Hopp til innhold

Greske branner sprer seg ikke lenger

Det er håp i Hellas, etter at det fredag ble opplyst at skogbrannene i landet ikke sprer seg ytterligere.

Dette bildet viser nedbrente hus på øya Rodos i Hellas.

Dette bildet viser utbrente områder på øya Rodos i Hellas.

Foto: NICOLAS ECONOMOU / Reuters / NTB

For hver dag de siste to ukene har situasjonen i Hellas blitt verre. Skogbrannene har spredd seg i stor kraft. Nå kan det hende situasjonen har snudd.

Heten har avtatt noe, og det har blåst litt mindre.

– På nåværende tidspunkt har vi ingen branner som sprer seg. Situasjonen er i bedring, men vi er fortsatt på krigsstien for å slukke pågående branner, sier en talskvinne for gresk brannvesen til nyhetsbyrået AFP.

Faren er dermed ikke over, men det kan være lys i den middelhavske horisonten.

Giorgos Kaseris gjør det han kan for å stanse flammene på Rodos.

Giorgos Kaseris gjør det han kan for å stanse flammene.

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

Sint på myndighetene

Det har herjet en unntakstilstand i flere deler av Hellas den siste tida. Flammene har truet både lokalbefolkningen og turister.

Tidligere denne uka møtte NRK Giorgos Kaseris, som 22 timer i døgnet har kjempet mot brannene. De 2 siste har han forsøkt å sove, enten under trær eller i bilen.

– Jeg vil bare stoppe alt dette, sier Kaseris.

– Er du redd?

– Nei, jeg er ikke redd. Jeg er sint.

Kaseris er misfornøyd med myndighetenes arbeid, og mener de kunne ha gjort mer for å stanse brannene tidligere.

Våpenlager eksploderte

Store deler av Sør-Europa og nordlige Afrika har vært plaget av skogbranner de siste ukene. I Hellas har flere øyer, deriblant Rodos, vært hardt rammet.

I nærheten av Volos på det greske fastlandet tok et våpenlager fyr torsdag. Bomber og ammunisjon gikk i luften, og eksplosjonene kunne føles flere kilometer unna. Ingen ble skadd ettersom tolv landsbyer på forhånd var evakuert, skriver NTB.

For noen dager siden styrtet et brannfly i Hellas, og to personer omkom.

Cicero-forsker Bjørn Samset kaller brannene i Sør-Europa for «en del av ansiktet til klimaendringene».

– Hetebølgen i Asia ville kommet en gang hvert 200. år, hvis det ikke var for klimaendringene. Nå kommer den omtrent hvert 10. år. Klimaet ville ikke klart å skape så kraftige hetebølger som i Europa eller USA, hvis det ikke var for vår bruk av fossilt brensel, sier Samset til NRK.

Les også Ser mot Europa for å forebygge skogbranner

Ove Stokkeland

SISTE NYTT

Siste nytt