Hopp til innhold

Frykter uigurer i Kina blir torturert i leirer: – Jeg vet ikke om moren min er død eller i live

Zohrem Nemet (40) er en av mange uigurer i Norge som savner familiemedlemmer som kan ha blitt plassert i leirer i Kina hvor de tvinges til å bli «gode kinesere».

Zohrem Nemet

– Jeg har hørt mange fryktelige ting om mennesker som blir fanget i leirene, sier Zohrem, som frykter moren hennes er i fanget i en konsentrasjonsleir i Kina.

Foto: Peder Bergholt

20. mars 2017. Det var sist gang Zohrem Nemet (40) hørte fra moren sin.

– Hun ringte meg flere ganger. Jeg var på jobb, og tenkte at det var uvanlig at hun skulle ringe meg så tidlig på dagen. Jeg svarte telefonen og sa at jeg var opptatt, og at jeg skulle ringe henne senere, sier hun.

Men da Nemet prøvde å ringe tilbake, svarte ikke moren. Det har hun ikke gjort siden.

Hun ser tomt ut i lufta.

– Jeg klandrer meg selv hver dag for at jeg ikke tok meg tid til å høre på det hun hadde å si den dagen.

Nemet er en av mange uigurer i Norge som frykter at familiemedlemmer i Kina er fanget i det de omtaler som konsentrasjonsleirer.

– De fleste uigurer i Norge har minst ett familiemedlem i konsentrasjonsleirer i Kina. Det er bekymringsfullt, sier styremedlem i Den norske uigurkomiteen, Adiljan Abdurihim.

Fanget i «yrkesopplæringsskoler»

Det har vært flere angrep i Xinjiang-regionen i Kina, også kalt Øst-Turkestan, de siste årene. Dette har ført til at en million uigurer, en muslimsk etnisk minoritet bosatt i Xinjiang-regionen i Kina, og andre muslimske minoriteter, blir plassert i såkalte «yrkesopplæringsskoler» i landet. Her skal minoritetene, som hovedsakelig består av uigurer, kasakhere og tatarer, lære seg hvordan man blir «ordentlige» kinesere.

Den norske uigurkomitéen hevder at forholdene i det de kaller konsentrasjonsleirer, er verre enn mangle fengsler, og at mange innsatte blir torturert.

– Man har ikke et valg om å gå på disse såkalte skolene eller ikke. Man blir tvunget til å akseptere kommunisme og fordømme islam og den uiguriske kulturen, sier Abdurihim.

I Norge har over 80 mennesker meldt om savnede familiemedlemmer i Kina, ifølge komitéen.

Adiljan Abdurihim

– Kinesiske myndigheter driver med en målrettet etnisk rensing, sier styremedlem i Den norske uigurkomiteen, Abdiljan Abdurihim.

Foto: Privat

– Sammen med World Uyghur Congress har vi i Den norske uigurkomiteen prøvd å kartlegge hvor mange uigurer som er i konsentrasjonsleirene. Vi har kontaktet uigurer over hele Europa, og hittil har vi samlet navn og opplysninger om 4000 savnede uigurer, sier Abdurihim, som selv har familiemedlemmer i leirene.

Han tror tallet er høyere, men frykter at mange uigurer er redd for å melde ifra på grunn av trusler fra kinesiske myndigheter.

Ifølge Amnesty er forholdene for uigurer i Kina forverret.

– Undertrykkelsen av uigurene blir stadig verre

– I Xinjiang bor opptil ti millioner mennesker i frykt, og risikerer å bli fengslet eller plassert i interneringsleirer for noe så lite som å ha skjegg, dekke til hodet, eller lese en koran, sier politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Folkvord.

Undertrykkelsen og forfølgelsen av den etniske minoritetsgruppen, og andre muslimske minoritetsgrupper i Kina blir stadig verre, hevder han.

Gerald Folkvord i Amnesty Norge.

– Det er skummelt å se at så mange mennesker sitter innesperret uten tiltale eller dom, mens resten av verden bare ser på, sier politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Folkvord.

Foto: NRK

– I leirene mister de all kontakt med omverden. Gjør du motstand, risikerer du å bli torturert, sier Folkvord.

Å komme seg ut av leirene er ikke lett, og de fleste tilbringer flere måneder eller år der, sier Folkvord.

– De slipper deg bare ut dersom de mener du har lært deg å være en god kineser. Målet er å spre frykt – sånn at du skal tenke deg veldig godt om neste gang før du går inn i en moské.

I 2010 ble den nå avdøde dissidenten Liu Xiaobo tildelt Nobels fredspris for sin kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina.

Kritiserte myndighetene

Det er ikke bare uigurer som praktiserer sin religion og kultur offentlig, som risikerer å havne her. Å ha slektninger i utlandet som kritiserer myndighetene, er en god nok grunn til å havne i leirene.

Nemet er redd for at det var hennes politiske engasjement som gjorde at moren ble tatt til fange av myndighetene.

Uighurer

Dette bildet av Zohrems mor, Patem, og dattera, Pazilat, er det eneste Zohrem har igjen fra moren sin.

Foto: Privat

– Jeg var aktiv og deltok i flere demonstrasjoner i Norge mot kinesiske myndigheter noen år tilbake.

Hun fikk beskjed fra kinesiske myndigheter om å sette en stopp på sitt politiske engasjement. Men det gjorde hun ikke.

– Moren min var uskyldig. Hun gjorde ikke noe galt, og hun var heller ikke politisk aktiv, sier Nemet.

– Jeg frykter det verste

– Hva tror du skjer med moren din inne i leiren nå?

– Jeg håper på det beste, men det har kommet skrekkhistorier fra uigurer som i senere tid har blitt slippet ut fra leirene. Jeg frykter for at moren min går gjennom det samme, sier hun.

Zohrem Nemet

– Jeg har hørt om folk som går inn i konsentrasjonsleirene og som ikke kommer ute i live. Det er skremmende, sier Zohrem Nemet.

Foto: Peder Bergholt

Nemet ser tankefullt på bildet av moren.

– Vet du om moren din lever?

– Det vet jeg ikke.

NRK har bedt den kinesiske ambassaden i Norge kommentere situasjonen for uigurer i Kina og påstandene fra Amnesty og uigurkomitéen. Man ønsker ikke å kommentere saken, men refererer til et intervju gjort av et statseid kinesisk nyhetsbyrå.

SISTE NYTT

Siste nytt