Rettsmedisiner kaller French-dom for justismord

– Dette er en uriktig dom på uriktige premisser. Det er vel det man kaller for justismord, konkluderer rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen overfor NRK.

I går ble det kjent at Joshua French ikke anker dommen på livsvarig fengsel for overlagt drap på Tjostolv Moland, og dommen er dermed rettskraftig.

Stray-Pedersen var engasjert som rettsmedisinsk sakkyndig under rettssaken mot French i Kongo. Som sakkyndig var Stray-Pedersens rolle å legge fram rene fakta om obduksjonen av Tjostolv Moland, som han selv utførte sammen med kongolesiske rettsmedisinere.

Da dommer Serge Kabondo redegjorde for drapsdommen mot nordmannen, kom det imidlertid fram at retten mer eller mindre valgte å se bort fra arbeidet til den norske rettsmedisineren og etterforskerne fra Kripos.

– Sjokkerende faktavridning

– Som sakkyndig har jeg egentlig ikke lov til å mene så mye, men denne saken er så spesiell, og har vært ført på en så spesiell måte, at jeg finner det riktig å ha noen meninger om det, sier Stray-Pedersen.

Han har i løpet av sin yrkeskarriere vært med på over 1500 obduksjoner.

– Retten har selvfølgelig rett til å tolke fakta annerledes enn det de sakkyndige gjør, men i denne saken er jo fakta blitt vridd og vrengt. Det er altså ikke vurderingene man er uenige om, men fakta, og det synes jeg er sjokkerende, sier den erfarne rettsmedisineren.

• Les også: Professor i rettsvitenskap kritisk til pressens Kongo-dekning

Stray-Pedersen gikk detaljert til verks i retten i Kongo, og forklarte på engelsk hvilke merker og tegn de fant på Molands kropp, illustrert av fotografier. I tillegg hadde han fått oversatt alt materialet til fransk, som retten fikk utdelt.

Hans konklusjonen var entydig: De rettsmedisinske funnene utelukket at Moland ble drept, men var forenlige med at han har tatt sitt eget liv.

– Jeg la fram de funnene som jeg hadde vært med på å avdekke, og kommenterte også de vurderingene som ble gjort fra kongolesisk side, sier Stray-Pedersen til NRK.

Endret konklusjon

Også den kongolesiske rettsmedisineren, Hondo Tshomba, støttet først teorien om at det ikke lå noe kriminelt bak Molands dødsfall.

Saken tok derfor en uventet vending da militæret i Kongo i desember tok ut tiltale mot Joshua French for drap på Tjostolv Moland. Det ble begrunnet med at det fremdeles var analyser de ventet svar på, da den første obduksjonsrapporten ble levert.

Da alle analysene forelå, endret kongoleserne konklusjon. De mente at sporene etter sovemiddel de hadde funnet, tydet på at Moland var blitt dopet ned, at han hadde vært ute av stand til å forsvare seg og blitt drept.

Mens Tshomba i sitt vitnemål sa at han mente Moland ble drept, sa Stray-Pedersen i retten at funnene under obduksjonen av Moland ikke er forenlige med drap, men med at han tok sitt eget liv.

Han redegjorde blant annet for merker på Moland som var typiske tegn som oppstår etter at døden har inntruffet.

– Min kongolesiske kollega tolket dette som et tegn på vold, men dette er slik som bare kan oppstå etter døden. Merkene på Molands kropp er ikke påført av andre, sa Stray-Pedersen i sitt vitnemål i retten.

Han tror ikke uenigheten med den kongolesiske rettsmedisineren kan skyldes språklige misforståelser.

– Nei, ikke etter min oppfatning. Vi snakket godt sammen, og var enige i både vurderinger og konklusjonen, sier Stray-Pedersen til NRK.

Rettsmedisineren mener det var andre årsaker til at han endret konklusjon:

– Vi var enige. Vi jobbet sammen, og nådde en felles konklusjon. Senere har det blitt presentert andre funn, og andre får spekulere i hva som var motivene for at Tshomba senere endret mening.

Vektla norsk funn, men så bort fra vitnemål

Den norske obduksjonsrapporten pekte på at Moland hadde en promille på 2,7 da han døde. De kongolesiske rettsmedisinerne hadde ikke undersøkt om det var alkohol i Molands blod, og sa til NRK at det var fordi de ikke hadde hatt nok materiale å teste, og fordi analyseutstyret deres var gammelt.

Da Stray-Pedersen vitnet under rettssaken, ville dommeren vite om en person som var såpass full som Moland var, kunne være i stand til å ta livet sitt.

– Det er mulig. Man kan se folk med høyere promille enn Moland hadde, kjøre bil, svarte den norske rettsmedisineren da.

