– Det er en splittelse i Etiopia

ADDIS ABEBA (NRK): Nobelprisen er på alles lepper i Etiopia, men statsminister Abiy Ahmeds møte med pressen og folkets feiring lar vente på seg. Alle vet at freden er skjør.

Professor Kassahun

– Det er tapere som følge av reformarbeidet, krefter som fortsatt spiller en rolle her, sier professor Kassahun Berhanu ved Universitetet i Addis Abeba til NRK. Han mener Nobelkomiteen har tatt en god avgjørelse.

Foto: Anders Tvegård / NRK

– Jeg er glad for fredsprisen til Dr Abiy, men ikke alle er det. Det er en splittelse i Etiopia, påpeker Anthony som NRK treffer på en kafe i hovedstaden Addis Abeba.

Det er 20 grader i lufta. Ruvende 2400 meter over havet har byen pallplassering som en av verdens høyeste hovedsteder, men selv om Nobelprisen til deres statsminister Abiy Ahmed er på alles lepper, går den ikke folk til hodet.

De vet at freden er skjør.

– Du har grupper som ikke støtter Dr Abiy politisk. Det han har gjort for Eritrea-konflikten og med brødrene våre i Sudan får stor internasjonal anerkjennelse, men lokale samfunn her er preget av internt fordrevne og misfornøyde folk. De som ikke jubler, mener Dr Abiy ikke klarer å styre konfliktene på hjemmebane med en stø og rettferdig hånd. Han beskyldes for å gi fordeler til egen stamme, sier Antony.

Addis Abeba

Anthony i Addis Abeba er glad for at Abiy Ahmed får årets fredspris, men advarer om at tildelingen kan få flere utfall.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Fra Oromofolket

Da Abiy Ahmed ble født i 1976 i Beshasha sør i Etiopia, hadde landet vært en sosialistisk republikk i knappe to år.

I 1991 brøt det kommunistiske styret sammen og mange hadde et håp om frie og demokratiske valg under deres nye president Meles Zenawi.

Men med tiden skulle også han beskyldes for å undertrykke egen befolkning, spesielt Oromofolket.

I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia, hvorav syv omfatter mer enn én million mennesker. Tradisjonelt har amharer og tigreanere vært de statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia, mens rapporter om omfattende tortur av blant annet politikere og aktivister fra Oromofolket har sjokkert langt utenfor landets grenser.

Faren til Abiy Ahmed var muslim fra folkegruppen Oromo, mens moren var kristen.

Abiy er leder av Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) og Oromo Democratic Party (ODP), og leder i dag en koalisjonsregjering.

Ahmed

Abiy Ahmed overtok som statsminister i Etiopia for bare halvannet år siden. I løpet av den korte tiden har han satt i gang et stort reformarbeide.

Foto: Eduardo Soteras / AFP

Dalende oppslutning

Er dette et godt tidspunkt for ham å få fredsprisen eller er det mer ødeleggende for hans arbeid?

– Sett fra etiopisk, internt ståsted ville det vært bedre om han hadde fått Nobelprisen for et halvt år siden. De seks siste månedene har støtten rundt ham dalt. Flere grupper vokser nå på å være imot Dr Abiys reformer og politikk. Han har gjort masse på ett år, men problemer mellom stammer og etniske samfunn løses ikke på så kort tid, sier Anthony til NRK.

På nabobordet sitter en vennegjeng og drikker vann med sitron mens de fikler med hver sin mobil. Nobelkunngjøringen har de fått med seg.

– Prisen skaper mange muligheter for Etiopia. Dr Abiy jobber med flere fredsinitiativ, så denne prisen åpner for enda flere muligheter, sier Enoch (25).

– Han har hatt kort tid i regjeringsstolen, men se hva han har fått til. Vi er i fred med naboen Eritrea. Han fortjener denne prisen, er alt jeg vil si, sier Enoch.

Enoch og Achim sitter på kafe i Addis Adeba

Enoch og Achim diskuterer fredsprisen gledelig med NRK.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Ønsker organisert markering

– Tusen takk, jeg er veldig ydmyk og glad. Jeg kan forestille meg hvordan resten av de afrikanske lederne vil bli motivert til å jobbe for fred på vårt kontinent. Tusen takk jeg er så lykkelig, har Abiy Ahmed sagt i en kommentar til Nobelkomiteen.

Men han har foreløpig ikke holdt noen pressekonferanse etter at det ble kjent at han tildeles årets fredspris, og spontane feiringer er ikke å spore i hovedstaden.

– Feiringene kommer. Det er litt for tidlig, sier professor Kassahun Berhanu ved Universitetet i Addis Abeba til NRK.

– Vi ønsker nok et mer organisert opplegg for å markere prisen. Det vil ikke være naturlig med plutselige utbrudd av feiringer.

Professor Kassahun

Professor Kassahun Berhanu ved Universitetet i Addis Abeba mener statsministeren er en verdig mottaker av årets nobelpris.

