– Denne høsten blir en skjebnetid

Denne uka startet ganske dramatisk i Ukraina.

Droner regnet ned over byen Odesa i sør, til sammen 23 kom i flere bølger. Deretter fulgte russerne på med åtte krysserraketter.

Luftforsvaret skal ha skutt ned alle, men flere bygninger ble satt i brann. Tre personer ble såret.

Krigen i Ukraina fortsetter for fullt, ingen snakker om forhandlinger og våpenhvile.

Snart er det halvannet år siden Russland satte i gang den brutale angrepskrigen mot Ukraina.

Frontlinja i Øst-Ukraina er hele 1500 kilometer lang.

Dette er noen av stedene der det foregår harde kamper:

En tredel av Oslo

I begynnelsen av juni satte ukrainerne i gang sin lenge ventede motoffensiv.

Da hadde Ukraina fått store mengder våpen og ammunisjon fra vestlige land. Ukrainske soldater hadde fått trening i Vesten.

Men ukrainske myndigheter sier rett ut at offensiven ikke har gitt de resultatene de hadde håpet på.

– I løpet av sommeren har ukrainske styrker ikke frigjort mer enn 170 kvadratkilometer av russiskokkuperte områder. Det er en tredel av Oslo. Det er en veldig liten del av de 18 prosent som Russland har okkupert, sier Tormod Heier, professor ved Forsvarets høyskole, til NRK.

Han viser til at Ukraina har bygd opp en stor og kompetent landstyrke. Landet har fått mer enn 230 stridsvogner og 1500 pansrede kjøretøy.

Ukrainerne har også fått mengder av andre vestlige våpen, inkludert langtrekkende raketter.

Og det kanskje viktigste de får er detaljert informasjon fra vestlig etterretning om de russiske styrkene.

– I fjor høst klarte ukrainerne å ta tilbake store områder fra russerne. Mange er nok overrasket og skuffet over at de ikke klarer det samme nå.

Krig i skyttergraver

Ukrainerne har hittil angrepet russerne med mindre styrker og artilleri. De har gått sakte framover mot russernes hovedforsvarslinjer, der de står i dag.

Ukraina fortsetter å angripe russernes bakre områder med droner og raketter, samtidig angriper de fronten med artilleri.

På denne måten sliter de ned de russiske styrkene, forklarer Palle Ydstebø, oberstløytnant ved Krigsskolen, til NRK.

– Det som foregår nå er en skyttergravskrig, det er en sakte offensiv som pågår på bakken. Russerne drives fra skyttergrav til skyttergrav, sier eksperten.

Men han legger til at ukrainerne har store problemer med de mange minene som russerne har lagt ut.

Siden i fjor har russerne lagt ut hundretusenvis av ulike miner, kanskje er det snakk om millioner.

– Disse minefeltene langs frontlinjen er svært viktige for den russiske hæren, de gjør det mye vanskeligere for ukrainerne å rykke fram, å bryte gjennom frontlinja, sier den norske offiseren.

Videre mener han det er usikkert hva slags kvalitet det er på de russiske avdelingene langs frontlinja, og hvor store de er.

– Høsten blir en skjebnetid

Russerne har hatt lang tid på seg til å bygge solide forsvarsverk langs frontlinja.

Den russiske hæren er kjent for å ha gode ingeniørstyrker.

Professor Heier mener at ukrainerne har ønsket å bryte gjennom beltet som russerne har tatt i den østlige og sørlige delen av landet. Målet har vært å komme fram til Azovhavet, men det har de hittil ikke klart.

Han sier at konflikten er i ferd med å bli fastlåst. Og at russerne forsøker å ta lufta ut av den ukrainske motoffensiven.

– Denne høsten blir en skjebnetid for Ukrainas suverenitet. Det er ikke sikkert at ukrainerne får tilbake de 18 prosentene som Russland har okkupert, sier Heier.

Det har stormet rundt stabssjefen til Natos generalsekretær, Stian Jenssen, etter en uttalelse under Arendalsuka om at «en løsning kan være at Ukraina gir opp territorium og får Nato-medlemskap i retur».