Da ble det i retten svart at slike promillekontroller i trafikken ikke foretas i Kongo.

Dommerne vektla det norske funnet av alkohol i Molands blod da de avsa dommen, men til tross for Stray-Pedersens vitnemål, konkluderte de med at Moland var for full til å være i stand til å ta sitt eget liv – stikk i strid med det nordmannen hadde sagt.

– Fryktelig trist

Stray-Pedersen sier han aldri har vært borti noe liknende som rettssaken mot French, i løpet av sine elleve år som fagekspert i domstoler.

– I denne dommen har man tatt med noe fakta, sett bort fra andre og vridd på tredje fakta, så sånn sett så bygger denne dommen på helt gale bevis, og det er vel det man kaller for et justismord.

– Dette er fryktelig trist, mest av alt trist for den domfelte, men også for et land med et system som ikke er til å stole på.

Han sier han ut fra disse erfaringene er redd for at flere av dem som sitter fengslet i Kongo kan ha fått en uriktig dom.

• Les: – Kan tyde på at Kongo føler seg tråkket på tærne

Flere ekspert-vitner reagerer: – Noe stort vrøvl

Også psykiatrispesialist Lavrantz Kyrdalen reagerer på deler av dommen mot French.

Kyrdalen ble hasteinnkalt for å vitne om Frenchs mentale helsetilstand to dager før dommen falt, og gjorde det da klart at han mener French har utviklet en alvorlig posttraumatisk stresslidelse og trenger umiddelbar behandling.

Dommer Serge Kabondo har gjentatte ganger sagt at han ikke ville avsi noen dom dersom French er syk.

Da dommen ble avsagt, leste Kabondo opp at retten mener French har full kontroll over sin mentale helse, og at den er god. Det begrunnet dommeren med at de gjennom hele rettssaken hadde testet Frenchs helsetilstand ved å stille ham tre likelydende spørsmål, og at French nesten hver gang hadde svart det samme.

– Det anser jeg for å være en helt uegnet metode for å vurdere en persons mentale helsetilstand. Den bygger på en forestilling om at når man har en psykisk lidelse, er det ingen hjernefunksjoner som kan fungere, noe som er noe stort vrøvl, sier Kyrdalen til NRK.

– At French har svart konsistent på sentrale spørsmål gjennom etterforskningen og rettssaken, er ikke det minste oppsiktsvekkende. Det er ikke noe som helst bevis for at andre hjernefunksjoner er intakte. French er alvorlig syk og trenger umiddelbar behandling. Man har ikke god tid, fastslår Kyrdalen.

Han understreker at dommerne i enhver rettssak er i sin fulle rett til å se bort fra faglige uttalelser, men at metoden dommerne har brukt for å understøtte sin konklusjon om Frenchs helsetilstand, ikke er holdbar.

Dommer Kabondo mente også at deler av Frenchs forklaring ikke var troverdig ettersom han hadde fortalt om en rasjonell oppførsel da han fant Moland død. Dommeren mente det var lite sannsynlig at French hadde opptrådt slik etter å ha mistet sin beste venn, og slo fast at det svekket Frenchs troverdighet.

Også dette avviser Kyrdalen.

– Det er fullt mulig å opptre rasjonelt. Vi ser ikke sjelden at mennesker som har store mestringsproblemer ellers, ofte handler overraskende målrettet og fornuftig når de utsettes for helt spesielle situasjoner som krever innsats, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dommeren: – Er man uenig, får man anke

Dommer Serge Kabondo sier til NRK tirsdag at det alltid vil være noen som kritiserer en dom.

– Noen godtar den, andre godtar den ikke. Men hvis man mener den er feil, får man anke den, sier Kabondo.

Han påpeker at legene og rettsmedisinerne har presentert sitt syn ut fra sitt fagfelt, men at retten ikke er bundet av det synet.

– Ekspertene uttaler seg om sitt felt, mens dommerne på vurdere hele bildet og se totaliteten. Det er opp til dommerne å finne sannheten. Vi kom frem til at selvmord ikke hadde funnet sted, sier Kabondo.

Når det gjelder metoden med å stille likelydende spørsmål for å teste Frenchs mentale helse, mener han at den står seg i en rettssak.

– Det er ikke en vitenskapelig metode, men det er en juridisk metode å vurdere Frenchs helse på. Vi har ikke sett tegn til forvirring ettersom French svarte såpass sammenhengende. Hadde han hatt alvorlige problemer, ville han ha gitt andre svar, står Kabondo fast på.

Han konkluderer med at han har god samvittighet for jobben som er gjort i French-saken.

– Vi har gjort jobben så godt vi kunne. Hvis man mener vi har tolket fakta feil i saken, må man anke dommen.