Derfor bør vi bry oss om parlamentsvalget i Frankrike

Det er tre spørsmål.

• Kan president Emmanuel Macron sikre seg et styringsgrunnlag?
• Vil Nasjonal Front denne gang kunne få et gjennombrudd og en gruppe i parlamentet?
• Vil de to store tradisjonelle partiene i Frankrike klare å vinne tilbake noe av det de tapte i presidentvalget?

Og hvorfor er disse tre spørsmålene viktig? Ganske enkelt fordi EUs fremtid og Europas kurs videre er hengslet på Macrons suksess eller mangel på suksess.

En kandidat skal ha rent rent flertall

Det franske prarlamentsvalget går over to omganger. Det er kun i noen få valgkretser en kandidat får mer en 50 prosent av stemmene etter første omgang.

Da står det oftest igjen to kandidater i hver valgkrets. En av kandidatene vil da få mer enn femti prosent og et rent flertall i siste og avgjørende runde.

Et demokratisk problem?

I alle valg fra kommunevalg til presidentvalg har dette systemet virket mot Nasjonal Front. Partiet til Marine Le Pen er ofte sterkt mislikt utenfor partiets kjerne av velgere.

Dersom Nasjonal Fronts kandidat gikk videre til andre omgang har konservative velgere stemt sosialistisk og sosialistiske velgere stemt konservativt for å holde det ytre høyre unna posisjoner.

Det er dette som har blitt kalt «den republikanske front».

Kun i de valgkretsene hvor de ligger tett opp til femtiprosent allerede i første runde har Nasjonal Fronts kandidater historisk hatt noen reell sjans til å vinne andre runde.

Et spørsmål er om dette prinsippet om et rent flertall er et pluss for effektivt styre eller et demokratisk problem. I 2017 vil det kunne bety at 18–20 prosent av alle franske velgere ikke føler at de er representert i landets nasjonalforsamling.

Det andre spørsmålet er om dette i ferd med å endre seg.

Kan Marine Le Pens arbeid med å av-demonisere eller normalisere partiet nå få en effekt? Kan Nasjonal Front i andre valgomgang noen steder kan klare å hente velgere fra EU-skeptikere og elite-skeptikere på venstreside? Kan de i andre mer konservative kretser hente velgere fra ytterst til høyre i det konservative partiet, Republikanerne?

I så fall vil partiet få en vesentlig større representasjon i et parlament hvor Nasjonal Front i 2012 kun fikk inn to representanter.

Ikke kaos og rot likevel

Det var mange som spådde at en seier i presidentvalget til Emmanuel Macron ville føre til kaos. Parlamentsvalget ville mest sannsynlig gi han en nasjonalforsamling uten noe klart flertall.

Det ville kanskje tvinge han til å styre Frankrike sammen med en regjering som delvis stod i opposisjon til han, og tvinge han til å hente stemmer på tvers av det politiske spektret.

Det ville bli mange kompromiss, mange nederlag og mye rot. Spådommen skal vi tro på snittet av meningsmålinger før valget kan være helt feil.

Knallmåling for Macron: Kan gå mot største seier på flere tiår

Hvem ligger best an?

Disse målingene viser at Macrons ett år gamle bevegelse La Republique En Marche kan få rent flertall.

Altså at den sensasjonelle seieren i presidentvalget får en kanskje enda mer sensasjonell oppfølger ved at partiet som ikke engang egentlig er et parti, La Republique, En Marche, blir Frankrikes største parti.

Om Macron ikke skulle lykkes å få rent flertall vil det uansett være en delseier å få inn en stor gruppe i parlamentet.

De konservative, Republikanerne, er det av de to gamle partiene som ligger best an på målinger akkurat nå. I spørsmål om reformer i arbeidslivet og økonomisk politikk har de sagt de vil være en konstruktiv partner for Macron.

Sosialistpartiet, som i Frankrike tilsvarer Arbeiderpartiet i Norge, har dreid til venstre, men årelates i alle retninger. Deres velgere går lengst til høyre, til sentrum eller enda lenger til venstre.

Sosialistene har ikke bare mistet store velgergrupper, men også sentrale politikere til En Marche. I tillegg er det mange venstresidevelgere som misliker sterkt det de opplever som mangel på disiplin i samfunnet, og et sosialt forfall som har gått fra Sosialistpartiet til Nasjonal Front.

