Fredsprisvinneren om Putin: Staten er alt, folk er bare byggemateriale

Det står fortsatt bøker i hyllene i huset som Memorial eier i sentrum av Moskva.

Men alt organisasjonen har som dokumenter de flere tusen ofrene for terror og politiske forfølgelse, er flyttet til sikrere steder.

Her sitter Jan Ratsjinskij og snakker om hvordan president Vladimir Putin er splittet i sin holdning til politisk undertrykkelse.

– Det finnes ingenting som rettferdiggjør disse forbrytelsene, sa Putin da han åpnet monumentet Sørgeveggen i Moskva i oktober 2017.

En vegg med navnløse og magre mennesker hugget i stein, som står der til minne om de drepte og fengslede under Stalins skrekkregime.

– Politisk undertrykking ble en tragedie for hele vårt folk, for hele samfunnet. Det er vår plikt å ikke tilgi etter som tiden går, å bevare minnene om disse avskyelige hendelsene i hukommelsen, som en klar advarsel mot at de gjentas.

Det var altså ordene til presidenten som i det minste har godkjent at deler av menneskerettighetsorganisasjonen Memorial ble tvangsoppløst.

I tillegg til Det internasjonale Memorial og Senteret for menneskerettigheter. De jobber blant annet med å hjelpe politiske fanger i dagens Russland.

Høyesteretts begrunnelse var at de ikke ofte nok opplyste leserne om at de var klassifisert som «utenlandske agenter» av myndighetene.

– Putin er ganske oppriktig i sin fordømmelse av undertrykkelsen under Stalin. Men han vil ikke forstå årsakene, og han ser ikke at det han gjør i dag, egentlig er det samme, sier Jan Ratsjinskij til NRK.

– Aldri likt Memorial

Fredsprisvinneren tror at Putin aldri har likt Memorial, trass i alt organisasjonen har gjort for å bevare minnene om de politiske forbrytelsene.

– For Putins hovedidé, det er Staten. Staten står over alt. Folk – det er bare byggematerial for ham, sier Ratsjinskij.

Fra 2012 har først organisasjoner, senere også media og enkeltpersoner, som mottar penger fra utenlandske kilder, risikert å bli klassifisert som «utenlandsk agent».

Såkalte «agenter» må opplyse om sin ufrivillige status på alt de poster, enten det er meldinger på sosiale medier eller større publikasjoner.

• Les mer: Russisk valg: Kritiske medier stemples som «utenlandske agenter»

Fra 1. desember er det nok å være under «utenlandsk innflytelse», ved for eksempel å samarbeide med utlendinger.

12 millioner ofre

«Memorial» kan best oversettes med «minnelund». I over tretti år har organisasjonen jobbet med å dokumentere drap, fengslinger og forsvinninger i Russland.

Under Lenin og Stalin skjedde det i revolusjonens navn. Men det stoppet ikke der, og det er fortsatt farlig å være opposisjonell.

– 1,2 millioner mennesker ble skutt og fire og en halv million ble sendt til tvangsarbeid i straffekolonier i sovjettiden. De aller fleste under Lenin og Stalin, sier Ratsjinskij.

Vi snakker mens han viser NRK veggen med bøker fulle av korte biografier over folk som ble henrettet eller sendt til leirene i øst og nord.

Fangene ble brukt til å bygge landet.

Det var de som ble sendt ned i gruvene for å hente edelmetaller i nord. Det var de som bygget den sovjetiske tungindustrien. Og det var fangene som sørget for kanaler som forbandt hav og elver til gedigne vannveier.

I tillegg ble seks og en halv million mennesker deportert østover fordi de eide for mye jord eller tilhørte feil nasjonalitet, som krimtatarer eller tsjetsjenere.

Det blir over 12 millioner mennesker, i tillegg til dem som døde av sult som følge av tvangskollektivisering.

Farfaren skutt

Partileder Josef Stalin så fiender overalt. I årene fra 1937 fram mot andre verdenskrig ble rundt 700.000 russere skutt, mange av dem offiserer og menn i stridsdyktig alder.

– Farfaren min var en av dem som ble skutt, det samme ble broren til mormor. Morfaren min skulle vært skutt, men overlevde fordi dødsstraffen ble avskaffet. Derfor kom moren min til verden, og jeg.

Jan Ratsjinskij ler en kort latter. Han virker nesten litt flau over å bli så privat.

Ratsjinskij har jobbet for Memorial siden før Putin ble president i 2000. Men trass i festtalen om å «aldri glemme», mener han at de aldri har sett noe virkelig positivt skje under Putins ledelse.

– Ikke Memorials tid nå

Ute på gata i Moskva er det ikke så enkelt å få folk i tale om Memorial og politisk undertrykkelse.

Men et godt voksent par snakker gjerne med NRK.

– Når vi hadde roligere tilstander, da var det kanskje ikke så dumt med Memorial. Men i dagens situasjon, da verden er delt i ulike leire, da blir Memorial mer som en anti-russiske organisasjon, sier Igor Gregorovitsj.

– Det er ikke riktig øyeblikk å minnes den politiske undertrykkelsen. Nå må en i stedet berolige folk og søke konsensus, ikke oppildne folk, sier kona, Lena Vasiljevna.

– Krigen er barbari

Memorials Jan Ratsjinskij tilhører mindretallet som er uttrykte motstandere av krigen.

– Det er barbari, det som nå foregår i Ukraina. Det er ikke folkemord, slik det var med nazistene. Men det dreier seg om å undertrykke et folks rett til å eksistere.

Det er straffbart med opptil 15 års fengsel å spre «falsk informasjon» om Russlands væpnede styrker og det myndighetene kaller «spesialoperasjonen» i Ukraina.

Men det er ikke tvil om hva Ratsjinskij mener.

– Er det mulig å forsvare politiske fanger i Russland uten å risikere selv å bli stemplet og kanskje fengslet?

– Ja, det finnes advokater og aktivister som hjelper innsatte. Vi har ikke det omfanget av undertrykking som vi hadde i Sovjet-perioden, sier fredsprisvinnerens talsmann.

Memorial var fra starten en samling likestilte organisasjoner under én paraply. Mange av dem fortsetter å eksistere rundt om i landet.

Men risikabelt er det. For myndighetene har vide fullmakter til å slå ned på folk uten noen form for rettslig behandling.

– Og vi er oppløst. Det internasjonale Memorial står ikke engang i foretaksregisteret. Vi kan ikke lønne ansatte, sier Ratsjinskij.

Men huset har de fortsatt. Ifølge Ratsjinskij har de loven på sin side når de ønsker å gi eiendommen til en organisasjon som «jobber for samme formål».

Staten er ikke enig og vil konfiskere eiendommen. Og «staten», det er Putin og de han foretrekker å styre sammen med.

• Les mer: Memorial: – Nobels fredspris er ingen tryggingsgaranti
• Les også: Russland: Kan man slette folks vonde minner?