Statsminister Abiy Ahmed ønsker NRK velkommen til Statsministerens kontor i hovedstaden Addis Abeba søndag ettermiddag, to dager etter at det ble kjent at han er årets mottager av Nobels fredspris.
Han har foreløpig ikke gitt pressen noen intervjuer eller innkalt til pressekonferanse, men har hørt at NRKs team har reist langt og vil derfor av respekt gi oss en omvisning.
– Nobelprisen er ikke bare gitt meg, men til Etiopia. Jeg kan nå si at jeg kommer til Norge i desember. Der vil jeg dele alle følelsene mine, sier han til NRK.
Nobelprisen ønsker Abiy Ahmed å kommentere skikkelig når han kommer til Oslo i desember for å motta prisen.
- Les:
Ydmyk fredsprisvinner
Det er en tydelig rørt og ydmyk statsminister som møter NRK på statsministerkontoret der regjeringen spiste kake da kunngjøringen ble kjent på fredag.
Siden Abiy Ahmed overtok som statsminister i Etiopia for halvannet år siden, har det vært en rivende utvikling i det afrikanske landet, men noen mener at fredsprisen kan gjøre arbeidet hans vanskeligere.
- Les:
– Det er vanskelig med forventningene, men det gir også energi til å jobbe hardt for fred i Etiopia, i vår region og i Afrika. Verden forventer mer og bedre fredsarbeid i landet mitt og i regionen vår, sier Abiy Ahmed.
– Hva har du gjort siden kunngjøringen?
– Alt som vanlig. Ikke noe spesielt, sier han og ler hjertelig.
– Jeg var på kontoret og hadde besøk av Sudans statsminister Abdalla Hamdok da kunngjøringen kom. Vi fortsatte møtet og diskuterte fred, forteller Abiy Ahmed.
– Jeg har hørt at du kjørte rundt i sentrum av Addis i går, stemmer det?
– Ja, jeg kjørte rundt fordi jeg har prosjekter for å gjøre Addis vakrere. Jeg arbeider som alltid. Ikke noe spesielt med det, sier mannen som nå har verdens øyne rettet mot seg.
Selv vil han helst vise NRK den nye «Unity Park» vegg i vegg med Statsministerens kontor. Det etiopiske nasjonalpalassområdet som før huset keisere, presidenter og statsministre har den nye statsministeren nå åpnet opp for publikum.
Torsdag deltok flere statsledere under sermonien da området ble åpnet for folket.
Født i 1976
Da Abiy Ahmed ble født i 1976 i Beshasha sør i Etiopia, hadde landet vært en sosialistisk republikk i knappe to år.
I 1991 brøt det kommunistiske styret sammen og mange hadde et håp om frie og demokratiske valg under deres nye president Meles Zenawi.
Men med tiden skulle også han beskyldes for å undertrykke egen befolkning, spesielt Oromofolket.
Fra oromofolket
I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia, hvorav syv omfatter mer enn én million mennesker.
Tradisjonelt har amharer og tigreanere vært de statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia, mens rapporter om omfattende tortur av blant annet politikere og aktivister fra Oromofolket har sjokkert langt utenfor landets grenser.
Faren til Abiy Ahmed var muslim fra folkegruppen Oromo, mens moren var kristen.
Abiy er leder av Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) og Oromo Democratic Party (ODP), og leder i dag en koalisjonsregjering.
Historisk fredsavtale
I fjor sommer ble det satt punktum for en av Afrikas lengstvarende konflikter. Da undertegnet Etiopias nye statsminister Abiy Ahmed en fredserklæring sammen med presidenten i nabolandet Eritrea, Isaias Afwerki.
Det skjedde bare få måneder etter at han var blitt statsminister.
Abiy ble den første etiopiske lederen på to tiår som besøkte nabolandet. Besøket og fredserklæringen markerte slutten på 20 år med krig og fiendskap. Konflikten, som startet i 1998, kostet mer enn 100.000 mennesker på begge sider livet.
- Les: