I dag får Abiy Ahmed Nobels fredspris – samtidig vokser problemene i Etiopia

Demonstranter brenner boka hans, innbyggerne opplever mer usikkerhet enn på mange år, og nær 100 mennesker ble drept i protest mot regjeringen.

Motstandere av Abiy Ahmed viser sin støtte til hans tidligere allierte Jawar Mohammed.
Foto: Stringer / AFP

Ifølge Etiopia-eksperter er bakteppet økende uro og en ustabil situasjon når Etiopias statsminister Abiy Ahmed mottar Nobels fredspris i Oslo rådhus i dag.

– Han fikk fredsprisen på bakgrunn av det han gjorde i 2018: Fredsavtalen med Eritrea, og at han satte i gang demokratiske reformer i Etiopia. Men i år er situasjonen blitt verre, sier Jon Harald Sande Lie, seniorforsker ved Nupi.

– Det er en fredsavtale, og ikke en fredsprosess, med Eritrea, og grensen mellom de to landene er stengt igjen. I Etiopia er det nye konflikter og spenninger. Situasjonen er enormt ustabil. Det kan gå begge veier.

– En grufull og brutal voldsbølge

I tiden som er gått fra Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen i midten av oktober kunngjorde at Abiy Ahmed er årets fredsprisvinner, har spenningene økt ytterligere.

Knappe to uker etter at han ble tildelt fredsprisen, brøt volden ut i den etiopiske hovedstaden Addis Abeba og i store deler av Oromia-regionen, som er Abiys hjem-region.

Bakgrunnen var at en av hans tidligere støttespillere, Jawar Mohammed, anklaget regjeringen for å ha sørget for å fjerne sikkerhetsvaktene fra hjemmet hans, for på den måten å legge til rette for et mulig attentat mot ham.

Myndighetene har avvist anklagene, men gnisten var allerede tent: Det brøt ut store protester mot regjeringen og til støtte for Jawar, som er gått fra å være støttespiller til å bli en av de fremste Abiy-kritikerne.

Konflikten mellom de tidligere allierte, Jawar Mohammed (på bildet) og Abiy Ahmed, har ført til en spent situasjon i Etiopia.

Foto: Stringer / AFP

I dagene som fulgte, ble minst 86 mennesker drept, ifølge Abiy selv, skriver Al Jazeera.

– Det var en grufull og brutal voldsbølge i løpet av noen få dager, særlig i statsministerens egen delstat. Det utviklet seg til regelrette lynsjinger, sier Kjetil Tronvoll, professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole.

BBC skriver at flere av demonstrantene i sinne brente Abiy Ahmeds bok, som tar for seg hans visjoner for Etiopia og hans politiske filosofi, som ble lansert på samme tid.

Ahmed

– Mer usikkerhet nå enn folk har opplevd på mange år

Samtidig som Abiy Ahmed er blitt hyllet internasjonalt for reformene han har iverksatt i hjemlandet, har han fått kritikk for å ikke vise evne eller vilje til å slå ned på de store etniske konfliktene, hvor folkegrupper slåss mot hverandre.

Etiopia er et av landene i verden med flest internt fordrevne. Den økende etniske volden har ført til at nær 3,5 millioner mennesker er drevet på intern flukt i løpet av de to siste årene, viser ferske tall.

Doktorgradsstipendiat Frida Bjørneseth ved Nupi kom før helgen tilbake fra feltarbeid i Etiopia.

– Jeg opplever – også i samtale med andre – at det er en periode nå hvor det er mer usikkerhet enn folk har opplevd på mange år, sier hun.

– Det har vært inflasjon som har påvirket økonomien, folk har dårligere råd, og det er en stor andel unge i befolkningen som sliter med å få arbeid og med å bli sett av dem som styrer landet. Mange av disse unge lar seg mobilisere på andre områder, og det har blant annet vært flere voldelige sammenstøt på regionale universiteter rundt om i landet.

Opprørspoliti ble i september 2018 er sendt ut for å kontrollere en folkemengde i Addis Ababa, etter protester mot etniskbasert vold.

Soldater og opprørspoliti er flere ganger blitt sendt ut for å roe ned protester, hvor etnisk basert vold og konflikter har krevd liv og folk krever handling fra myndighetene.

Foto: Mulugeta Ayene / AP

Hun beskriver situasjonen i Etiopia nå som svært polarisert, hvor mange står langt fra hverandre når det gjelder hva de mener bør skje fremover, og hvem de har tillit til.

– Håpet og entusiasmen som mange hadde knyttet til Abiy Ahmed i 2018, har blitt betydelig svekket. Mange heier fortsatt på Abiy, kanskje vel så mye fordi de heier på «håpet», men det er nok mange færre nå som har den uhemmede entusiasmen man så i fjor, sier Bjørneseth.

Turbulente år

De siste fire årene har vært svært turbulente i det afrikanske landet. Det som startet som motstand mot en plan om å utvide området til hovedstaden Addis Abeba, hvor folk i den omliggende regionen protesterte, endte i voldsomme demonstrasjoner mot regjeringen.

Sikkerhetsstyrkene svarte med utstrakt bruk av makt for å slå ned på demonstrantene.

Statsminister Hailemariam Desalegn erklærte til slutt unntakstilstand. I februar 2018 valgte han å gå av, i et forsøk på å skape ro. Han mente landet trengte reformer og Abiy Ahmed, som var forsknings- og teknologiminister, ble valgt til ny statsminister.

Håpet var at Abiy, som ble den første lederen fra den største folkegruppen oromo, skulle sikre stabiliet.

EPRDF, som står for Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front, har styrt Etiopia siden 1991, etter at den styrtet den fryktede venstreorienterte militærjuntaen som hadde hatt makten siden midt på 1970-tallet.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali signerer protokollen på Nobelinstituttet.

Abiy Ahmed signerer gjesteboken på Det norske nobelinstituttet, dagen før utdelingen, som tegn på at han tar imot Nobels fredspris.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Mener Abiy svikter velgerne med nytt parti

Analytikere peker på det store dilemmaet for Abiy Ahmed. Hvordan løsne kontrollen uten å miste kontrollen?

Valget i 2005 regnes som det siste hvor det var reell konkurranse, og opposisjonspartier gjorde det da sterkt. Det alle spør seg om, er hvordan det kommende valget, som er lovet holdt i mai 2020, vil ende.

Forbudet mot politiske partier er opphevet, politiske fanger er sluppet fri og opposisjonspolitikere som var i eksil er ønsket velkommen tilbake. Kvinner er satt inn i flere av landets høyeste posisjoner og det er lovet økonomiske reformer, for å skape vekst og arbeidsplasser.

Vil reformene gagne statsministeren og hans allierte? Eller vil de føre til fremgang for motstanderne og maktskifte?

Boken til Etiopias statsminister Abiy Ahmed med tittelen "Medemer" ble lansert 19. oktober 2019.

Boken til Etiopias statsminister Abiy Ahmed med tittelen «Medemer» ble lansert 19. oktober 2019 og har skapt store kontroverser. Mange – ikke minst hans egne – føler seg sviktet når han snakker om at nasjonens interesse må settes først.

Foto: Mulugeta Ayene / AP

EPRDF har bestått av fire partier med ulike etniske profiler, og en ideologi som har understreket Etiopias etniske mangfold og medbestemmelse. Landets ni regionale stater er i utgangspunktet basert på etnisitet.

I forsøket på å gjøre EPRDF attraktiv i en ny demokratisk fremtid, er koalisjonen blitt omdannet til ett parti, med navnet Velstandspartiet. Visjonen er et mer enhetlig Etiopia.

Utfordringen er at kun tre av de fire partiene som utgjorde den demokratiske fronten maktet å bli enige om partidannelsen. Den sterkeste gruppen som springer ut fra tigrayan-folket, har valgt å stå utenfor og blir et opposisjonsparti.

– Folket ønsker seg større grad av reell etnisk autonomi, i motsetning ett enhetlig, stort parti i Addis Abeba.

– Kritikken mot reorganiseringen av partiet kommer også fra Abiys egen midte: Hans egen partileder sier at dette er prematurt, og at en slik Etiopia-politikk ikke er det de lovet velgerne som brakte dem til makten, sier Tronvoll.

Valget blir lakmustesten

Gnisningen mellom de ulike folkeslagene og de etnisk basert regionalstatene, er i ferd med å skape det mange betegner som en farlig situasjon for Etiopia. Hvis situasjonen forverrer seg, er det et spørsmål om valget til våren kan holdes.

Tronvoll mener fredsprisen til Abiy Ahmed var velbegrunnet ut fra det han gjorde i fjor.

– Nobelkomiteen har selv sagt at det å gi prisen til en pågående prosess, er en risikosport. Det er for tidlig å konkludere, men det vi har sett at har skjedd i år, kan kanskje tyde på at denne fredsprisen blir husket nettopp som en risikopris som ikke greide å oppfylle den begrunnelsen komiteen ga.

Nobelprisvinneren Abiy Ahmed gjenkjente NRK-journalist Anders Tvegård da han ankom Oslo lufthavn.

Nobelprisvinneren Abiy Ahmed gjenkjente NRK-journalist Anders Tvegård da han ankom Oslo lufthavn mandag ettermiddag.

SISTE NYTT

Siste nytt