Fredsprisvinneren til NRK: – Tuller du med meg?!

– Jeg må innrømme at det var litt av et sjokk og en overraskelse. Jeg har ikke ord. Det er fantastisk, sier David Beasley leende på telefon når NRK får tak i den ferske fredsprisvinneren før han har rukket å snakke med Nobelkomiteen.

– Hva var din første reaksjon?

– Tuller du med meg?! Du spøker! Det var min første reaksjon. Man venter jo ikke å få en slik pris. My goodness, jeg er så glad.

Beasley skynder seg å si at det ikke er han som får denne prisen, men at den er til alle de menn og kvinner som hver eneste dag risikerer livet sitt når de jobber i Verdens matvareprogram.

– Jeg håper denne prisen kan være en inspirasjon for andre rundt om i verden til å følge WFPs eksempel i en tid hvor det er mer lidelse enn vi har sett på lang, lang tid.

– Dette er en anerkjennelse av det harde arbeidet til så mange.

Hør intervjuet:

– Tenker på dem vi ikke klarte å hjelpe

Beasley sier til NRK at han ofte hører at han vel går til sengs hver eneste kveld og er godt fornøyd med tanke på alle de menneskene han og organisasjonen har klart å hjelpe.

– Men vet du hva? Vi tenker ikke på dem vi har reddet når vi legger oss. Vi tenker på de vi ikke klarte å hjelpe på grunn av pengemangel eller fordi vi ikke klarer å nå dem, sier han.

– Denne prisen gjør kanskje flere mennesker oppmerksomme på at det fremdeles er mange som legger seg sulten hver eneste kveld.

I mai i år uttrykte Beasley, som er utpekt til stillingen av den amerikanske presidenten Donald Trump, frustrasjon over at nyhetsbildet er preget av Trump, samtidig som millioner av mennesker sulter.

– Hvis du skrur på ABC, CBS, NBC, Fox, CNN, er det ikke noe annet enn Trump, Trump, Trump, Trump, Trump, sa Beasley da.

Til NRK i dag sier Beasley at han er bekymret over utviklingen flere steder i verden.

– Jeg er i Niger nå. Jeg var i Burkina Faso i går. Der er situasjonen veldig ustabil. Jemen, Den demokratiske republikken Kongo, Syria. Det er så mange steder. Dusiner av land der problemene er store på grunn av covid-19 og den økonomiske nedgangen, sier han nå.

Beasley må legge på telefonsamtalen med NRK for å snakke med Nobelkomiteen, som da ennå ikke hadde fått tak i ham.

Takker Norge for støtten

Anne Poulsen, som er WFPs nordiske direktør, er tydelig rørt når NRK snakker med henne.

– Dette er først og fremst en anerkjennelse for arbeidet vi gjør verden over, men det viktigste er betydningen for de hundrevis av millionene av menneskene som sulter. Jeg er ikke i tvil om at dette kommer til å bety mye for forståelsen av og støtten til arbeidet vi gjør. Jeg er veldig, veldig rørt, sier Poulsen.

– Jeg har akkurat fått vite det og er overveldet.

– Hva skal dere gjøre resten av dagen nå?

– Jeg kommer til å snakke med mange. Det blir mange beskjeder og vi får en lang arbeidsdag foran oss. Men det blir en arbeidsdag som blir en av de beste i mitt liv, sier Poulsen.

– Jeg vil bare si tusen takk til Nobelkomiteen og til dem som nominert oss. Og takk til Norge og den norske regjeringen og Utenriksdepartementet for å være en så sterk og strategisk viktig partner for FNs matvareprogram. Norge er en av våre absolutt viktigste partnere i kampen mot sult.

• Marit Arnstad nominerte prisvinneren:
  – Kampen mot sult er også fredsarbeid

Sult som våpen

Da Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen kunngjorde årets fredspris til FN-organisasjonen Verdens matvareprogram (WFP), vektla hun betydningen av internasjonalt samarbeid, og hvor viktig det er å bekjempe sult for å unngå krig og konflikter.

– Nobels fredspris for 2020 tildeles Verdens matvareprogram (WFP) for deres innsats for å bekjempe sult, for deres bidrag til å bedre forholdene i konfliktområder, og for å være en drivende kraft i arbeidet med å forhindre at sult brukes som et våpen i krig og konflikt, sa Reis-Andersen.

FN har pekt på at ikke siden andre verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt i verden som ved inngangen til 2020. Mange av dem som flykter, flykter fra sult. Med koronapandemien har situasjonen blitt ytterligere forverret.

Matpriser har skutt i været. Stengte landegrenser, fly som har stått på bakken, og containerskip som har ligget til kai – alt har gjort det mye vanskeligere og dyrere å frakte mat på tvers av landegrenser.

Land som ikke har egen matvareproduksjon og dermed er avhengig av å få importert varer, er på vei mot en sultkatastrofe.

– Vi kan få flere hungersnøder av bibelske proporsjoner i løpet av få måneder, sa David Beasley da han talte til FNs sikkerhetsråd i april.

Siden har pandemien spredt seg, og oppgavene til Matvareprogrammet har blitt flere.

Organisasjonen leverer store mengder smittevernutstyr og testutstyr til land som er særlig sårbare. De har utviklet nye, teknologiske løsninger som gjør at folk kan unngå smitte samtidig som de får mat.

Siden mange flyselskaper har innstilt flyvningene sine, har organisasjonen – som driver en lufttransporttjeneste – også fraktet helsepersonell og humanitært mannskap til land i nød.

• Urix forklarer: En trygg og solid pris