– Fredsprisen øker presset på å levere

Etiopias statsminister Abiy Ahmed vedgår at fredsprisen ikke bare gjør arbeidet hans enklere.

Vinner av Nobels fredspris 2019, Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali sammen med statsminister Erna Solberg.

Etiopia og Norges statsministre møtte pressen dagen etter utdelingen av Nobels fredspris.

Fredsprisvinneren startet den siste dagen i Oslo med å spise frokost med statsminister Erna Solberg (H). Etter at kaffe og croissant var fortært, møtte de to statsministrene pressen til et kort treff.

På NRKs spørsmål om tildelingen av fredsprisen gjør det enklere eller vanskeligere for ham, svarer fredsprisvinneren:

– Begge deler. Fredsprisen gir mot til å fortsette, og det er godt å bli anerkjent. Men den øker også presset på å levere. Det kan føles litt vanskelig å bli tillagt ansvaret Nobels fredspris gir, innrømmet Abiy Ahmed (43).

Han vet at fallhøyden blir større med en Nobels fredspris i baklomma, skulle han mislykkes.

Modernisering på mange fronter

Abiy har satt i verk et stort moderniseringsprosjekt siden han overtok som statsminister i hjemlandet i april 2018.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed signerer i gjesteboken i statsministerboligen før frokostmøte med statsminister Erna Solberg.

Abiy Ahmed signerer i gjesteboken i statsministerboligen før frokostmøte med Erna Solberg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

I løpet av sine første 100 dager inngikk han en fredsavtale med Eritrea som gjorde slutt på en nær 30 år lang krigstilstand mellom de to nabolandene. Han slapp også løs flere tusen politiske fanger, opphevet forbudet mot politiske partier og har lovet frie og demokratiske valg.

Målet er å bygge et demokratisk og rikt Etiopia, hvor nasjonens interesse settes først. Landet har over 80 registrerte folkegrupper og er delt inn i regioner basert på etnisitet.

Akkurat nå utspiller det seg en blodig maktkamp mellom ulike folkegrupper og tidligere allierte, da ikke alle deler Abiys ambisjoner. Og eksperter som følger Etiopia tett, er usikre på hvordan det hele vil ende.

Flere har av samme grunn ment at tildelingen av fredsprisen kommer for tidlig. At det hadde vært naturlig å vente til det planlagte valget til neste år hadde blitt avholdt.

Statsminister Erna Solberg og Etiopias statsminister Abiy Ahmed møttes til frokost i statsministerboligen.

STATSMINISTER-MØTE: Fredsprisvinneren, Etiopias statsminister Abiy Ahmed, møtte sin norske kollega, statsminister Erna Solberg, dagen etter at han mottok Nobels fredspris for 2019.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Høyest økonomisk vekst – vil fortsette liberaliseringen

– Mitt håp er at hvis man investerer i fred, så vil utvikling og velstand også komme, sier Abiy.

Økonomi var derfor et sentralt tema under frokostpraten mellom Abiy og Solberg.

– Norge og Etiopia har allerede et utstrakt samarbeid, men vårt mål er at dette kan øke. Jeg har lovet at Norge vil støtte oppunder demokratibyggingen, klimatiltak, handel og investeringer. Norge skal være en konstruktiv samarbeidspartner i den store endringen som Etiopia gjennomgår nå, sa Erna Solberg.

Etiopia, som er Afrikas nest mest folkerike land med rundt 100 millioner innbyggere, har de siste 15 årene hatt Afrikas høyeste økonomiske vekst og rask reduksjon av fattigdom, skriver Bistandsaktuelt.

Statsminister Erna Solberg mottok årets fredsprisvinner, Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali, til frokost i statsministerboligen.

ØKONOMI TIL FROKOST: Økonomi var et sentralt tema under frokostmøtet mellom statsministrene. Også utenriksminister Ine Eriksen Søreide og Etiopias fredsminister Muferihat Kamil deltok på møtet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Likevel mener Abiy Ahmed at det trengs mer. Og han ser gjerne at norske selskaper kan komme til landet og delta i utviklingen.

– Vi ser til den norske, private, økonomiske sektoren når det gjelder å skape et forretningsvennlig investeringsklima. Og vi vil invitere selskaper til å delta i denne utviklingen, til felles nytte, sier Abiy Ahmed.

Han trekker frem nøkkelsektorer som industri, gruvedrift, landbruk og turisme.

Etiopiske myndigheter har tatt flere grep for å liberalisere landets økonomi, som har vært svært statlig dominert, som for eksempel delprivatisering av statsforetak.

Regjeringen vil blant annet privatisere det statseide teleselskapet Ethio Telecom, som har monopol i landet.

I sommer vedtok også det etiopiske parlamentet en lov som tillater at etiopiere som bor i andre land, kan investere, kjøpe aksjer og etablere utlånsselskaper i Etiopia.

Følg nobeldagene i NRKs Nyhetssenter:

SISTE NYTT

Siste nytt