Det viktige 15-tallet

Nasjonal Front håper å få inn minst 15 kandidater. Da vil de etter fransk lov formelt bli regnet som en partigruppe i parlamentet, og ha rett på økonomisk støtte samt viktige komitéverv.

De andre som håper på et tilsvarende gjennombrudd er Jean-Luc Mélenchon og hans partibevegelse «Det ikke underdanige Frankrike».

Det vil være et nederlag for både Melenchon og Len Pen om de ikke klarer dette. Det vil være en lettelse for alle de andre partilederne.

Hva er nytt siden presidentvalget?

Emmanuel Macron utnevnte sin første regjering med den konservative viseordføreren fra Le Havre, Edouard Philippe til statsminister.

En Marche har skiftet navn til La Republique, En Marche.

De konservative, Les Republicans, har valgt François Baroin til å lede dem igjennom parlamentsvalget etter at deres presidentkandidat François Fillon gikk på dobbeltsmell. Først for alvorlige anklager om misbruk av offentlige midler, deretter som en følge av anklagene en skuffende 3. plass i kappløpet om presidentmakten.

François Fillon: – Jeg har ingenting å skjule

Ytre venstres lederfigur, Jean-Luc Mélenchon har gjort Marseille til sin base for å etablere seg selv og sin bevegelse som ny kraft i fransk politikk. Melenchon forsøker å bli valgt til parlamentet fra havnebyen ved Middelhavet. Det er også her hans bevegelse vil holde valgvake.

Nasjonal Front har diskutert, men foreløpig valgte å ikke skifte navn. I stedet har de mistet et viktig navn. Marion Le Pen. Niesen til partileder Marine Le Pen har vært ett av partiets kun to parlamentsmedlemmer og det yngste parlamentsmedlemmet i Frankrikes historie.

Rett etter at tante Marine tape presidentvalget gjorde Marion klart at hun ikke ville stille til gjenvalg. Det har vært uenigheter i familien og partiet om strategi og vei valg før valgene denne våren.

Konsekvenser

En majoritet til La Republique, En Marche, vil gi Emmanuel Macron det styringsgrunnlaget han trenger for å sette sin økonomiske politikk ut i livet.

Det vil også bety kanskje opptil 200 nye representanter i nasjonalforsamlingen uten storpolitisk erfaring. La Republique, En Marche bestemte tidlig at halvparten av deres kandidater skulle være uprøvde fjes i rikspolitikken.

Blant kandidatene er en kvinnelig tyrefekter, et matttgeni, og mange entreprenører.

I seg selv en forpliktelse til fornyelse og et bilde av det bevegelsen ønsker å stå for: En økt satsing på grønn teknologi, kunnskap, gründervirksomhet. I tillegg kommer en meget omstridt og følsom endring av Frankrikes arbeidsmiljølov. Det hele vil skje innenfor et rammeverk av europeisk samarbeid. Altså EU.

Lykkes politikken vil den skape økonomiske vekst i Frankrike og gj inspirasjon til pro-EU krefter i andre viktig europeiske land. Det vil gjøre Frankrike til en sterkere aktør i EU. Det kan gjøre Euroen til en mer solid valuta og også styrke samarbeidet i EU på flere områder.

EU har alt å vinne og mye å tape

Det viktigste er at en suksess for Macron og La Republique, En Marche vil være en enorm inspirasjon for liberale og EU-vennlige partier på tvers av hele Europa. Alle disse er partier midt i, litt til høyre eller litt venstre for sentrum.

En suksess kan også føre til at flere unge europeiske politikere inspirert av Macrons ungdom vil får et tidligere gjennombrudd enn det de ellers ville fått.

Lykkes ikke Macron vil effekten bli det motsatte. Opplever et økende antall franskmenn at deres liv ikke bli bedre vil skepsisen til EU styrkes. Det vil gi ytterkantene av fransk politikk og særlig Nasjonal Front en sterk motivasjon til å trappe opp sine angrep på Brussel. Et havari for Macron i Paris vil også være en enorm inspirasjon for anti-EU partier i alle EUs medlemsland.

Det er ganske enkelt sier mange journaliser, statsvitere, politikere og helt alminnelig franskmenn.

Lykkes ikke Emmanuel Macron og det i stedet blir nye år med smalhans så heter Frankrikes president i 2022, Marine Le Pen.