Han har siden gått ut og korrigert sin egen uttalelse og sagt at «det kom feil ut».

Kraftige ukrainske reaksjoner

President Volodymyr Zelenskyjs rådgiver Mykhajlo Podoljak har avvist at Ukraina vil kunne akseptere å få Nato-medlemskap i bytte mot å avgi territorium til Russland. Han mener at en slik løsning bare vil føre til mer krig i Europa.

En talsperson for det ukrainske utenriksdepartementet har kalt uttalelsene fra stabssjef Stian Jenssen for «helt uakseptable».

En ukrainsk forsker sier til NRK at det er overraskende å høre slike uttalelser fra en representant for Nato. De kommer vanligvis fra russisk side eller fra Russlands støttespillere.

– Ingen ukrainsk leder vil kunne gå med på å gi fra seg territorium til Russland, sier Ilja Kusa ved Ukranian institute for the future.

En ukrainsk kommentator sier til NRK at Nato ikke skal forhandle om ukrainsk territorium.

– Dette er svært skadelig. Dette viser at Nato er villig til å bryte de grunnleggende prinsippene i folkeretten og unnskylde aggresjon, sier Hanna Schelest ved utenriksinstituttet Ukrainian Prism.

Hun påpeker at uttalelsene fra Jens Stoltenbergs stabssjef allerede brukes aktivt i russisk propaganda.

Bak lukkede dører

Tormod Heier hevder at det flere steder i Vesten pågår en diskusjon om at Ukraina kan komme til å måtte oppgi territorium. Men at det skjer bak lukkede dører fordi spørsmålet er så sensitivt.

– Ukrainerne sier at enhver slik diskusjon er skadelig, og at russerne utnytter uttalelsene?

– Jo, det vil kunne være skadelig for Ukrainas forsvarsvilje. Og ukrainerne har sikkert rett i at den russiske propagandaen vil bruke denne saken, sier Heier.

– Ved å snakke om dette sparker Nato beina bort under det landet organisasjonen skal hjelpe. Men samtidig er det maktens brutale logikk som gjelder her. Russland har atomvåpen som Vesten er redd for.

– Som forventet

Oberstløytnant Palle Ydstebø sier at ukrainerne trolig vil fortsette å svekke den russiske forsvarsevnen ved å angripe Krim-halvøya og Svartehavsflåten.

De vil ødelegge jernbaner og veier som er viktige for de russiske militære forsyningene.

De vil sannsynligvis fortsette å presse på fronten i sør. Og de vil nok fortsatt ha framgang, men hvor mye er vanskelig å si, påpeker eksperten.

– Situasjonen nå er som forventet. Vi vet ikke hvor gode russerne vil være til å forsvare sine stillinger. Mye vil også avhenge av værforholdene, hvor vått det blir på bakken, sier Ydstebø.

Hør også:

Det vestlige samholdet

Selv om ukrainerne etter hvert har fått store mengder våpen og ammunisjon fra vestlige land, så har det ikke gått så raskt som de ønsket.

Noe av forklaringen er at prosesser i demokratiske land ofte tar lang tid.

Tormod Heier viser til at krigen i Ukraina ikke er så viktig for en del politikere i USA som den var for halvannet år siden.

– Det ukrainerne frykter mest av alt nå er at den vestlige solidariteten skal smuldre opp. Hvis det skjer, har de tapt, sier professoren.

Ukrainerne sliter med at de er sårbare fra lufta. De blir beskutt av russiske fly og helikoptre, og de rammes av droner og raketter.

Ukrainerne trenger svært store mengder ammunisjon, men får ikke det de trenger.

Den vestlige produksjonen er ikke dimensjonert til å forsyne en krig mellom to av Europas største land.

– Dermed blir det vanskelig å samle styrkene til et kraftig angrep der russerne har et svakt punkt. Det burde vært gjort, for noe uventet ville kunne fått de russiske styrkene ut av balanse, mener Heier.

Han sier at selv om ukrainerne har fått god trening i å føre krig, så tar det tid å få alle våpengrener og avdelinger til å fungere sammen.

– Det er ikke gjort på 18 måneder, det trengs nok heller 18 år på å få det til.