– Det er helt fantastisk!

Etiopieren Aman Kedir Kamsare i Tromsø jubler over at statsministeren i Etiopia får Nobels fredspris 2019. Abiy Ahmed får den for hans innsats for fred, og hans avgjørende initiativ for å løse konflikten med nabolandet Eritrea.

Etiopieren Aman Kedifr Kamsare i Tromsø jubler over at statsministeren i Etiopia får Nobels fredspris 2019. Abiy Ahmed fikk den for å ha gjort slutt på en 20 år lang krig mellom Etiopia og nabolandet Eritreas.

Smilet til etiopieren Aman Kamsare gikk helt rundt da han hørte at statsministeren i Etiopia fikk tildelt Nobels fredspris.

– Det er veldig bra at han vant. Han fortjente å få den, så nå må vi planlegge en fest!

Aman Kedir Kamsare (49) i Tromsø klarer ikke å slutte å smile da han hører hvem som får årets fredspris.

– Selv om det fortsatt er mange utfordringer i landet så skaper prisen optimisme for demokratijobben og forandringen i Etiopia. Nå får han en oppmuntring og mulighet til å gjøre mer i landet. Etiopia er et land med mye utfordringer og dette er en begynnelse, sier Kamsare.

Kamsare er Amnesty-aktivist og var tidligere styremedlem i organisasjonen.

Før Kamsare kom til Norge bestod hverdagen hans av regelmessig tortur i et fengsel.

Aman Kedifr Kamsare

Kamsare har bodd i Norge i 25 år og er i dag busatt i Tromsø.

Foto: Fabian Ubeda

Kjempet for frie, demokratiske valg

Ikke mange visste om bakgrunnen til Kamsare før han i et intervju med Aftenposten i 2009 fortalte mer om tida før han kom til Norge. Om drømmen om et fritt Etiopia, og om omfattende tortur som har merket ham for livet.

En føderal demokratisk grunnlov vedtatt i 1994 skulle sikre det etiopiske folket frie valg, men opposisjonen ble trakassert av regjeringspartiet, og mange tusen mennesker ble fengslet uten lov og dom.

– Redselen preget meg som barn. Mange ble drept av makthaverne som undertrykket folk, forteller Aman.

De ble stuet sammen bak høye murer hvor kolera, tuberkulose og gulfeber herjet, mens rapporter om mishandling og tortur spredte frykt.

Som ung satt Aman mange år i regimets mest beryktede fengsel Alam Baqqaany, som betyr «ikke liv», der kolera, tuberkulose og gulfeber herjet bak de høye murene. Her fikk han erfare militærregimets omfattende torturmetoder, men etter ti år var friheten hans. Han hadde overlevd og var løslatt. Endelig fri, trodde han.

Så blir han tatt igjen, i all hemmelighet.

Ahmed

Statsminister Abiy Ahmed tildeles årets fredspris for hans innsats for fred, og hans avgjørende initiativ for å løse konflikten med nabolandet Eritrea.

Foto: Eduardo Soteras / AFP

Torturert med insekter

Ingen skal vite hvor den unge intellektuelle, som har mottatt utmerkelser fra kongen for sine faglige prestasjoner, er denne gangen.

Kamsare skal knekkes i isolat med insekter.

Han skjules under jorden i regimets mest beryktede fengsel Ma'akkalawi Mamriya. Fengselet forteller mye om historien om forfølgelsen av hans folk, Oromofolket.

Oromofolket, Etiopias urbefolkning og landets største folkegruppe, levde i pakt med naturen i troen på naturreligion. Til slutt ble de gjort til slaver i eget land og måtte velge mellom kristendom og islam for å berge livet.

I i den hemmelige cellen under jorden i Ma'akkalawi Mamriya møter Aman et helvete selv ti år med tortur ikke kunne forberede ham på. Stillhet. Mørke. Hete. Han famler. Hønselus biter sakte kroppen hans fra hverandre. Rottene borer dypere. Og torturistene driver ham fra vettet med plutselige slag og trusler til alle døgnets tider.

Aman Kedifr Kamsare

Aman følger spent med på kommentarene etter at det ble kjent at årets fredspris går til Etiopias nye statsminister.

Foto: Fabian Ubeda / NRK

Kom til Nord-Norge som kvoteflyktning

Det er da han skal flyttes til en konsentrasjonsleir nær grensen til Sudan, at han klarer å rømme. Den dramatiske ferden ender i Norge i 1999, som kvoteflyktning i Bodø. Han har aldri sett snø og det er helt mørkt da han går ut av flyet i Norge.

– Jeg trodde det var skjedd en naturkatastrofen, sier han i dag og ler.

Etter et år flyttet han til Tromsø for å være nærmere Amnestys nettverk, og hvor han også tok videregående skole og til slutt mastergrad i afrikanskengelsk litteratur.

Han har spent fulgt utviklingen i hjemlandet tett, og i september dristet han seg tilbake til Etiopia for første gang.

– Det tok over 21 år før jeg kunne dra tilbake til hjemlandet mitt igjen og det var på grunn av han og de forandringene han hadde gjort. Det var merkelig å være i Etiopia når det nå er fred der, sier Kamsare.

aman kamsare

Kamsare mener fredsprisen har mye å si for demokratijobben som blir gjort i Etiopia.

Foto: Fabian Ubeda

Hvem er statsministeren Abiy Ahmed?

Etter et halvannet år som statsminister i Etiopia klarte Abiy Ahmed å inngå en fredsavtale med nabolandet Eritreas. Ahmed og Eritreas president Isaias Afwerki undertegnet en fredsavtalen som gjorde slutt på en av Afrikas lengstvarende konflikter.

FNs generalsekretær António Guterres omtalte fredsinitiativet som «en utrolig suksess».

I tillegg har Ahmed også iverksatt en rekke reformer i landet og har engasjert seg i andre fredsprosesser i regionen, blant annet i Sudan, hvor han har meglet mellom militærjuntaen og protestbevegelsen.

Nobelkomiteen hadde 304 kandidater å velge mellom til årets fredspris, 219 personer og 85 organisasjoner