grunner, hevder han.
Har respekt for dem
NRK har vært i kontakt med flere selskaper som jobber med å forhandle med pirater, men foruten Kestner har ingen ønsket å la seg intervjue.
Han jobber nå med å få frigitt et skip som piratene har hatt i 70 dager. Piratene krever 100 millioner kroner. Løsesummen må forhandles ned.
Selv sier han at han har en profesjonell respekt for piratene.
– De har vært i denne bransjen lenge, og de vet hva de gjør. Skal man kunne forhandle med dem, må man vise dem respekt, sier Kestner.
To norske skip har blitt sluppet fri av somaliske pirater, etter at rederiene har betalt ut løsepenger for å få frigitt skipene. Ifølge det norske utenriksdepartmentet er det ikke ulovlig å betale løsepenger til pirater, så lenge det kan bevises at pengene ikke går til finansiering av terror.
