Urix forklarer

Frode Berg-sakens storpolitiske bakteppe

MOSKVA (NRK): Utvekslingen av Frode Berg gir oss et glimt inn i den hemmelige krigen mellom Russland og Nato.

v5S4z0IpSLA

Et Nato-fly lander på Sokniai-flybasen nord-vest i Litauen. En person dømt for spionasje mot denne basen var en del av spionutvekslingen mellom Russland og Litauen, der også nordmannen Frode Berg var med.

Foto: PETRAS MALUKAS

Det som nå skjer har et storpolitisk bakteppe som forteller mye om den spenningen som har bygd seg opp i vår del av verden, 30 år etter Berlinmurens fall.

Utvekslingen av fem personer dømt for spionasje er ikke hverdagskost.

Vi må tilbake til 2010 for å finne en lignende hendelse, der blant annet den russiske dobbeltagenten Sergej Skripal ble utvekslet med den russiske «glamour-spionen» Anna Tsjapman.

Frode Berg sammen med sin kone Anita Berg.

Frode Berg ble lørdag lykkelig gjenforent med sin kone Anita, etter nesten to år i russisk fengsel.

Foto: Privat / NTB scanpix

Kaldt forhold Russland-Litauen

Men selv om det i Norge naturlig nok har vært mest fokus på den 64 år gamle Frode Berg, dømt til 14 års fengsel for spionasje rettet mot den russiske Nordflåten, så handler det som nå skjer ført og fremst om forholdet mellom Russland og Litauen.

Den litauiske presidenten Gitanas Nauseda har benådet to russiske statsborgere som er dømt for spionasje.

Frode Berg

Spionsaken mot Frode Berg har gitt oss et lite glimt inn i den hemmelige krigen som nå pågår.

Foto: YURI KOCHETKOV / Epa

Det har lenge vært kjent at Nikolaj Filiptsjenko er den ene som nå skal utveksles.

Han ble arrestert da han i april 2015 skulle reise gjennom Litauen med tog, fra den russiske enklaven Kaliningrad til Hviterussland.

Vil du ha nyhetsbrev om ukens viktigste saker fra NRK Utenriks? Meld deg på her

Litauen interessant spionmål

Filiptsjenko var da den første medarbeideren i den russiske sikkerhetstjenesten FSB som ble arrestert av litauisk politi, og anklagene var at han hadde forsøkt å verve kontakter sentralt i Litauens statsapparat.

Målet var avlytting av daværende president Dalia Grybauskaites kontor. Den litauiske presidenten var kjent som en skarp kritiker av den russiske presidenten Vladimir Putin.

En kritikk som ble forsterket etter den russiske annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya i 2014 og støtten til prorussiske separatister øst i Ukraina.

Etter en lengre etterforskning ble Filiptsjenko i 2017 dømt. Han oppførte seg som en profesjonell agent under rettssaken og sa seg ikke skyldig etter anklagene. Men dommen ble ti års fengsel.

Det hadde lenge gått rykter om at det var en russer til som var en del av spionutvekslingen, og fredag ble det kjent at denne mannen var Sergej Moisejenko. Han skal ifølge litauisk politi ha hatt forbindelser til den militære russiske etterretningen GRU.

Siauliai-flybasen interessant for russerne

Moisejenko har bodd i Litauen siden den gang landet var en del av Sovjetunionen og har jobbet som lege og kirurg ved et militært sykehus i byen Siauliai nord i landet.

Utenfor Siauliai ligger flyplassen Zokniai der Nato til enhver tid har stasjonert et mindre antall jagerfly, for å sikre luftrommet over Baltikum.

Ingen av de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen har noe luftforsvar av betydning. Det russiske forsvaret har stor aktivitet i området på grunn av enklaven Kaliningrad, som ikke har landforbindelse til resten av Russland.

Norske jagerfly utstasjonert

Norge er blant landene i som i flere perioder har hatt jagerfly på flyplassen i Siauliai. Dermed er det faktisk en link til Norge i det som nå har skjedd, ved siden av at Frode Berg har vært en del av selve utvekslingen.

Sergej Moisejenko skal ifølge litauiske etterforskningsmyndigheter ha vervet en bekjent av seg, Sergej Pusjin, som var soldat i det litauiske forsvaret og arbeidet på Siauliai-basen.

Pusjin skal ha overlevert opplysninger om Nato-flyene til Moisejenko. Dette dreier seg da naturlig nok også om de periodene norske fly har vært stasjonert i Litauen.

Sergej Moisejenko ble arrestert i 2014 men også han ble først dømt i 2017. Dommen var ti og et halvt år i fengsel samt inndragelse av hans litauiske statsborgerskap.

Hodepinen Kaliningrad

Spionsaken er altså direkte knyttet til den politiske og militære situasjonen i Østersjø-området, der Russland mener Nato øker sin militære tilstedeværelse rundt Kaliningrad.

Nato, og ikke minst de baltiske landene, mener Russland foretar en voldsom styrkeoppbygging i Kaliningrad, blant annet ved å utplassere moderne mellomdistanseraketter i området som kan nå mål i store deler av Sentral-Europa.

Samtidig kaster den nære historien skygger over forholdet mellom Russland og Litauen. I Litauen har man i lengre tid hatt gående en rettsprosess for å dømme de man mener var ansvarlig for skytingen ved TV-tårnet i Vilnius 13. januar 1991, der 13 mennesker mistet livet.

Hvem hadde skylden for skytingen i 1991?

I 2014 ble en av de sovjetiske offiserene som var ved TV-tårnet, Jurij Mel, arrestert mens han var på ferie Litauen.

Den litauiske statsadvokaten har bedt om 16 års fengsel for Mel, mens russiske myndigheter har svart med å be om internasjonal arrestordre på de litauiske anklagerne i saken fordi man fra Moskva ser på hele rettssaken som en heksejakt.

Fra russisk hold har man sagt at det som skjedde i 1991 var et resultat av at Litauen på ulovlig vis prøvde å bryte ut av Sovjetunionen, samtidig som mange mener at det var Sovjetunionens leder den gangen, Mikhail Gorbatsjov som var ansvarlig og som hadde sanksjonert maktbruk mot litauerne.

Frode Berg inn i rettsalen

Frode Berg inn i rettssalen i Moskva under rettssaken mot ham.

Foto: Morten Jentoft

Selv om Litauen og Russland nå, gjennom det som helt sikkert har vært kompliserte forhandlinger, har klart å utveksle spioner, betyr det ikke at spenningen i Norges nærområder er borte.

Spionsakene har gitt oss et lite glimt inn i den hemmelige krigen som nå pågår mellom Russland og Nato, og der Frode Bergs katastrofale oppdrag til Moskva bare er en liten flik at et større bilde.

SISTE NYTT

Siste nytt