NRK Meny
Normal

Frykter dødsvoldsbølge før Egypt-valget

I et Egypt i høyspenn kan helgens blodbad være starten på en brutal opptakt til parlamentsvalget neste måned.

28. november skal egypterne etter planen gå til valgurnene for første gang etter at landets mangeårige dikator Hosni Mubarak falt i februar. Mandag måtte landets midlertidige politiske ledelse ta en pause i forberedelsene.

Ut fra statsminister Essam Sharafs kontor gikk en innkalling til krisemøte for alle landets politikertopper, etter det største tilbakeslaget siden revolusjonen.

ER DU I KAIRO? HAR DU BILDER ELLER TIPS? Kontakt NRK her!

– Det viktigste nå er å få kontroll over situasjonen, finne en vei framover og komme fram til nødvendige tiltak for å unngå at det utvikler seg videre, sier talsmann for overgangsregjeringen Mohamed Hegazy, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Økt spenning

Så langt er 24 mennesker drept og over 200 såret, etter at kristne koptere og landets sikkerhetsstyrker barket sammen på Tahirplassen i Kairo søndag kveld. Mens soldater åpnet ild mot demonstrantene og skal regelrett ha overkjørt demonstranter med panservogner, svarte de kristne med å kaste brannbomber og sette fyr på militærkjøretøyer.

Opptøyer i Kairo

I BRANN: Demonstranter svarte med å sette militærkjøretøy i brann i Kairo.

Foto: MOHAMED ABD EL GHANY / Reuters

De fleste av de drepte skal ha vært sivile, men dette er ennå ikke formelt bekreftet. Det hele begynte med en i utgangspunktet fredelig demonstrasjon fra de kristnes side etter at en kirke i Aswan ble ramponert nylig - en demonstrasjon som ble slått knallhardt ned på av sikkerhetsstyrkene.

– Stemningen har ikke akkurat vært udelt positiv i Egypt de siste månedene, og dette bygger opp under økte religøse og sekteriske spenninger i landet etter revolusjonen, spesielt mellom kristne og muslimer, sier Egypt-ekspert og Fafo-forsker Jacob Høigilt til NRK.no.

Spesielt de ultrakonservative salafistene, en undergruppe innen islam, utmerket seg etter revolusjonen med å gå løs på eiendommene til koptiske kristne, religiøst motiverte drap, ødelegge kirker og generelt opptre trakasserende overfor den kristne minoriteten.

Kopterne er også overrepresentert på fattigdomsstatistikken, og generelt blant de dårligst stilte i landet. De utgjør kun rundt ti prosent av befolkningen, og det legges fra myndighetenes side lite til rette for deres religiøse praktisering.

– Det er ingen hemmelighet at det er mye vanskeligere å få bygget en kirke enn en moske, sier Høigilt.

– Betaler bøller

Kairo

MINORITET: Kristne koptere er en minoritet i Egypt, som mener seg systematisk diskriminert.

Foto: Ahmed Ali / Ap

Foruten religiøse spenninger, er det også økende politisk polarisering i landet. Veldig mange er blitt kritiske til militærrådet, og frykter at hæren egentlig ikke ønsker å gi fra seg makten etter valget i november. Samtidig er det sterke kontrarevolusjonære krefter i landet, som jobber for å bremse den demokratiske utviklingen.

Det spekuleres ifølge Høigilt i om de kontrarevolusjonære betaler regelrette bøllegjenger for å lage bråk og danne et bilde av ustabilitet etter revolusjonen. I tillegg er det mange kontrarevolusjonære med sterke forbindelser inn i sikkerhetsstyrkene – som igjen er militærrådets forlengede arm.

LES OGSÅ: Militærlederne endrer valgloven i Egypt

– Dersom det stemmer at hæren gikk inn og tok side, vil dette understreke for mange demokratiforkjempere at hæren ikke er en alliert, sier Høigilt, som ikke tror det roer seg med det første etter dette.

Tvert i mot kan det være begynnelsen på en voldsbølge frem mot valget om halvannen måned. Samtidig har sikkerhetsstyrkene i helgen vist at man er villig til å slå svært hardt ned på protester.

– Sinn i kok

– Dette vil nok sette sinnene i kok, og understreke de sosioøkonomiske gnisningene. Vi har allerede sett mange streiker, til tross for at militæret har gjort det ulovlig å streike. Jeg tror absolutt vi vil kunne se flere nye opptøyer frem mot valget. Sikkerhetsstyrkene vil på sin side ikke nøle med å slå hardt ned på både det ene og det andre.

Kairo

DEMONSTRERTE: Bakgrunnen for sammenstøtene var en demonstrasjon i Kairo etter at en kirke ble ramponert.

Foto: MOHAMMED HOSSAM / Afp

– Med dette bakteppet, hvor realistisk er det at det faktisk blir valg i Egypt 28. november?

– Det er mulig vi vil se en forsinkelse, men det er så mye press på å få til et valg nå at det nok uansett vil finne sted. Det er viktig å understreke at vi ser mye mobilisering i Egypt nå, og at presset mot militærregimet har ført til offentlige innrømmelser. Man har gått tilbake på hekseprosesser mot aktivister og en friere presse gjør at dette også blir rapportert om offentlig.

– Men er de villig til å gi fra seg makten?

– Det tør jeg ikke si, men de vil nok ønske å ha en finger med i spillet. Det viktige nå er først og fremst å få på plass et parlament og undertegne en grunnlov.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt