– Jeg har sett brødre slakte brødre på slagmarken

– Krig er selve eksemplifiseringen av helvete på jord for alle som er involvert. Jeg vet det, for jeg har vært der og kommet tilbake, sa fredsprisvinner Abiy Ahmed i sin tale under fredsprisseremonien i Oslo rådhus i dag.

• Vil du ha ukesbrevet til Urix? Klikk her

– Jeg har sett brødre slakte sine brødre på slagmarken. Jeg har sett eldre menn, kvinner og barn skjelve av frykt under den dødelige skuren av kuler og granater.

– ​​​​​ Jeg var ikke bare en av dem som kjempet i krigen. Jeg var også vitne til krigens råskap, og til hva den kan gjøre med folk. Krig skaper bitre menn. Hjerteløse og barbariske menn, sa Abiy Ahmed.

– Krig er aldri noe pent syn

Den etiopiske statsministeren som nå har en demokratisk reformagenda, har bakgrunn fra landets militære og etterretningstjenesten. Knapt 15 år gammel sluttet Abiy seg til Etiopias forsvar, hvor han etter hvert steg til graden som oberstløytnant.

Den tidligere soldaten understreket at krig aldri er noe pent syn.

– Det finnes dem som aldri har opplevd krig, men som glorifiserer og romantiserer den. De har ikke sett frykten, de har ikke sett utmattelsen, de har ikke sett ødeleggelsen og motløsheten og de har heller ikke følt krigens sorgfulle tomhet når blodbadet er over, sa den tidligere soldaten.

Han fortalte hvordan den 30 år lange krigen mellom Etiopia og Eritrea, som han selv kjempet i, har revet i stykker familier og naboskap. Smadret lokalsamfunn og ødelagt lokale og nasjonale økonomier. Skapt fattigdom og flyktninger.

Prisvinneren la ikke skjul på at utfordringene står i kø, også innenfor landets grenser hvor maktkamp og splittelse mellom landets mange folkegrupper nå utspiller seg for åpen scene. Ikke alle deler demokratiseringsiveren til stasministeren eller visjonen om et mer enhetlig Etiopia.

Abiy valgte å dele et afrikansk ordtak med salen:

– Yoo ollaan nagayaan bule, nagaan bulanni. Det betyr «Hvis du vil ha en fredelig natt må også naboen din få en fredelig natt.»

Glemte å gi ham prisen

Årets fredsprisvinner var nær ved å gå på talerstolen for å holde sin takketale – uten å ha blitt tildelt den nobelpregede gullmedaljen og diplomet slik kutyme tilsier.

Før Abiy Ahmed holdt sin tale, forklarte Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, hvorfor Abiy var årets utvalgte.

Etter at Reiss-Andersen hadde høstet applaus for begrunnelsen, satte hun seg på plassen sin på podiet ved siden av fredsprisvinneren, før hun plutselig kom på et viktig punkt på programmet hun hadde glemt.

– Herr statsminister, jeg snakket meg bort, jeg er her for å gi deg en pris, sa Nobelkomiteens leder leende da hun kom seg bort til talerstolen igjen – og vakte stor latter i salen.

En smilende fredsprisvinner kunne dermed ta imot fredsprisdiplomet og medaljen – det synlige beviset på at han er vinneren av Nobels fredspris 2019.

Reiss-Andersen spøkte selv med forglemmelsen da hun hilste på kong Harald ved avslutning av seremonien.

– Det var godt at han fikk prisen da, ikke sant, sa komitéleder til kongen.

Satte i gang fra dag én

Nobelkomiteen vektla tre områder som grunnlag for årets fredspristildeling:

• Den avgjørende rollen for å skape fred mellom Eritrea og Etiopia
• Innsatsen for å bygge opp demokratiet i Etiopia ved å styrke borgernes rettigheter og utvikle landets institusjoner
• Engasjement utenfor Etiopia, med å bidra til freds- og forsoningsprosesser i den østlige og nordøstlige delen av Afrika.

Abiy Ahmed hadde knapt satt i statsministerstolen før han startet forsoningsarbeidet med nabolandet Eritrea. De to landene hadde vært i krig siden 1998. Fra 2002 hersket en såkalt fiendtlig stillstand: ingen direkte krigshandlinger, men heller ingen fred. Og med null kontakt mellom de to naboene.

Berit Reiss-Andersen beskrev statsminister Abiy som «en øyeblikkets mann», som tok tak i den fastlåste situasjonen.

– Du tok initiativ til og var hovedarkitekten bak de vellykkede fredsforhandlingene med Eritrea, sa Reiss-Andersen, men la til at uten Eritreas president Isaias Afwerki, som sluttet seg, hadde fred ikke vært mulig.

Også fredsprisvinneren takket Afwerki, for at han tok imot den utstrakte hånden.

Men etter at gledeshåndtrykkene var unnagjort, fredsavtalen underskrevet og grensene åpnet sommeren og høsten 2018, har fredsprosessen gått i stå.

– For tiden ser det ut til at arbeidet står i stampe. Nobelkomiteen håper at det dere tidligere har oppnådd, kombinert med den store oppmuntringen som fredsprisen utgjør, vil anspore partene til å fortsette arbeidet, sa Reiss-Andersen.

Mye å gjøre på hjemmebane

Reiss-Andersen trakk frem hva prisvinneren har gjort innenfor landets grenser etter at han tok over som statsminister i april 2018 :

• Tusenvis av politiske fanger er gitt amnesti, som en erkjennelse av at opposisjonen inngår som et sentralt element i et sunt politisk miljø
• Forståelsen av at ytringsfrihet er en av demokratiets hjørnesteiner, som førte til at den offentlige sensuren er avviklet og det er åpnet for utvikling av en fri og uavhengig presse
• Styrking av sivilsamfunnet ved å ta et klart standpunkt mot korrupsjon og bestikkelser i offentlig sektor
• Forpliktelsen om å holde frie og demokratiske valg, som er en forutsetning for et ekte demokrati

Reiss-Andersen la også vekt på at Abiy Ahmed har utnevnt en rekke kvinner, både til poster i regjeringen og til landets høyeste embeter. Både landets president og høyesterettsjustitiarius er nå kvinner.

– Som kvinne vil jeg si at det var et klokt valg, sa Reiss-Andersen til småhumring fra publikum.

– Vi kommer alle fra Etiopia

Nobelkomiteen trakk også frem rollen som den etiopiske statsministeren spiller i regionen. Han har engasjert seg i konflikter i og mellom naobland som Sudan, Sør-Sudan, Djibouti, Kenya og Somalia.

– Det sies at det sjelden kommer gode nyheter fra Afrikas horn. Men historisk sett har det faktisk kommet gode nyheter fra Afrika.

– Etiopia er menneskehetens vugge. De aller første homo sapiens emigrerte fra Etiopia. I så måte kan vi si at vi er alle etiopiere, sier Reiss-Andersen, og det brøt ut latter og applaus både fra fredsprisvinneren selv og resten av salen.

Følg utdelingsdagen i NRKs Nyhetssenter:

Resten er opp til etiopierne

Nobelkomiteens beslutning om å tildele Abiy Ahmed årets fredspris har møtt skepsis og kritikk. Mange mener prisen kommer for tidlig.

• Les også: Nobelhistorikere: Dette er de mest mislykkede fredsprisene til statsledere

Til våren er det lovet frie valg i Etiopia, og det er ikke sikkert at Abiy og hans parti vil vinne og bevare makten.

– Da vi anerkjente ditt arbeid ved å tildele deg Nobels fredspris, tok vi ikke stilling til hvordan, eller hvorvidt du skal lede det etiopiske folk i fremtiden. Det er befolkningen i Etiopia som ene og alene må bestemme hvem som skal lede landet og ut fra hvilket politisk program.

– Vår tildeling baserer seg på Alfred Nobels testament, og vi mener at dine bestrebelser er helt i tråd med ånden i hans testament. Det er din samlede innsats som har overbevist oss om at nettopp du, statsminister Abiy, er den som har gjort mest for freden i året som gikk, sa Reiss-Andersen.