En trygg og solid pris

I en tid hvor verdens oppmerksomhet er rettet mot den kaotiske valgkampen i USA og koronavirusets herjinger verden rundt, har Nobelkomiteen valgt å rette fokus mot en av verdens eldste konfliktårsaker: Sult.

Men det er også en pris til internasjonalt samarbeid.

Leverte mat med fallskjerm

Kampen mot sult kan noen ganger kjempes med noe som minner om militære midler.

Jeg husker godt en video fra Syria-krigen der et stort transportfly dumpet paller med mat ned til den beleirede byen Deir ez-Zour i Syria. Pallene hadde egne fallskjermer og de skulle treffe innenfor bymurene. Det minnet mer om presisjonsbombing enn matutdeling, slik vi er vant til å forestille oss at det foregår.

Det var Verdens matvareprogram (WFP) som var avsender av pallene med mat.

Ofte glemmer vi hvor komplisert det er å få mat til verdens glemte hjørner. Det krever faktisk vel så nøye planlegging som de militære operasjonene som ofte har skapt problemet i utgangspunktet.

En pris i Alfred Nobels ånd

Når Nobelkomiteen har valgt å gi fredsprisen til WFP, er det for å hedre det arbeidet alle de ansatte i denne FN-organisasjonen gjør. Ikke bare med å lindre sult i akutte situasjoner, som den i Deir ez-Zour, men for å hindre konflikter i å utvikle seg.

• Marit Arnstad nominerte prisvinneren:
  – Kampen mot sult er også fredsarbeid

Komiteleder Berit Reiss-Andersen trakk fram flere kriger og konflikter hvor Matvareprogrammet er involvert. De fleste foregår i Afrika eller Vest-Asia.

Hun sa også at mangelen på mat skaper krig. Det er også et våpen. Befolkninger kan sultes ut. Jordbruksområder ødelegges. Virkemidlene er så gamle som krigen selv.

Sånn sett er dette en pris i Alfred Nobels ånd, og Reis-Andersen var også påpasselig med å henvise til Nobels testamente og knyttet prisen opp til internasjonale fredskonferanser og forbrødring, som er to av kriteriene for å få prisen.

Subtil kritikk av verdens stater

En pris til kampen mot sult vil neppe få mange motstemmer. Årets pris var likevel ikke helt tannløs. Den er også en kritikk, om enn subtil, av måten verdens stater samarbeider på i dag.

FN har 75-årsjubileum i år, og er under et sterkt press. Sikkerhetsrådet er lammet. De store statene, med USA i spissen, virker mer opptatt av egne interesser enn å forvalte de internasjonale institusjonene som ble opprettet etter den andre verdenskrig.

Det er det som ofte kalles den multilaterale verdensorden. Det har aldri fungert perfekt, men idealet om at samarbeid og dialog gjør verden bedre, hedres også med årets fredspris.

Menneskets grunnleggende verdighet

Komiteen ønsker også at prisen skal være til hjelp i arbeidet for å styrke finansieringen av de internasjonale institusjonene.

Verdens matvareprogram hjalp i fjor 97 millioner mennesker i 88 land. Det er det høyeste antallet mennesker som har fått hjelp siden 2012, ifølge organisasjonen selv.

Hvis utviklingen fortsetter, blir bidrag fra mer og mer motvillige stater viktig.

I et år hvor det ikke var noen helt tydelige kandidater, gjorde Nobelkomiteen et trygt og solid valg, om enn ikke det meste spenstige.

Men i et en tid plaget av så mye usikkerhet og utrygghet som vi ser rundt om i verden nå, var det kanskje viktigst å sette menneskets grunnleggende verdighet i søkelyset.

• Les også: Fredsprisvinneren til NRK: – Tuller du med meg?!