– Kampen mot sult er også fredsarbeid

Verdens Matvareprogram (WFP) roses etter å ha fått tildelt Nobels fredspris 2020.

Marit Arnstad

Marit Arnstad (Sp) har nominert Verdens matvareprogram flere ganger.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Klokken 11 i dag ble det klart at Verdens matvareprogram (WFP) tildeles Nobels fredspris. Organisasjonen ble nominert av Senterpartiets stortingsrepresentant Marit Arnstad.

Hun har også nominert WFP to ganger tidligere.

– Jeg er veldig glad. Jeg synes det er en vel fortjent fredspris. Matvareprogrammet er en stor humanitær aktør som både forebygger konflikt og hindrer at konflikter eskalerer, sier Arnstad.

Arnstad sier hun håper prisen fører til at flere land ser verdien av det humanitære arbeidet WFP gjør.

– Mat er grunnleggende for oss alle, og konflikter om mat kan ofte føre til større konflikter. Så det å sikre mattilførselen til folk rundt omkring i verden er svært viktig. Det gjør Verdens matvareprogram til over 100 millioner mennesker i nesten 90 land, sier hun.

Verdens matvareprogram er verdens største humanitære organisasjon for bekjempelse av sult og for fremming av matsikkerhet. FN-organisasjonen, som er ledet av David Beasley, har vært nominert flere ganger.

Organisasjonen får fredsprisen for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.

Lederne i WFP ble både overrasket og henrykt over prisen

Solberg: WFP avgjørende i årene som kommer

Statsminister Erna Solberg startet med å gratulere Verdens matvareprogram på vegne av regjeringen.

Statsminister Erna Solberg blir intervjuet av NRK

Statsminister Erna Solberg sier at verden er tryggere når den ikke sulter.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– WFP har vært en pådriver i arbeidet mot sult som et våpen mot krig og konflikt. Mat redder ikke bare liv, det gir også fremtidshåp. At verden ikke sulter gjør det til et tryggere sted.

Solberg pekte på at pandemien har satt kampen mot sult tilbake.

– Konsekvensene av koronapandemien vil vare i flere år, og arbeidet til WFP er avgjørende også i årene som kommer.

Hun la vekt på at humanitær innsats først og fremst handler om feltarbeid.

– FN er mer en møterom og taler først, det er først og fremst praktisk arbeid på bakken for å gi folk mat, tak over hodet og utdanning. Dagens tildeling viser at hele verden må stå sammen for at ingen skal sulte, sier Solberg.

Støre: – Et enormt problem

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre tvitrer at tildelingen til Verdens matvareprogram er vel fortjent og at sult brukes som våpen i konflikt, noe som særlig rammer barn.

Laster Twitter-innhold

– En av ti går til sengs sultne. Barn får ødelagt livene sine av det. Det er et enormt problem, og jeg tror vi har skjøvet det til side i den internasjonale debatten som noe som tilhørte fortiden, sier Støre til NRK.

Jonas Gahr Støre

Ap-leder Jonas Gahr Støre var tidlig ute med å gratulere WFP med tildelingen.

Foto: Torstein Boe / NRK

– Det er en påminnelse til verdens stater om at de har et ansvar for å lindre noe av det. Å reparere dette krever mer enn det selv WFP kan levere, sier han.

Stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V) mener prisen også kan bidra til å hindre at flere havner på flukt.

– Jeg var oppriktig glad, både over argumentasjonen og vinneren de har valgt. I en tid der flere og flere ledere bruker nasjonens navn i politiske slagord, er det bra at noen løfter hvor bra internasjonalt samarbeid er, sier hun.

– Står i frontlinjen

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, kaller tildelingen en sterk støtte til internasjonalt samarbeid i en tid hvor dette står i press.

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten.

Foto: Kirkens Nødhjelp

– WFP står i frontlinjen i kampen mot sult på vegne av oss alle. Det er en velfortjent anerkjennelse og en sterk støtte til internasjonalt samarbeid på en tid da dette er under press. David Beasley er en sterk og karismatisk talsmann for verdens fattige i en tid da sultnøden dessverre er økende på grunn av pandemien, sier Høybråten.

Generalsekretær i FN-sambandet Anne Cathrine Uteng da Silva omtaler årets fredspris til Verdens matvareprogram (WFP) som en fantastisk anerkjennelse.

– Min umiddelbare reaksjon er at dette er veldig stas og litt overraskende. Det er en fantastisk anerkjennelse. Verdens matvareprogram bistår opp mot 90 millioner mennesker hvert år, og ikke minst opp mot koronakrisen er dette en svært viktig organisasjon i FN, sier Uteng da Silva til NTB.

– Kamp mot sult er fredsarbeid

Røde Kors gratulerer Verdens Matvareprogram (WFP) med Nobels fredspris 2020.

– Dette er en viktig pris, også fordi sult brukes som våpen i flere konflikter rundt i verden. Derfor er kampen mot sult også fredsarbeid, sier Bernt G. Apeland i Røde Kors.

Tidligere Nupi-direktør Sverre Lodgaard mener Verdens matvareprogram ville vært en verdig vinner også i fjor og forfjor.

– Men særlig i år, fordi de økonomiske konsekvensene av koronaen slår særlig sterkt ut for de fattige og øker forskjellene. Det er veldig betimelig nå, sier han.

Lodgaard siterer WFP-direktør David Beasley, som har sagt: «Mat er den viktigste vaksinen mot kaos».

– Jeg mener de står på trygg grunn. Det er der vi ser linken mellom mangel på mat og sikkerhet tydeligst. Mangel på mat fører ganske sikkert til uro og økte flyktningstrømmer. Derfor er dette programmet, verdens største humanitære organisasjon, så viktig. Og programmet girer opp med sikte på å dekke mange flere gjennom sin virksomhet, sier Lodgaard.

317 nominasjoner

Nobelkomiteen fikk inn 318 nominasjoner til årets fredspris. 211 av dem er personer og 107 er organisasjoner.

Det er flere enn i fjor, og det fjerde høyeste noensinne.

Nobelkomiteen vurderte å droppe hele fredsprisutdelingen i år grunnet pandemien, men konkluderte med at den bør gjennomføres så langt det er mulig. Det blir likevel store endringer.

Seremonien i Oslo rådhus den 10. desember er avlyst. I stedet skal det holdes en nedskalert prisutdeling i Universitetets aula, hvor fredsprisen ble delt ut i årene 1947–1989.

Mens det pleier å være 1000 gjester til stede under fredsprisutdelingen i Oslo rådhus, blir det i år rundt 100 gjester i Universitetets aula. Det skal sikre at man kan holde god nok avstand der.

SISTE NYTT

Siste nytt