Foto: Anders Tvegård / NRK

– Jeg husker at den tidligere keiseren (Haile Selassie, red anm.) var en kandidat til Nobelprisen for rundt 70 år siden. Han fikk den ikke til tross for hans statsmannsaktige tilnærminger til problemer og fredsmekling, så det at statsministeren får denne prestisjefylte prisen er stort, og det er bra for Etiopia som land, sier Kassahun Berhanu.

Etiopias tidligere keiser Haile Selassie var en av 13 kandidater på kortlisten til Nobels fredspris i 1964, og blir ofte referert til verden rundt, blant annet av rastafarianerne som ser på Haile Selassie som den inkarnerte guddommen, betegnet som Jah.

Laster Twitter-innhold

Abiy Ahmed har blitt sammenliknet med Obama ved å få prisen tidlig uten å ha gjennomført for mange av løftene. Vil denne prisen gjøre arbeidet enklere for ham?

– Jeg er uenig med at han snakker og ikke handler, sier Professor Kassahun.

Han mener han har fått til svært mye konkret på kort tid.

– Dr Abiy har tatt konkrete skritt, plantet i realiteten, gjennom å løslate politiske fanger, åpne det offentlige rom for dialog og engasjere seg på hele det afrikanske horn. Han har til og med invitert hjem politikere som har vært i eksil i flere tiår. Alt dette har skjedd på svært kort tid, påpeker Professor Kassahun.

The Ethiopian Herald
Foto: Anders Tvegård / NRK

Varslet protester

– Jeg tror folk kommer til å feire prisen her i landet. Jeg bryr meg ikke om hva andre sier, sier 26-årige Emanuel til NRK.

Han har hørt at det er varslet en protest mot regjeringen søndag, men tror politiet kommer til å stanse protesten før den kommer i gang.

Abiy Ahmed overtok som statsminister i Etiopia for bare halvannet år siden. I løpet av den korte tiden har landet utviklet seg stort, og fredag ble det klart at han får årets Nobels fredspris.

I fjor sommer ble det satt punktum for en av Afrikas lengstvarende konflikter. Da undertegnet Etiopias nye statsminister Abiy Ahmed en fredserklæring sammen med presidenten i nabolandet Eritrea, Isaias Afwerki.

Kalkida og Ruth sitter på en kafe i Addis Adeba

Kalkida og Ruth sitter på en kafé i Addis Abeba, og de kaller nobelprisen for en vitamininnsprøyting.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Vitamininnsprøyting

Kalkida (32) og Ruth (25) sier til NRK at folk ikke snakker om noe annet enn Nobelprisen på sosiale medier i Etiopia nå.

Men de to bruker kafedagen på å oppdatere hverandre på mer private saker.

– Vi er veldig begeistret for Dr Abyi. Jeg tror nobelprisen er en vitamininnsprøyting for ham og prisen kommer til å endre inntrykket av Etiopia, sier Kalkida.

Addis Abeba

Etiopiere NRK møter i hovedstaden er glade for fredsprisen, men påpeker splittelsene som stadig preger landet.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Færre privilegier og redusert makt

Professor Kassahun Berhanu forklarer til NRK at årsaken til splittelsen i synet på fredsprisen i landet er den økte polariseringen i samfunnet som også Etiopia opplever.

– Det er mange overdrivelser og sterke meninger. En polarisering de siste tiårene her gjør at jeg hadde blitt overrasket om det ikke var kritikk og folk som misliker en Nobel til statsministeren, sier professor Kassahun Berhanu.

Han peker på flere årsaker til kritikken, blant annet de høye forventningene som har ført til at mange er frustrerte.

– Det er tapere som følge av reformarbeidet, krefter som fortsatt spiller en rolle her. De har fått redusert makt og dermed også privilegier, og sånt skaper splittelse mellom mennesker. Dessuten er det folk som har gjort en del da de var i maktposisjoner, men ikke oppfylt sin del av eventuelle avtaler. Nå stilles de til ansvar. Det er flere uløste saker som forurenser.

-Vi har konflikter mellom etniske grupper. Det er nye krav som stilles, som ikke er mulig å gjennomføre på kort varsler. Fredsprisen kan gi Dr Abiy tyngde internasjonalt og innenriks kan den tjene som på en oppmuntring til å gjøre enda mer. En inspirasjon, sier professor Kassahun.

Etiopieren Aman Kedifr Kamsare i Tromsø jubler over at statsministeren i Etiopia får Nobels fredspris 2019. Abiy Ahmed fikk den for å ha gjort slutt på en 20 år lang krig mellom Etiopia og nabolandet Eritreas.

Etiopieren Aman Kedifr Kamsare i Tromsø jubler over at statsministeren i Etiopia får Nobels fredspris 2019.

SISTE NYTT

Siste nytt

Russland sier de skjøt varselskudd mot britisk krigsfartøy

Nato og Russland på kollisjonskurs etter dramatikken i Svartehavet

Russiske myndigheter truer med å angripe skip som går inn i omstridt område ved Krimhalvøyen. Spenningen i Svartehavsområde øker etter at et britisk krigsskip i går gikk inn i det Russland mener er deres område.