Forskere om Syria-krigen: Slik kan det ta slutt

– Mange sier det kun finnes diplomatiske og politiske løsninger, ikke militære. Sannheten er tvert om. I sånne konflikter kommer alle politiske og diplomatiske løsninger som en konsekvens av den militære realiteten. Det er viktig å forstå, sier Jo Jakobsen, professor på Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.

Han tror at Assad-regimet vil vinne tilbake Idlib og noen opprørskontrollerte områder i sør, før de vil komme til forhandlingsbordet.

– Den primære kjernen borgerkrigen, den vinner Assad, sier Jakobsen.

Seniorforsker Sverre Lodgaard på NUPI er enig i dette.

– Det ser ut til at Syrias framtid blir avgjort mellom de som deltok i forhandlinger i Astana; Russland, Tyrkia, Iran og regimet i Damaskus, sier Lodgaard.

• LES OGSÅ: Dette er aktørene som avgjør krigen i Syria

Begrenset angrep fra USA

Natt til lørdag norsk tid i forrige uke angrep USA, Frankrike og Storbritannia tre steder i Syria.

Dette var en reaksjon på det landene mener var et gassangrep fra syriske styrker mot opprørsområder en uke tidligere.

Hadde angrepet vært større, med fare for å drepe russere, kunne konflikten blitt langt mer alvorlig.

• LES OGSÅ: Veien mot mulig storkrig

– Assad tjent med fortsatt krigføring

Det begrensede angrepet i Syria var et signal om at Vesten ikke ønsker å gå tungt inn i krigen.

Flere alternativer ble vurdert. Når de valgte den mildeste, er konsekvensen at Assad kan fortsette, mener Jakobsen.

– Assad er på lang sikt tjent med å fortsette denne brutale krigføringa. Til slutt vil de ha erobra det aller meste av Syria, da vil man kunne gå inn i en politisk situasjon og forhandling. Men det gjelder å være sterkest mulig i forhandlingene, og det betyr å ha det militære overtaket. Det er også grunnen til at Assad, Russland og Iran fortsetter, og kommer til å fortsette, for de ikke møter annen motstand enn opprørsbevegelsen som ikke gir seg, sier Jakobsen.

– Mini-verdenskrig

Jakobsen beskriver Syria som en mini-verdenskrig.

Mange land har interesser, men hoveddelen av krigen er Assad-regimet med støtte fra Russland og Iran, mot diverse opprørsgrupper.

– Assad-regimet har seira konsekvent nå i mange måneder, og da er det ingen grunn til å stoppe. De regner med at de kommer til å seire i Idlib. Det er ingen grunn fra deres perspektiv til å stoppe. I sånne kriger kommer du til slutt til et punkt hvor partene enten er utslitt av krigen, eller der den ene har vunnet så mye at den egentlig er fornøyd.

To alternativer for USA

Lodgaard ser to alternativer for USA etter angrepet:

– Den ene er at USA blir stående i Syria, og for det fins det tre motiver: En fortsatt kamp mot IS, demme opp for Iran og at fordelen ved å ha et fotfeste i landet når man kommer til forhandlingsbordet.

– Det andre alternativet er at USA trekker seg ut. Det var det Trump lovet i valgkampen, og det tror jeg er det mest sannsynlige. USA vil ikke bruke penger på å gjenoppbygge Syria, sier Lodgaard.

Russlands prosjekt

Om USA trekker seg ut, får Russland en enda sterkere posisjon.

Seniorforsker Julie Wilhelmsen sier Russlands prosjekt er å holde den syriske staten sammen.

– Russlands prosjekt i Syria har vært å ramme internasjonal terrorisme, og sette en presedens for at Vesten ikke kan drive intervensjonspolitikk og fjerne ledere i suverene stater, sier NUPI-forskeren.

Hun peker på at Russland har ønsket å nedkjempe den mangslungne opposisjonen militært, og parallelt få til en forhandlet løsning.

En løsning der den syriske statens grenser bevares.

– Det spiller ikke så stor rolle for Russland om Assad blir sittende eller ikke, men ledelsen i Syria skal ikke fjernes med makt utenfra, sier Wilhelmsen.

To scenarioer

Wilhelmsen mener et scenario er at Russland får til prosjektet med å holde den syriske staten sammen, men at dette er svært vanskelig fordi det er så mange regionale stormakter involvert som ikke nødvendigvis har dette som førsteprioritet.

– Det andre, dystre, scenarioet er at det lille samarbeidet vi har sett mellom USA og Russland rakner totalt, noe som nesten skjedde etter gassangrepet, og at du får en stedfortrederkrig mellom USA og Russland i Syria, sier Wilhelmsen.

Seniorforskeren påpeker at det var avgjørende at partene snakket sammen før helgens angrep i Syria.

– Vestmaktene gjorde det klart at de ikke var ute etter regimeendring, noe som førte til at Russland gikk et par steg tilbake, sier hun.